Bedehus risikerer støttestans i «Norges mest kristne kommune»

– Etter vårt syn kan dette være brudd på menneskerettighetene, sier Aslak Tveita, pastor i menigheten Fokus hverdagsmenighet, tilknyttet Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).

Et kommunalt utvalg i Rogalands-kommunen har i høst utarbeidet forslag til nye regler for kulturstøtte til lag og organisasjoner. Et av forslagene innebærer at organisasjoner som skal få støtte, må «regne alle medlemmer/deltakere som likeverdige når det gjelder å kunne velges til styre, tillitsverv og posisjoner, uavhengig samlivsform, seksuell orientering, kjønn eller etnisitet», ifølge Jærbladet, som først omtalte saken.

Dersom forslaget blir en realitet, vil det kunne gå utover kristne organisasjoner som fastholder den bibelske forståelsen av at seksuelt samliv er forbeholdt ekteskap mellom mann og kvinne.

Vårt Land har tidligere kåret Klepp til Norges mest kristne kommune på grunn av sine mange gudstjenestegjengere, nattverdsdeltakere og kirkemedlemmer.

[ Dette er Norges mest kristne kommune ]

Risikerer å miste støtte

En av dem som risikerer å bli holdt utenfor støtteordningen, er Klepp kristlige undomsforening. Hos dem kan ikke homofile samboende ha ledende posisjoner eller styreverv, begrunner de ut fra Bibelen.

Ungdomsforeningen holder til på Kleppe bedehus, sammen med Fokus hverdagsmenighet, hvor Tveita er pastor. I fjor ble ungdomsmenigheten tildelt om lag 50.000 kroner fra kommunens kulturpott for å drive ungdomsarbeid. At både de og en rekke andre frivillige lag og organisasjoner kan gå glipp av støtte basert på hvem som kan bli ledere, er bare én uheldig konsekvens av forslaget, mener Tveita.

– Vi forbeholder oss retten til å velge ledere som er i tråd med verdigrunnlaget og formålet til organisasjonen. Dette er et angrep på retten til å velge ledere på lik linje med andre organisasjoner. Kommunen bruker økonomiske pressmidler for å endre vår overbevisning, sier han til Vårt Land.

Mest bekymret er han for de prinsipielle sidene ved saken.

– Med dette forslaget foretar man et prinsipielt og politisk linjeskifte i Klepp. I sitt forsøk på å ivareta homofiles rettigheter, foretar man det som kjennes som et målrettet angrep på en viss gruppe kristne. Dette oppleves som en avstraffing av teologiske retninger som man selv ikke liker, sier Tveita, som betegner forslaget som et angrep på trosfriheten.

[ Ville ikke gi Ungdom i Oppdrag tilskudd på grunn av homofilisyn. Nå har kommunen snudd ]

Lik praksis nasjonalt og lokalt

Både i lokalavisen og i Dagen har forslaget, som er på høring fram til 15. februar, skapt stort engasjement. En av dem som har merket seg saken, er stortingskandidat og nestleder i KrFU, Hadle Rasmund Bjuland (KrF).

– Forslaget er et angrep på trosfriheten og organisasjonsfriheten i Klepp. Her vil politikerne bruke økonomiske tilskuddsordninger som brekkjern for å overstyre selvstendige frivillige organisasjoner. Det er smålig, sier Bjuland.

Han viser til at den nye tros- og livssynsloven som kom på plass 1. januar skal hindre diskriminering. Den bør også være en pekepinn for kommunene i deres tildeling av midler, mener han

– Praksisen bør være lik nasjonalt og lokalt. Loven har ulike ordninger som sørger for at tros- og livssynsamfunn kan bli nektet støtte dersom de for eksempel utøver negativ sosial kontroll og krenker barns rettigheter, sier Bjuland.

[ – Intolerant å boikotte BCC-tilknyttet arena ]

‘Spenner bein på mangfoldet’

Arild Børge Skjæveland (Sp) er leder i hovedutvalget for samfunn og kultur i Klepp, og var med i politiske arbeidsgruppen som i høst utformet det omdiskuterte forslaget.

– Vi er i 2021, og jeg mener det er rimelig å stille krav om at alle medlemmer i en organisasjon skal være fullverdige, uavhengige kjønn, legning og så videre. Er man ikke valgbar til styret, så er man i praksis et b-medlem. Derfor har jeg støttet forslaget om at alle skal kunne velges til styre og tillitsverv, uttalte han til Jærbladet forrige uke.

Han har ikke fått kalde føtter etter reaksjonene i media. Snarere tvert imot:

– Jeg har vært 37 år i lokalpolitikken. Det er første gang jeg har blitt kontaktet og fått så mange positive tilbakemeldinger på et forslag som denne gangen, sier han til Vårt Land.

[ Styreleder i Til Helhet ansatt som studentprest på NLA ]

Mener trosfriheten blir ivaretatt

At kommunen risikerer å diskriminere konservative kristne i sitt forsøk på å motvirke diskriminering av andre grupper, kommenterer han slik:

– Med forslaget diskriminerer vi de som diskriminerer andre, for eksempel diskriminerer vi nok også de som ikke vil ha kvinner med i styrene sine, sier Skjæveland.

– Kritikerne av forslaget mener det er et angrep på trosfriheten. Hva er ditt svar til dem?

– Kirkelovgivningen har sørget for at menigheter som er utenfor folkekirken får sin andel av kirkeskatten. Det er en måte å sørge for trosfrihet på i Norge, sier han.

Skjæveland påpeker at kommunens pengepott til frivillig kulturarbeid er et gode som de ikke hadde trengt å dele ut. Det er ingen lovfestet ytelse.

[ NKR: Kristne med tradisjonelt ekteskapssyn utestenges ]