Hardt prøvet Latin-Amerika foran avgjørende politiske valg
LATIN-AMERIKA: I 2019 herjet store folkeprotester og sosial uro Latin-Amerika. Nå har koronapandemien rammet hardere enn på noe annet kontinent. Grotesk ulikhet mellom fattig og rik preger mange haltende demokratier.
VALGÅR: Det er hele fem presidentvalg i Latin-Amerika i 2021. Den venstreorienterte Andres Arauz (til venstre) vant første runde av presidentvalget i Equador sist helg. Her løfter han stemmeurnen så bestemoren, Flor Celina Galarza, kan avgi sin stemme.
Dolores Ochoa
Da misfornøyde borgere utover i 2019 strømmet ut i gatene i land som Argentina, Chile, Bolivia, Peru, Ecuador og Venezuela, håpet mange at det latinamerikanske opprøret skulle få et helt annet utfall enn den feilslåtte arabiske demokrativåren åtte år tidligere. Protestene omfattet misnøye med inflasjon og dyrere basisvarer, økonomiske innstramminger og korrupsjon, svakt offentlig tjenestetilbud, samt et gap mellom velstående eliter og vanlige arbeidsfolk som er verre enn i noen andre regioner.
400.000 døde i to land
Skru tiden fram til februar 2021, og opprørstrangen blant kontinentets innbyggere holdes effektivt i sjakk av en pandemi som har truffet Latin-Amerika ekstra hardt. Kontinentet teller bare 8 prosent av verdens befolkning, men har registrert godt over 15 prosent av de globale dødstallene, og over 18 prosent av totalt antall smittede.
