Skepsis mot koronavaksinen – FHI beroliger

Gir koronavaksinene sjeldne bivirkninger eller bivirkninger på lang sikt? Kan man fortsatt smitte andre, selv om man blir beskyttet mot viruset selv?

Det er mye vi ennå ikke vet sikkert om koronavaksinen som nå rulles ut i Norge. Men det er helt vanlig for nye vaksiner, forsikrer Geir Bukholm, smitteverndirektør ved FHI.

En av fire usikre på vaksine

Likevel: En av fire av nordmenn vet ikke om de vil vaksinere seg mot korona, viste FHIs folkehelseundersøkelse fra sent i høst.

Derfor spurte vi ni mennesker i Oslo og på båten til Nesodden: Vil du vaksinere deg?

Svarene deres finner du i bildetekstene i dette intervjuet.

Sunn og usunn vaksineskepsis

I Norge finnes det både en sunn og en usunn vaksineskepsis, mener Geir Bukholm.

– Det er sunt at folk venter med å ta stilling til ulike vaksiner til de har fått ordentlig informasjon, sier smitteverndirektøren.

– Myndighetene skal legge fram kunnskap om effekt og bivirkninger på en saklig måte; vise at vi er åpne om det vi vet og ikke vet. For det er mye vi ikke vet, fortsetter han.

Søndag ble beboer Sven Andersen (67) ved Ellingsrudhjemmet i Oslo den første til å få Pfizer og Biontech sin vaksine i Norge

– En god følelse, sa han til pressen.

Men alle er ikke like positive til vaksinasjon. 73 prosent mener det er sannsynlig at de vil gjøre det, viser FHI sin folkehelseundersøkelse fra sent i høst. Elleve prosent svarte at det er nokså eller svært usannsynlig. 16 prosent var usikre eller visste ikke.

Lite av «konspiratorisk» skepsis

– Den mer konspiratoriske vaksineskepsisen er det lite av i Norge. Men vi må forholde oss til den og sørge for god info, sier Geir Bukholm.

«Når vaksiner diskuteres på Facebook, er det konspirasjonsteorier som skaper desidert størst engasjement», viser en analyse Faktisk.no har gjort.

FHI ser to trender, ifølge Bukholm – både «noe mer» vaksineskepsis i sosiale medier og at andelen som vil ha vaksine øker:

– Nå som Pfizer-vaksinen ute, og det er mye mer kunnskap om effekt og bivirkninger, er det en tendens til at flere ønsker å vaksinere seg. Vi gjør regelmessige undersøkelser på et panel.

Gode vaksiner gir ventede bivirkninger

– Frykten for bivirkninger er viktigste begrunnelse for ikke å ta vaksinen, ifølge FHIs folkehelseundersøkelse. Hvordan møtes denne frykten?

– Med best mulig opplysninger om hvilke bivirkninger man må kunne forvente. Gode vaksiner aktiverer immunapparatet vårt for å skape immunitet. Det gir noen forventede bivirkninger, svarer Bukholm.

FHI-direktøren trekker fram to ufarlige:

• Betennelsesreaksjon der vaksinen ble satt.
• Influensalignende symptomer som hodepine, muskelsmerter og feber.

Pfizer-vaksinen har i sjeldne tilfeller gitt kraftige allergireaksjoner rett etter at vaksinen ble satt. Disse kan håndteres av helsepersonell, som bør være til stede første halvtime etter vaksinasjon, påpeker Bukholm.

[ Kopper er utryddet takket være en vaksine utviklet på 1700-tallet. Det skulle en slave til for å lansere kuren. ]

Sjeldne og langtidsbivirkninger

– Med svineinfluensavaksinen fikk noen narkolepsi. Hva svarer du på bekymring for slikt?

– At veldig sjeldne bivirkninger kan opptre. Det skjer ikke ofte. De er såpass sjeldne at de ville ikke blitt oppdaget med utprøvingene som er gjort nå. Vi har heller ikke oversikt over langtidsbivirkninger, svarer Bukholm.

Men studiene som ligger til grunn for godkjenning av Pfizer-vaksinen er veldig solide, understreker han. Det er flere mennesker bak utprøvningene av den enn vanlig for vaksiner.

– Hvis vi nå skulle se ekstremt sjeldne bivirkninger, vil vi kunne få oversikt når flere vaksinerer seg. Vi vil få mer få mer info fra EU, Storbritannia og USA de neste ukene hvis det er tegn på slike. Det må rapporteres fort, vurderes skikkelig og med full åpenhet, sier smitteverndirektøren.

– Er det vanlig å godkjenne vaksiner før man har kunnskap om langtidsbivirkninger?

– Det er det.

Ikke sikker på flokkimmunitet

– Kan vaksineskepsis påvirke muligheten til å vende tilbake til normalen?

– Det viktigste nå er at flest mulig med risiko for å dø av viruset, tar vaksinen. Da kan vi forsiktig trappe ned tiltakene. Men dette vil ta tid. Akkurat nå er vaksinen kun godkjent for beskyttelse mot sykdommen. Det er foreløpig ikke dokumentert at den hindrer smittespredning. Men det betyr ikke at den ikke gjør det, svarer Bukholm.

Verdens helseorganisasjon anbefaler at 75 prosent må ta en vanlig influensavaksine for å gi befolkningen beskyttelse, såkalt flokkimmunitet. I Norge er vaksinasjon frivillig. Å endre på dette hvis få vaksinerer seg, er «ikke en problemstilling som diskuteres», fastslår direktøren.

– Tror du vi vil oppnå flokkimmunitet?

– Jeg tror vi vil få et mer normalt liv. Om det skjer ved flokkimmunitet, eller at vi har vaksinert de med alvorlig risiko, er et annet spørsmål.

[ Styremedlem forlater Sian: – Har brukt for mye tid på å hate ]

Optimistisk med normal til sommeren

Norge er sikret Pfizer-vaksine til 1,25 millioner av oss, opplyser Bukholm. Størsteparten kommer fra påske av.

– Det er lite realistisk med en mer normal sommer med bare Pfizer-vaksinen. Det krever godkjenning og tilgang på ganske mange vaksiner i første halvår av 2021, sier han.

---

Vaksinasjon

• Norge får koronavaksiner gjennom EUs fellesordning og har planlagt å kjøpe inn ulike typer, avhengig av hvilke som blir godkjent i EU og effekten de har på ulike befolkningsgrupper.
• Regjeringen bestemmer hva som skal kjøpes. Folkehelseinstituttet (FHI) står for innkjøpet.
• Pfizer/Biontech sin vaksine ble godkjent av EUs legemiddeltilsyn EMA 21. desember. I Norge er den foreløpig kun godkjent for personer ned til 44 år.
• Her til lands startet vaksinasjon med denne 27. desember. Vaksinering blir gratis og frivillig for nordmenn.
• Kilder: FHI, NTB

---

[ Kan bli verdistrid mellom de rødgrønne – SV på kollisjonskurs om flyktninger ]

[ Stor kåring: Her er årets beste bøker 2020, ifølge Vårt Lands anmeldere ]