Ba om amnesti for kirkeasylanter – forvirring om hvem som skal svare

11 dager har gått siden biskop Olav Øygard i Nord-Hålogaland bispedømme sendte brev til regjeringen med en julebønn. Han ba om amnesti i julegave for familien Collin Johnson, som har sittet i kirkeasyl i Finnsnes kirke siden 2014. Øygard mener de bør innvilges opphold på humanitært grunnlag.

– Familien kjenner seg ikke trygge på Sri Lanka. Det vil være helt uforsvarlig av norske myndigheter å sende dem dit, har Øygard tidligere sagt.

[ Biskop ber regjeringen gi amnesti til familie som har sittet seks år i kirkeasyl ]

Hvem skal svare?

Torsdag fikk biskopen en e-post fra regjeringen som bekreftet at brevet er mottatt, og at innvandringsavdelingen i Kunnskapsdepartementet kommer til å besvare det.

Vårt Land kontaktet Kunnskapsdepartementet for å spørre om biskopen og familien Collin Johnson kan vente seg svar før eller etter jul.

– Når det vil foreligge et svar, vet jeg ikke, sier kommunikasjonsrådgiver Yngve Angvik.

Kunnskapsdepartementet mener Justisdepartementet er rette instans til å svare på brevet istedenfor dem. Ettersom brevet er sendt til Statsministerens kontor, er det de som til slutt avgjør hvem som skal sende svarbrevet.

Da Vårt Land tok kontakt med Justisdepartementet om saken tidligere i desember, sa de UDI satt med ansvaret i saken. Det avviste UDI og viste tilbake til Justisdepartementet.

Mæland: Kan ikke gripe inn i enkeltsaker

Det har foreløpig ikke lykkes Vårt Land å få svar fra Justisdepartementet om hvordan de stiller seg til bønnen om amnesti for den srilankiske familien. De viser til svaret beredskapsminister Monica Mæland (H) ga på et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes (SV) 3. desember.

– Stortinget har bestemt at verken jeg som statsråd eller departementet kan gripe inn i, eller påvirke utfallet i enkeltsaker. Å søke tilhold i en kirke for å unngå tvangsretur er noe familien selv har valgt, fremfor å returnere til hjemlandet – noe de er forpliktet til etter norsk lov, skriver Mæland i sitt svar.

[ Odd Werner Hansen (56) har gruet seg til jul siden han var liten. I år gleder han se for første gang ]

Biskopen: Brevet er et halmstrå

Biskop Olav Øygard optimisme for familien er moderat. Hans bekymring er stor.

– Den psykiske belastningen er langt i overkant av det som er sunt. Dilani Collin Johnson er nå 32 år, og har mistet ungdommen sin på dette her. Hun kom til Norge i 2009, og har levd de siste 11 årene i fullstendig usikkerhet, sier han til Vårt Land.

Sammen med sine to foreldre i 60-årene deler Dilani ett rom i Finnsnes kirke. De tør ikke forlate kirken i frykt for å bli arrestert og deportert. 32-åringen drømmer om å kunne jobbe eller studere.

Den psykiske belastningen er langt i overkant av det som er sunt.

—  Olav Øygard, biskop

Familien Collin Johnson er tamilske katolikker og var med i separatistbevegelsen tamiltigrene (LTTE) under borgerkrigen på Sri Lanka. Da familien søkte asyl fortalte de ikke norske myndigheter om sin tilknytning til tamiltigrene. Det gjorde de først to år senere.

Familien har fått avslag på asylsøknaden sin i alle instanser. At de oppga mangelfulle opplysninger da de kom til Norge gjorde at lagmannsretten konkluderte med at familien har svekket troverdighet.

– For meg er brevet et halmstrå fordi de har kommet så langt det går i rettsvesenet. De blir ikke trodd. Jeg ser panikken lyse i øynene deres. Jeg kan ikke med min beste vilje forstå at det er det trygt for dem å bli sendt til Sri Lanka slik situasjonen i landet er nå, sier Øygard.

Jobber på tre gudstjenester i jula

Dilani Collin Johnson håper brevet biskopen sendte til regjeringen blir besvart før jul.

– Jeg er veldig trist over at vi ikke har fått noe svar enda, men jeg har fortsatt håp. Det er en uke til julaften. Noe kan skje, sier hun når Vårt Land snakker med henne fredag.

Uansett hva som skjer, skal hun distrahere seg fra de vonde tankene om sin egen livssituasjon på julaften.

– Jeg skal jobbe på tre julegudstjenester. Jeg skal styre lyd og synge, så jeg er fullt opptatt den dagen. Jeg er glad i å jobbe, for da blir jeg mindre stresset og tenker mindre.

[ Dilani Collin Johnson: En julefortelling fra en kirkeasylant ]