Imperativ
I en periode fikk en av ungene tilnavnet Imperativen, fordi hun nesten utelukkende brukte denne verbformen når hun uttrykte seg. «Mamma, kom!» «Pappa, gå!» «Vent!» «Stopp!» – sånn snakket hun.
Og vi lærte at utstrakt bruk av bydeform, eller imperativ, skaper en veldig effektiv hverdag med masse action (denne tiden huskes nok også som litt slitsom av den som ble utsatt for stadig byding…)
I dag er det Jesus som bruker bydeform, eller imperativ. «Bli i min kjærlighet! Elsk hverandre!!» sier han til sine disipler før, og nå. Og kanskje er meningen også her å skape action, liv og røre, få noe til å skje, kjapt og effektivt?
Hvis kjærlighet er noe som først og fremst handler om følelser og at noe kjennes rett og har med kjemi å gjøre, og at noe «klikker» og kanskje til og med har med romantikk å gjøre, er det jo liten sjanse for at det skjer noe på kommando her…
Bestill abonnement her
KJØP
