Nyheter

Året da framgangen snudde

TILBAKESLAG: Helt siden murens fall har pilene pekt oppover for økonomisk vekst, utdanning og bekjempelse av sult og fattigdom. Nå går alt feil vei som følge av pandemien. Kan det snu igjen?

Norad-direktør Bård Vegar Solhjell.

Wenche Fone, avdelingsdirektør i avdeling for sivilt samfunn og privat sektor.

– Min store bekymring er at fattigdom er tilbake, sier Bård Vegar Solhjell til Vårt Land.

Bekymringen høres på stemmen hans. Norad-sjefen forvalter rundt 19 milliarder norske bistandskroner som skal gjøre verden til et bedre sted.

De trengs mer enn noen gang. Rekordmange mennesker har behov for beskyttelse og humanitær hjelp etter katastrofeåret 2020.

Solhjells første år i jobben har blitt dramatisk annerledes enn han så for seg da han begynte i november i fjor.

– Jeg har vent meg til å fortelle at det faktisk går ganske bra med verden. Det snudde i år, sier Solhjell alvorlig.

Jeg har vent meg til å fortelle at det faktisk går ganske bra med verden. Det snudde i år.

—  Bård Vegar Solhjell, Norad-direktør

Kort vei til fattigdom og sult

I 25-30 år har pilene pekt i riktig vei:

  • Verden har fått færre fattige og færre sultne.
  • Flere har fått utdanning og en levelig inntekt.
  • Verden over lever mennesker lenger, med høyere livskvalitet.

Pandemien har knekt den positive kurven. Fattige land har i stor grad sluppet mange syke og døde som følge av koronaviruset, men nedstengte samfunn har rammet disse landene hardt.

– I de fattigste landene lever mange rett over den ekstreme fattigdomsgrensen, hvor de jobber i en uformell økonomi, selger ting på gata eller er avhengige av turister. Når samfunnet stenger ned er veien veldig kort til ekstrem fattigdom og sult. De økonomiske konsekvensene blir fort veldig store, og nedgangen kan bli mye mer langvarig enn i rike land, sier Solhjell.

Nå peker pilene nedover.

Tilbakeslaget

Korona-nedstengte samfunn har blant annet bidratt til:

  • En økning i ekstrem fattigdom etter to tiår med nedgang. Ifølge Verdensbanken kan det bli 100-150 millioner flere som lever i ekstrem fattigdom i år. Det betyr at fem år med fremgang går tapt.
  • En mulig dobling i antall mennesker som lever i akutt sult og matusikkerhet, ifølge Verdens matvareprogram.
  • 300 millioner barn er fremdeles ute av skolen fordi skolene er koronastengt. Noen av dem blir giftet bort eller satt til å gjøre barnearbeid, og kommer aldri tilbake til skolen.
  • Økt risiko for vold mot kvinner og menneskesmugling, ifølge FN.
  • Kapitalstrømmer fra nord til sør har bremset opp. Bistand fra rike land har gått litt ned, mens private innvesteringer og pengeoverføringer fra migranter tilbake til hjemlandet har gått mye ned.
  • En nedgang i global BNP på cirka 4,5 prosent, ifølge Det internasjonale pengefondet IMF. Til sammenligning sank BNP med 1,7 prosent globalt i 2009, etter finanskrisen.

Min store bekymring er at fattigdom er tilbake.

—  Bård Vegar Solhjell

Annus horribilis

– 2020 er et annus horribilis for verdens fattige, slår Dagfinn Høybråten dystert fast.

I hans første 1,5 år som generalsekretær i Kirkens Nødhjelp har dårlige nyheter fulgt hverandre tett. Koronapandemien er krisen på toppen av andre kriser. Krisen som overskygger alt.

Menneskenes livskraft gjør likevel Høybråten håpefull.

– Det vi ser på bakken er folk som er motstandsdyktige og har stor evne til å tilpasse seg. Det som er mer bekymringsfullt er at den kraftige nedgangen i verdensøkonomien vil ha virkning i lang tid framover.

Høybråten har tidligere omtalt Kirkens Nødhjelp som «et markant talerør for verdens fattige», og han finner mening i å jobbe for å redde liv og bekjempe urett.

Organisasjonen er til stede i 31 land, hvor de jobber med nødhjelp, utviklingsarbeid og politisk påvirkning for å skape en mer rettferdig verden. Der ser de hvordan tilgangen til mat og inntekt har blitt svekket under pandemien.

– Vi jobber med bønder i Malawi og Sudan som har opplevd at tilgangen til markedene har blitt borte. De får ikke solgt varer og inntekten faller. Samtidig er tilgangen til mat fra andre markeder redusert. Havner og flyplasser har i perioder vært stengt. Prisene på mat er drevet opp. Kombinasjonen er at flere land nå står i en overhengende fare for å oppleve hungersnød, sier Høybråten.

FN advarer mot hungersnød i Brukina Faso, Sør-Sudan, Nigeria og Jemen. Ytterligere 16 land har høy risiko for akutt sult.

– Det er lenge siden FN har meldt hungersnød. Det er et sterkt uttrykk for hvordan det står til.

Dagfinn Høybråten. Ny generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.

Vi kan snu det – hvis vi vil

Akkurat som 2020 ble året for det store tilbakeslaget, kan 2021 gi momentum for en snuoperasjon. Det er Norad-sjef Bård Vegar Solhjells håp.

– Det bestemmer vi selv. Hvordan det kommer til å gå, avhenger av oss som samfunn. Politikere, bistandsinstitusjoner, organisasjoner, næringsliv og alle som er med å bestemme, sier han.

Solhjell mener flere punkter blir avgjørende for å få pilene til å peke oppover igjen. Først og fremst må verden lykkes med å vaksinere så mange som mulig mot covid-19, også i mellom- og lavinntektsland, så samfunn kan åpne opp igjen.

Deretter må rike land opprettholde et høyt bistandsnivå. Bistanden må nå ut til de mest sårbare gruppene, som har blitt fattigere under pandemien. Solhjell mener kontantoverføringer er viktige i denne sammenhengen.

– Mange fattige land har sosiale sikkerhetsnettverk, men for lite penger til at de faktisk fungerer. Her kan kontantoverføringer hjelpe. For å bygge et sterkt samfunn som tar vare på alle er det enormt viktig med velferdssystemer, sier Solhjell.

Bistand alene er imidlertid ikke nok.

– Kanskje enda viktigere er det å mobilisere mer privat kapital. Vi har ikke sjans til å nå bærekraft- og klimamål uten større, private investeringer.

Pengeflukten

Norfund er statens investeringsfond i utviklingsland, og en aktør for som jobber for å mobilisere privat kapital i tillegg til å gjøre egne investeringer.

– Det ligger i vårt mandat at vi skal være minoritetsinvestor. Vi skal ha med oss andre på laget. En viktig del av vår jobb er å vise vei, være tidlig ute og tilrettelegge. Det gjør at vi greier å engasjere private investorer, som ikke hadde gått inn med penger uten oss, sier Norfund-direktør Tellef Thorleifsson.

Han har brukt brorparten av sitt yrkesaktive liv med å bygge nye bedrifter og å investere i ny teknologi internasjonalt. Før Thorleifsson begynte å Norfund i 2018, var han med på å etablere et sosialt investeringsfond.

– Personlige møter med folk i utviklingsland som hadde fått seg en trygg jobb gjennom våre investeringer gjorde et sterkt inntrykk på meg. Det å kunne skape trygge arbeidsplasser er helt avgjørende for å lands utvikling. Gjennom Norfund kan vi gjøre dette i stor skala, sier han.

I 2020 har det vært vanskeligere å få med private aktører til å investere i nye prosjekter og bedrifter enn normalt.

– Det er flere prosjekter vi trodde vi skulle få til i år, hvor vi ikke fått med private investorer på grunn av pandemien. Vi ser at det er en flukt til tryggere land og tryggere investeringer med lavere risiko. Det betyr at våre investeringer er enda viktigere i et år som nå.

Det statlige utviklingsselskapet Norfund og  Tellef Thorleifsson skal selge alle sine aksjer i vannkraftselskapet SN Power til Scatec Solar.

Blomstene ingen ville ha

I midten av mars er det kaos i Europa. Den raske spredningen av koronaviruset har tatt alle på senga. Når smittetallene skyter i været i land som Italia, Østerrike, Spania og Storbritannia, velger land etter land å stenge ned samfunnet i håp om å beskytte innbyggerne mot smitten.

I Amsterdam blir verdens største blomstermarked stengt. Det gir store ringvirkninger i Kenya, hvor mer enn hundre tusen mennesker jobber i blomsterindustrien.

Hos den øst-afrikanske blomsterprodusenten Marginpar er det fullstendig krise. Uten Amsterdam forsvinner så godt som alle inntektene over natten. Etter en uke med nedstenging i Europa, har omsetningen falt helt ned til 10 prosent av normalen.

Brått står 3.600 ansatte i fare for å miste jobben. En jobb som er trygg og forutsigbar i normale tider.

KOM GJENNOM KRISEN: Marginpar eier og driver blomsterfarmer i Kenya og Tanzania og et salgs- og distribusjonsselskap i Nederland. Totalt har de 3.600 ansatte hvorav halvparten er kvinner. Norfund eier 23 prosent av selskapet.

Norfund eier 23 prosent av Marginpar, og innvilger selskapet 50 millioner i ny egenkapital og et nødlån med gode vilkår for å hjelpe dem gjennom krisen. Takket være pengene tar selskapet permitterte ansatte tilbake til jobb allerede i slutten av april, så de kan ta vare på blomstene fram til markedet tar seg opp igjen.

Istedenfor å si opp noen, blir selskapet enige med alle sine ansatte om at de skal få halv lønn fram til inntjeningen tar seg opp. I løpet av august og september tilbakebetaler selskapet hele den tapte lønnen til de ansatte som følge av etterspørselen og inntjeningen går opp.

– Det kom som en gedigen overraskelse. Ingen hadde ventet å få de pengene. Det skapte en fantastisk motivasjon hos de ansatte, sier Thorleifsson i Norfund.

Nødlånet de ga hjalp bedriften gjennom de tøffeste koronamånedene, og sikret arbeidsplasser.

– Uten nødlån hadde de enten gått konkurs, eller det hadde tatt mye lenger tid å få bedriften i gang igjen. Det er vanskelig å måle hva det betyr å bevare 3.600 arbeidsplasser. Folk flest ønsker å ha en jobb. De vil ikke «gå på Nav» eller motta almisser hvis det er mulig å ha en trygg jobb de kan være stolte av.

Redusere smerten

I Norge har vi blitt vant til pressekonferanser med helsemyndighetene om koronasituasjonen flere ganger i uka. Krisepakker med milliarder av kroner rulles ut på løpende bånd. Permitteringsordningene er utvidet. Kompensasjonsordninger er innført.

Et av de viktigste målene med krisetiltak for næringslivet er å hindre ellers levedyktige og lønnsomme bedrifter fra å gå konkurs, slik at folk har en jobb å gå til etter pandemien.

Det gjør det også mulig å komme raskere tilbake til en normal økonomi med lav arbeidsledighet og økonomisk vekst.

I landene hvor Norfund investerer, har ikke myndighetene penger til å redde bedrifter på samme måte som vi gjør i Norge. Derfor har Norfund tatt på seg oppgaven med å redde så mange de kan.

– Vår tilnærming har vært: Hvordan kan vi aktivt bidra til å redusere smerten med våre ressurser?

4,3 milliarder kroner har Tellef Thorleifsson og Norfund investert i 2020 for å redusere smerten. Det er mer enn noen gang før.

– Vi har gjort det direkte gjennom koronarettede investeringer og nødlån til bedrifter vi tror vil bli lønnsomme igjen. For eksempel innen turisme og reiseliv. Å ha en fast jobb, muligheten til å brødfø familien og sende barna på skolen, det betyr enormt mye. Verdensbanken forventer at mer enn 100 millioner mennesker vil gå inn i dyp fattigdom i år. Det å hindre at flere folk gjør det, er ekstremt viktig, sier Thorleifsson.

Samtidig har Norfund prøvd å opprettholde vanlige investeringer i samarbeid med private investorer slik at alle pilene som peker feil vei lettere kan snu igjen i 2021.

En omfattende gjenoppbygging av verdensøkonomien venter. Hvordan bør den se ut?

Hvordan kan vi aktivt bidra til å redusere smerten med våre ressurser?

—  Tellef Thorleifsson

Den permanente krisen

Idet vi er i ferd med å legge koronakrisen bak oss, lurer en annen krise på horisonten. En større, mer altomfattende og permanent krise.

Hvor alvorlig klimakrisen blir, avhenger av oss, og hvordan vi håndterer konsekvensene av pandemien.

– Etter covid kommer et sterkt ønske om økonomisk utvikling og vekst. Hvis det blir en tradisjonell vekst bygget på økt forbruk av kull, olje og gass, nye infrastrukturprosjekter som vil forurense i årtier og en økning i avskoging, blir det katastrofalt for klimaet, sier Norad-direktør Bård Vegar Solhjell.

Derfor vil han snakke om nyoppbygging. Ikke gjenoppbygging.

– Målet er ikke å bygge opp det samme gamle, men noe annet. Noe nytt og bærekraftig. Det må være fornybart drevet, ikke fossildrevet. Vi må ta bedre vare på regnskog og naturområder. Vi trenger grønne investeringer for å lykkes.

Norad-direktør Bård Vegar Solhjell.

Wenche Fone, avdelingsdirektør i avdeling for sivilt samfunn og privat sektor.

Med dagens klimapolitikk, styrer verden mot en global oppvarming på minst 3 grader innen slutten av århundret.

– Selv om vi skulle nå 2-gradersmålet i Parisavtalen, kommer krisen til å bli ekstremt alvorlig. Når vi ikke målet, blir den enda mer alvorlig. Uansett blir den klart verst for fattige land. Derfor støtter vi fattige lands klimatilpasning. Klimaendringene kan skape store problemer for landbruk og matforsyning, ekstremvær og hete vil gjøre at flere mister livet. Forskere spår at migrasjon vil øke dramatisk. Det vil ikke skje som en plutselig krise, men som en varig endring rundt oss.

Den varige endringen kan gjøre det vanskelig å skape framgang og velstandsvekst i fattige land, og få pilene å peke oppover igjen.

Kanskje vil de isteden fortsette å peke feil vei.

Framtiden er nå

Når Solhjell ser fram mot 2030, tenker han at dette tiåret blir avgjørende for fremtiden vår, og for vår evne til å bekjempe fattigdom og sult.

– Covid-19 har fått meg til å tenke på hvor utrolig sterk evne til endring vi mennesker har når vi skjønner alvoret. Tenk på endringen i ditt liv, da du på to dager gikk fra å tenke på koronaviruset som noe fjernt, til å bli stengt inne uten å protestere i flere måneder. Hvis vi innser og forstår alvoret av klimakrisen, har vi evne til å endre oss raskt.

Det utfordrende med klimaendringene, er at vi ikke kan vente til krisen slår inn med full styrke med å gjøre noe, påpeker Solhjell.

– Det er nå vi avgjør hvordan verden ser ut om 20-40 år. Jeg har blitt håpefull av å se vår evne til handling under pandemien. Jeg håper 20-tallet blir nyoppbyggingens tiår.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter