Ap og Sp hilser lokal skjerping av støtte til livssyn velkommen

I fjor vår vedtok Stortinget lovverk og rammer for ny tros- og livssynspolitikk. Stikkord var likebehanding i offentlig støtte.

Men nå staker enkeltkommuner ut egen vei for hvordan de vil forvalte egen kulturstøtte, som også gis til lokale tros- og livssynsorganisasjoner.

• I Klepp kommune i Rogaland frykter flere kristelige organisasjoner at de blir utestengt: Et forslag krever at alle medlemmer anses som likeverdige til styreverv - uavhengig av samlivsform og seksuell orientering - for at organisasjonen skal få kulturstøtte.

• Stavanger kommune sjekker nå ut muligheten for å ta bort støtte til Norsk Luthersk Misjonssambands barne- og ungdomsarbeid. Spørsmålet er om verdigrunnlaget til organisasjonen er i strid med verdiene kommunen selv har i bunn.

I fjor nektet Skien kommune Ungdom i Oppdrag tilgang til en støtteordning, men snudde i etterkant.

[ STL: Støttenekt kan gå utover demokratiet ]

Ap og Sp: En selvstyre-sak

At kommuner nå trekker opp egne rammer for kommunal støtte til organisasjonslivet – inkludert tros- og livssynsorganisasjonene – er i følge Aps og Sps livssynstalsfolk på Stortinget helt greit:

– Kommunalt selvstyre må gjelde, er budskapet fra både Aps Kari Henriksen og Sps Åslaug Sem-Jacobsen.

Flere kommuner har satt lokal tros- og livssynspolitikk under lupen. I Oslo var en større utredning om tro- og livssyn på høring i fjor.

Om kommuner staker ut egne krav til den kultur- og organisasjonstøtten de gir, kan livssynspolitikk indirekte bli utformet lokalt utover de rammer og paragrafer Stortinget vedtok.

Ropstad: Terskelen bør være høy

Kommunenes egne støttevrier hører ikke under livssynsminister Kjell Ingolf Ropstads fagdepartement. Men med blikk på det som enkeltkommuner nå vurderer, kommer han med et advarende budskap:

– Som tros- og livssynsminister er det viktig for meg å understreke at religions- og livssynsfriheten er en grunnleggende rettighet. Derfor bør og skal terskelen være høy for å begrense samfunnenes rett til å utøve sin religionsfrihet i tråd med eget verdigrunnlag. Vi må huske på at vernet mot diskriminering også beskytter trossamfunnenes religionsfrihet og deres rett til å praktisere sin religion, skriver barne- og familieministeren i en tekstmelding til Vårt Land.

---

NYE LIVSSYNS-TIDER

Stortinget vedtok ny tros- og livssynslov i april 2020. Da ønsket rødgrønne strengere kriterier for støtte til trossamfunn enn Solberg-regjeringen og partner Frp.

For de borgerlige partiene var det svært viktig at ikke trossamfunn ble overstyrt når lærespørsmål og overbevisning tilsier egne krav til styrende organer.

Men hovedlinjene i det nye lovverket var det bred samling bak. Også om nye krav til rapportering fra trossamfunnene og en ny adgang: Nekte tilskudd eller avkorte tilskudd, blant annet når «lovbestemte diskrimineringsforbud» brytes eller eksempelvis barns rettigheter krenkes.

Et hovedpunkt var at alle tros- og livssynssamfunn skulle likebehandles ved offentlig støtte.

Det er lang tradisjon i norske kommuner for å gi pengestøtte til lokalt organisasjonsliv. I enkelte deler av landet utgjør kristne organisasjoner en sterk del av tilbudet til voksne, barn- og unge.

---

Ap mener ny troslov gir ryggdekning

Men Aps Kari Henriksen mener nettopp den nye tros- og livssynsloven gir kommunene god grunn til å sette opp grensesteiner, om de vil. Loven har etter hennes syn formuleringer i bunn som kan gi grunn til å nekte tilskudd: Om man bryter lovbestemte diskrimineringsforbud eller på andre måter alvorlig krenker andres rettigheter og friheter.

– Hele Stortinget har stilt seg bak at det skal ligge muligheter for å kunne trekke støtte tilbake om det brytes lovkrav. Det er grunnlaget, sier Henriksen.

Hun mener det er bra at kommuner engasjerer seg rundt regelverk for lokal støtte til organisasjoner, livssynsfeltet inkludert.

«Må kunne sette sine kriterier»

– Du hilser altså velkommen at kommuner selv vedtar egne retningslinjer og krav for hvem som kan få støtte?

– Ja, men det er prinsipielt viktig at det skjer på et overordnet nivå og at det blir en åpen dialog mellom kommunens politiske ledelse og tros- og livssynssamfunn. Det fremmer demokrati og åpenhet. Det er en god ting at tematikken nå reises, svarer Henriksen, som sitter i Familie- og kulturkomiteen på Stortinget.

For Ap har det i rikspolitikken vært et mål å styrke dialogen mellom det offentlige og tros- og livssynssamfunn. Blant annet gjelder dette grenser mellom trosfrihet og demokrati i administrative ledd. Hun påpeker at selv om en organisasjon synes likekjønnet samliv er galt, sier loven at man i administrative organer ikke kan diskriminere personer ut fra legning.

– Det kommunale selvstyret må også gjelde tros- og livssynspolitikken. De har kommunal myndighet og må kunne sette sine kriterier. Ny tros- og livssynslov gjør det jo mulig å trekke støtte om man diskriminerer. Og det må gjelde både lokalt og sentralt. Fylkesmannen er gitt en overordnet tilsynsrolle.

Sp: «Naturlig» med egne regler

Hennes kollega i Sp, Åslaug Sem-Jacobsen, poengterer at likebehandling av støttekroner var et grunnleggende prinsipp da nytt sentralt lovverk kom i fjor.

– Men det er jo naturlig at en kommune lager egne kriterier for hvordan de vil bruke sine penger. I Sp har vi respekt for det lokale selvstyret og at de folkevalgte har mulighet til å bestemme hvordan de vil forvalte budsjettmidler.

Sps talskvinne påpeker at kommuner likevel ikke bør for langt i å forskjellsbehandle eller diskriminere enkeltorganisasjoner når kulturstøttekroner fordeles.

– Men det er neppe den kommunale støtten alene som sikrer at de overlever, påpeker Sp-talskvinnen.

Sp og Ap ville kreve mer - men tapte

Sem-Jacobsen viser til at Ap og Sp ønsket enda mer skjerpede krav til likestilling og mot diskriminering da nytt lovverk ble behandlet. Det gjaldt spesielt kvinnerepresentasjon i styrende organer i trossamfunn, der de ønsket innført et 40-prosents krav. Men Sp og Ap ble nedstemt.

– Bør kommuner lokalt kunne ha anledning til å innføre strengere krav nettopp her?

– Uten kjennskap til aktuelle lokale saker, mener jeg vi bør anerkjenne de beslutningene kommunene tar. Der bør politiske flertall kunne vedta sine kriterier på fritt grunnlag. Det er spennende at kommuner har et mer bevisst forhold til hva de vil gi støtte. Det kan handle om likestilling og andre forhold på sektorer som ikke nødvendigvis har noe med livssynspolitikken å gjøre

[ Bedehus risikerer støttestans i «Norges mest kristne kommune» ]