Valgvinner: Strengere innvandringspolitikk. Slik kan fire store partier stramme inn

Vårt Land har gjennomgått Høyre, Ap, Sps og Frps utkast til partiprogrammer for neste periode. Uansett om regjeringen ledes av Høyre eller Ap, kan «valgvinneren» bli strengere innvandringspolitikk.

• Høyre gjør nå midlertidig opphold for flyktninger til hovedregel og går for en serie innstramminger. Merkelappen «rettferdig» er skrotet fra asyl- og flyktningpolitikken.
• Ap lanserer milliardpott til flyktninghjelp, men vil vektlegge kvoteflyktninger fremfor asylsøkere ved grensen. Noen rettigheter til familiegjenforening skal begrenses.

På ytre kant spisser Frp streng profil. Sp lanserer sin programvri: Endringer om flyktning- og innvandringspolitikk bør skje gjennom forlik, «som et resultat av brede politiske løsninger». Men i slike forlik vil de da møte andre store partier – med strengere profil.

– Det politiske landskapet beveger seg i en retning av en strammere politikk. Det har skjedd i naboland, som Danmark, og det kan være en mildere versjon av en slik konsensus vi ser i Norge, påpeker valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning.

[ Det kan bli ungdoms-boom på Stortinget. Her er de nye fjesene ]

Tøffere oppgaver for asyl-aktivister

Streng norsk asylpolitikk har i denne stortingsperioden kollidert med engasjement fra aktivister, kirkelig hold og ideelle organisasjoner: Foran Stortinget har eksempelvis Moria-aktivister demonstrert for å hente flere barn fra elendighet i greske leire. Men i neste periode kan også engasjerte og brennende sjeler møte tøffere tider.

For styringspartiene kan ha med seg strengere politikk når regjeringsplattform skal forhandles. «Kjøttvekta» - valgresultat - teller, selv om små og mer liberale partier som Venstre/KrF eller SV/MDG kan bremse og kreve sitt i rundene.

– Når politikken flyttes, kan det også mobilisere velgere til partier med en mer liberal holdning. Men de kan få en tyngre jobb med å få gjennomslag når de store beveger seg i restriktiv retning, sier valgforsker Bergh.

Finner seg allierte – på motsatt side

Og skulle eksempelvis Ap og Sp – eller Høyre og Frp – danne mindretallsregjering, vil de kunne samle flertall for strengere enkeltforslag fra sine likesinnede med motsatt politisk farge. Flyktning-opposisjonen kan risikere å havne på utsiden – og bli nedstemt.

Valgforsker Bergh mener en dreining mot en strengere flyktning- og asylpolitikk i de store partiene ikke nødvendigvis kommer fordi velgerne krever det.

– Undersøkelser har vist at velgere har beveget seg i mer liberal retning over tid. Derfor er det litt paradoksalt at konsensus blant partiene synes å gå i en strengere retning.

Det er litt paradoksalt at konsensus blant partiene synes å gå i en strengere retning.

—  Johannes Bergh, valgforsker

---

Strid om flyktningpolitikk:

• På Vårt Lands siste meningsmåling før årsskiftet samlet Ap, Høyre, Sp og Frp totalt 76,9 prosent av norske velgere bak seg.
• For Solberg-regjeringen har flyktning- og asylpolitikk vært et stadig tilbakevendende stridsfelt. KrF og Venstre fikk gjennomslag for flere kvoteflyktninger innenfor regjering, men har også måttet svelge innstramminger.
• Innad i den rødgrønne Stoltenberg-regjeringen 2005-13), opplevde motstrømspartiet SV tøffe tak i asylpolitikken. Ved en innstramming i 2008, tok SV dissens i Ap og Sps opplegg.
• Like før jul overkjørte Ap, Sp og Frp dagens regjering: De tre skapte flertall for flere innstramminger i asyl- og flyktningpolitikk enn regjeringen selv gikk med på.

---

Flere kvoteflyktninger fremfor asylsøkere, synes å samle alle de fire største partiene. Frp går lengst og vil i neste periode jobbe for å skrote dagens asylsystem: Stoppe sjansen til asyl ved grensen og opprette egne sentre utenfor Europa der søknader skal behandles. Hjelp i «nærområdene» løftes frem av alle de fire store partiene i norsk politikk.

Høyre: Hjem igjen – når det er trygt

I Vårt Lands gjennomgang skiller endringer i Høyre seg ut. Ikke bare har Høyre skrotet ordet «rettferdig» fra gjeldende program og erstattet det med «bærekraftig» når partiet i det nye lover en «streng, forutsigbar og bærekraftig innvandringspolitikk».

Borte er også beskrivelsen av asylinstituttet som «meget viktig verktøy» for å beskytte de som er reelt truet. Høyre fjerner også løftet om å «overholde de internasjonale konvensjoner» som forplikter ved mottak av asylsøkere. Høyres meny inneholder blant annet:

• Hovedregel: Kun midlertidig opphold for flyktninger. De kan forvente tilbakeføring til hjemområdet når det er trygt.
• Utrede nytt system: Betale for sårbare personer med beskyttelsesbehov, omplassert i trygge tredjeland.
• Skjerpe inntektskrav for familiegjenforening til et nivå der det er mulig å forsørge familien som kommer.
• Øke kravet for botid fra tre til seks år for å få permanent oppholdstillatelse for borgere utenfor EØS.

Ap: Flytte innsats utenlands

Ap lover å «verne om asylinstituttet». Men flyktningpolitikken skal nå dreies rundt til flere kvoteflyktninger fremfor asylsøknader ved grensen. Politikken skal være mer rettferdig, mer human «og mer bærekraftig for det norske samfunnet». Ap vil:

• Ha sterkere innsats i nærområder: I bistandsbudsjettet skal det ryddes frem en «solidaritetspott» på fem milliarder for mennesker på flukt.
• Her hjemme «se asylankomster, antallet kvoteflyktninger og familiegjenforening i sammenheng».
• Innføre klarere skille mellom flyktninger som får konvensjonsstatus og de med subsidiær beskyttelse. Den siste gruppen skal få begrenset retten til familiegjenforening.
• Som alternativ til midlertidighet i Norge opprette trygge omsorgssentre i hjemlandet for enslige mindreårige.
• Om en avtale på nordisk eller europeisk nivå kommer, åpne for å behandle asylsøknader i tredjeland utenfor EU.

Sp: Viser få kort

Også Sp vil prioritere kvoteflyktninger og økt humanitær hjelp i nærområdene, noe partiet gjorde i sitt alternative statsbudsjett: Bevilgninger til en tredjedel av 3.000 kvoteflyktninger ble satt av til FNs høykommisær i FNs egne leire.

I programforslaget omtales dagens asylsystem som «ikke rettferdig» for dem som trenger det mest. Men Sp lover at politikken skal være «ansvarlig og anstendig».

• Det bør være tverrpolitiske forlik som endrer norsk asyl- og flyktningpolitikk.
• Asylsøkere fra trygge tredjeland skal få sine asylsøknader behandlet der.

I motsetning til de tre andre partiene, lover Sp lite. Partiet har det slankeste asyl- og flyktningkapittelet av disse partiene.

Frp: Stopp for gjenforente familier

Utenfor regjering skaper Frp solid avstand – også til Høyre. Partiet godtar mottak av «et lavt antall kvoteflyktninger årlig», der kristne prioriteres.

Det skal være null asyl å få for dem som kommer til norskegrensen. De som får asyl, skal ha opphold «i land Norge har avtale med». Bistandspenger skal sprøytes inn i sentre og søknadsbehandling utenlands. Blant ordninger som blir strengere:

• Stramme inn rett til klageadgang og fri rettshjelp på utlendingsområdet. Vedtak om utsendelse skal aldri utsettes.
• Permanent oppholdstillatelse innvilges først etter åtte år - med plettfri vandel.
• Stopp i all familiegjenforening for enslige mindreårige. Familiegjenforening begrenses til ektefelle og egne barn under 18 år. Krav om minimum tre års arbeid eller utdanning.

Slik finner de hverandre

Ap, Frp og Høyre har i forslagene fremstøt som ligner de andres:

• Ap og Frp ønsker omsorgssentre for mindreårige asylsøkere utenlands.
• Høyre og Frp vil bruke bistand som verktøy for å få til opphold for flyktninger i tredjeland.
• Høyre og Frp finner hverandre i økt krav til egen inntekt for å få familiegjenforening.

[ Rødgrønne med kurs for ny verdipolitikk: Tøffere grep mot private skoler, fjerning av kontantstøtte og nye støttekrav til livssynssamfunn ]