– Den har nok styrket det at vi er et folk – sammen, sier statsministeren etter året hverdagsfolk i Norge ikke ante at kunne komme.
Foran 2021 har Vårt Land møtt statsministeren til samtale om fem tema som også blir med oss inn i det nye året: Korona-krisen, verdistrid, mennesker på flukt, splitter ny livssynspolitikk og noe avgjørende for henne selv: Kan Solberg vinne valget igjen?
I nyttårssamtalen med Vårt Land serverer statsministeren:
- Korona-øyeblikket - som alltid vil være der.
- Årsaken til at hun vil rydde i flyktningpolitikk.
- Et abort-oppgjør med venstresiden.
- Fortellingen om da statskirken ble gnistrende tema mellom henne og faren.
Korona: «Hvor begynner vi nå?»
Etter krigen har ingen statsminister fått en lignende krise i fanget: Mot koronaviruset presenterte Solberg den 12. mars «de sterkeste og mest inngripende tiltakene» for Norge i fredstid.
Frykt og redsel preget Norge de første dagene etter nedstengningen. Både blant barn og voksne. Etterpå rullet krisemilliarder. Statsminister og nøkkelstatsråder fikk uvirkelige arbeidsdager, med et tidspress for å ta raske beslutninger det ikke var en «sikker» manual for.
– Hvilket øyeblikk fra krisen vil sitte fast i minnet resten av livet?
– Mange, men ett av dem kom nettopp 12. mars: Du har vært på talerstolen, du har nettopp levert budskapet, du stenger ned masse aktivitet. Jeg kommer til å huske opplevelsen da vi satte oss ned etterpå, men spørsmålet var: Hvor begynner vi nå?
I den julepyntede statsministerboligen forteller hun at telefonsamtalene de kritiske dagene ofte gikk langt inn i natten. For topper med ansvar var det trolig et «beslutningsinferno». For innbyggerne var det en stengt vår, som folk i alle aldre alltid vil huske.
«Menneskevern ble lagt til grunn»
– Men en så inngripende krise kan kanskje ha styrket bevisstheten om hva som er mest verdifullt i norsk hverdag?
– Ja, den styrker nok det at vi er et folk – sammen. Store, felles hendelser gjør gjerne fellesskapsfølelsen sterkere. Det tror jeg også krisen har bidratt til. Mange har følt seg utenfor, men mange har også opplevd: Jeg er ikke alene i det å ha det vanskelig.
Folk stilte opp da det ble oppfordret til dugnad for liv og helse. Statsministeren mener den fellesskapsfølelsen kan være med folk lenge:
– Den kan bygge litt broer over mye som ellers er vanskelig: Om det er mellom innvandrere og befolkningen forøvrig. Eller om det er i lokalsamfunn, der folk har hjulpet hverandre.
– Og gjøre oss sterkere som land?
– Ja, som folk. Jeg tror den tydelige prioriteringen av liv og helse først, på bekostning av økonomi, kan i ettertid også ha bygget oss sammen. Menneskevernet ble lagt til grunn: For alt liv skal vi forsøke å hjelpe.
Den kan bygge litt broer over mye som ellers er vanskelig
— Erna Solberg
Flyktninger: Behov for å skille
Men gjennom det helt uvanlige året i politikken, har det også spraket om nød og hjelpeløshet utenfor norske grenser. Deler av opposisjonen og engasjerte aktivister har intenst ønsket at Norge raskt skulle hente hit mindreårige fra den greske Moria-leiren.
Statsministeren har holdt igjen – og møtt kvass kritikk fra aktivister. Men i nye programforslag fra flere partier beveger nå det store politiske flertallet seg. Over blokkgrensene går det i strengere retning om flyktninger og asylsøkere.
– Er et kappløp mot strengere politikk et helt greit verdisignal?
– På noen områder, svarer statsministeren, først litt ettertenksomt, før hun tar for seg utfordringer:
– For det er viktig å skille mellom folk som flykter på grunn av politisk eller religiøs overbevisning - og kriseflyktninger. Når et regime forfølger, er det viktig grunn til å ta imot.
Nye flyktningkriser kan komme
Men overfor dem som flykter fra områder der man ikke blir individuelt forfulgt, mener Solberg det bør gjøres et nyarbeid og settes et skille.
– Massefluktsituasjoner kan ikke over tid håndteres ved at man gir alle de samme rettighetene. Det gjør vi i dag, men situasjonen i 2015 og 2016 viste at dette var vanskelig.
Da møtte Europa den store migrant- og flyktningstrømmen. Statsministeren peker på at nye kriser kan komme. Kanskje snart:
– Vi kan møte dette etter covid-19. Vi ser nå at flere land kan komme til å få sultutfordringer. Masse jobber er dessuten gått tapt i Afrika og tredje-verden-land. Presset bak migrasjon kan igjen bli større. Der det var en positiv utvikling i land sør for Sahara før Covid 19, går det nå dårligere.
En slik utfordring er asylinstituttet i følge Solberg ikke designet for å mestre. Derfor kreves det et ansvarlig og langsiktig arbeid, der land i «ordnede former» bidrar til nye løsninger. Hun vil unngå at regler laget for enkeltpersoner, drevet på flukt for sin overbevisning, utvides og oppfattes som de samme for alle.
– Det er viktig at vi internasjonalt diskuterer hvordan vi skiller mellom migrasjon fra kriser og den asylsøkeren som kommer fordi man er fra en forfulgt minoritetsgruppe, sier hun.
---
Erna Solberg
- Høsten 1989 ble Erna Solberg for første gang innvalgt på Stortinget. Da var hun 28 år gammel.
- Da Kjell Magne Bondevik (KrF) dannet sin andre regjering 12 år senere, ble Solberg kommunalminister. Det var hun frem til 2005.
- I 2004 overtok Solberg som leder i Høyre, etter Jan Petersen.
- Etter rødgrønt makttap i 2013, overtok Solberg som statsminister i en regjering av Høyre og Frp. På utsiden sto KrF og Venstre med samarbeidsavtale.
- Venstre sluttet seg til regjeringen i januar 2018. Året etter gikk KrF inn og året derpå gikk Frp ut.
---
Nede i «svart-hvitt-bokser»
Dagens hjemlige flyktningdebatt preges gjerne av at man går ned i «svarthvitt-boksene» og egentlig diskuterer «forskjellige ting».
– I gamle dager løste vi masseflukt-situasjonene med midlertidig opphold: Du skulle reise hjem. Det gjorde vi med bosnierne, som fikk midlertidig amnesti. Kosovo-albanerne ble gradvis sendt hjem. Men dette var de første eksemplene på en situasjon som systemet vårt ikke håndterer. Og i tiden siden, har vi gjort alle om til flyktninger.
Statsministeren mener den holdningen også preger forslagene som jevnlig kommer fra opposisjonen.
– Å sette skiller, er fortsatt krevende for oss. Men vi må tenke over hvordan vi faktisk skaper forventningen om hvordan du må reise hjem: At ikke alle gis permanent opphold, men at det er midlertidighet i ting.
Verdistrid: Avfeier skyld for ny abortkamp
Skylden for ny abortstrid? Den legger flere røde profiler nettopp på Erna Solberg:
Det at hun ville komme KrF i møte med innstramminger om tvillingabort, mener de brøt borgfred om loven og gjør det legitimt å foreslå skroting av abortnemnder og å utvide grenser.
Våren 2021 kan temperaturen igjen øke om abortsaken. For på rød side i politikken foreslår nemlig flere partier å utvide grensen for kvinnens selvbestemmelse til 18 uker eller mer. Ap er splittet foran landsmøtet. Også borgerlige Venstre kan vedta utvidet abortgrense.
– Hvordan reagerer du på å få ansvaret for den nye debatten?
– Folk må ta ansvar for sine egne handlinger. Jeg tar ansvar for mine, så får venstreside-partiene ta det for sine, kommer det kontant fra statsministeren.
Hun avfeier påstandene: Slike debatter har pågått på venstresiden lenge før hun åpnet for å gjøre noe med tvillingabort-bestemmelsene.
– Der har det vært spenninger hele tiden. Men de har nå snakket seg frem mot abortloven på en måte som gjør det vanskelig for dem å stå for sine gamle standpunkter. Vi har nemndsystem etter 12. uke for å sikre det ufødte liv et større vern. Det har de ikke akseptert. Og da må de ansvar for egne standpunkter.
Folk må ta ansvar for sine egne handlinger. Jeg tar ansvar for mine.
— Erna Solberg
Et 12-ukers kompromiss?
Nylig inviterte Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til et bredt politisk kompromiss om gjeldende 12-ukers-grense.
– Vil det være en god idé?
– Jeg ville jo håpe at det fleste var enige om dette, men det var jo en diskusjon om grenser også for 20 år siden, svarer Solberg.
Statsministeren minner om da tre «Kristin’er» – SVs Halvorsen, Høyres Clemet og tidligere KrFU-leder Aase dro opp debatt om abort og grenser knyttet til ny vitenskap og teknologi.
– Ett av spørsmålene som kom var: Skal vi senke grensen til ti uker? Men vi kan ikke alltid «løpe etter» teknologien når grenser skal settes, sier Solberg.
Selv om vi har abortnemnd, påpeker Solberg at de aller fleste får innvilget abort etter dagens grense. Men 12-ukers grensen gir likevel et «stoppunkt» for refleksjon.
– Når vi da samtidig ser hvor tidlig man redder barn nå, trengs det perspektiver i bunn om hvordan grensene her etter hvert møtes, sier Solberg.
Avslører statskirke-motstander Solberg
«Historisk sus» – «det endelige skillet». Slik skrøt regjeringens egne folk da Stortinget i april banket igjennom Solberg-regjeringens nye tros- og livssynslov som gjelder nå fra årsskiftet.
Fremover skal statens livssynskroner være like for trossamfunnene. Norge skal være livssynsåpent og mangfoldig. Og Den norske kirke har fått rommet til å styre seg selv.
– Men med mer likebehandling kan vel også tradisjonskristendommen svekkes og samfunnet bli mer sekulært?
– Jeg vet ikke om det gjør akkurat det. Men jeg har vært tilhenger av skille mellom stat og kirke siden jeg var ung politiker, avslører Solberg.
Heftig kirkekamp med far
Statsministeren forteller ivrig og åpenhjertig om hvordan hun selv har tenkt om stat og kirke over tiår – og noen heftige diskusjoner med sin far.
– Jeg mente tidlig at staten blandet seg for mye inn i kirken. Det var rart at vi skulle ha en statlig religion og jeg reagerte først og fremst på at kirken da ble et politisk underbruk. Min første diskusjon om skille mellom stat og kirke var med min far, forteller statsministeren.
Temaet fikk temperaturen opp i hjemmet Solberg:
– Han var veldig mot et skille. Vi holdt lange, irriterende diskusjoner for resten av familien over bordet på søndagen. «Men jeg som har opplevd krigen», var utgangspunktet hans, fordi han mente landet trenger institusjoner som skaper samfunn. For det gjør jo trossamfunnene, sier Solberg.
Motargumentet hun selv ofte møtte var at «vi ville ikke fått kvinnelige prester like raskt uten statskirken».
– Men vi har jo fått en annen praksis overfor homofile – i en fristilt kirke, sier Solberg.
– Det tror jeg aldri ville gått i en statskirke, fordi man ikke ville gått så direkte og politisk inn et slikt spørsmål for kirken selv. Men nå har jo Kirkemøtet, ved å ta beslutningen selv, gitt homofile sine egne seremonier.
Vi holdt lange, irriterende diskusjoner for resten av familien over bordet på søndagen.
— Erna Solberg
Vil sikre livssynsstøtten
Solberg trekker selv frem at nye rammer for tros- og livssynssamfunnene kan ende opp med at de får færre medlemmer:
– Man må nå gjøre tydeligere valg enn at man blir født inn i eller dør ut av et trossamfunn og kanskje ikke har tenkt på mer enn dåpsseremonier og brylluper. Men for dem som velger å være med, kan engasjementet blir sterkere.
– Kan fortsettelsen bli som krefter i Unge Høyre, programkomiteen i Venstre og Frp vil: At menighetsmedlemmer skal betale mer selv?
– Om samfunnet ikke ga støtte til politiske partier og frivillige organisasjoner, ville det vært naturlig ikke å gi det til religiøse institusjoner heller. Men når alle har en pott på statsbudsjettet, er det unaturlig at tros- og livssynssamfunn ikke skal ha det, svarer hun.
– Og en ting skal vi ikke glemme: Uansett trostilhørighet er det viktig i vårt moderne samfunn å ha rom vi trenger når krisen er der. Enten den er individuell – eller krisen gjelder oss som nasjon.
Hvorfor flyr Sp høyt?
Om trekvart år kan Solberg etter å ha ledet Norge i krisetid igjen være vanlig stortingsrepresentant. Til tross sterke tall på tillitsbarometre og «krisegevinst» for Høyre, ligger de borgerlige partiene samlet an til å tape valget høsten 2021.
Solberg og partnerne kan ikke seire igjen om de ikke makter å hente stemmer tilbake fra Trygve Slagsvold Vedums parti
– Hvorfor løfter velgerne Vedum?
– Det er nesten alltid sånn at regjeringer møter motstand over tid. Og Sp har lyktes i å samle den kollektive misnøyen inn til seg. Dette var Frp kjempegode til da vi satt i Bondevik 2-regjeringen. Mer spesielt er det at Ap ikke har klart å vinne mer. Men fremover kan Sp komme til kort, mener statsministeren.
For Høyre vil nå konfrontere Sp hva partiet egentlig prioriterer. Partiets motstand mot EØS, den trusselen dette er mot distriktsarbeidsplasser og ikke minst pengebruken.
– Ingen andre partier bruker så mye mer penger i sitt alternative budsjett: 29 milliarder. Da ligger det mye interessant i hva Sp ikke får til, når de bruker så mye penger.
Solberg erkjenner at fraflytting fra distriktene er en stor utfordring.
– Men den er ikke ny. Den har vart i over 30 år. Og svaret på dette er å skape mer robuste tettsteder.
Solberg-regjeringen kan heller ikke vinne på ny om ikke KrF og Venstre kommer seg over sperregrensen.
KrF kan selge barnetrygd bedre
– Kan regjeringsansvaret ha gjort Venstre og KrF dårligere blant egne velgere?
– Nei. Vi kan klage litt i Høyre også. Det er noe med at pandemien har lagt seg over hele det politiske Norge. Og de skillelinjene som kanskje er de viktigste for KrF og Venstre, har fått mindre oppmerksomhet, svarer Solberg.
Det kan valgkampen rette på. For Solberg mener begge jobber godt i regjering - og gjennomslagene er der:
– Debatten vi har hatt om flyktninger- og innvandring viser jo innflytelsen deres: Vi har fortsatt 3.000 kvoteflyktninger.
Og KrF har vunnet frem med økt barnetrygd.
– Det er jo et resultat KrF kan selge enda bedre. For det er blitt betydelige endringer i barnefamiliens økonomi på grunn av KrFs politikk, sier statsministeren.
