FN holder miljøkonferanse i Stockholm i skyggen av Ukraina-krigen

Andersen, FNs generalsekretær António Guterres, Sveriges statsminister Magdalena Andersson og kong Carl Gustaf var torsdag blant deltakerne på konferansen Stockholm+50.

– Det er åpenbart at krisen i Ukraina tar mye fokus. Men som politiske ledere må vi handle i alle kriser og nødssituasjoner i verden, både når det gjelder pandemien, klimakrisen og Russlands ulovlige invasjon av Ukraina, sa Andersson.

Hun advarte mot konsekvensene hvis ikke verdenssamfunnet når sine klima- og miljømål.

– Hvis vi ikke leverer på løftene som er gitt, er vi kjørt, sa den svenske statsministeren.

– Savner lederskap

Også USAs klimautsending John Kerry og Norges klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) deltar på den to dager lange konferansen i den svenske hovedstaden.

Den markerer at 50 år er gått siden FN holdt sin første miljøkonferanse i Stockholm i 1972.

– Vi vet hva vi skal gjøre. Og vi har i stadig større grad verktøyene for å gjøre det. Men vi savner fortsatt lederskap og samarbeid, sa Guterres under åpningen av møtet.

– Så nå ber jeg ledere innen alle sektorer: Før oss ut av dette rotet, la han til.

Kong Carl Gustaf advarte om at de neste årene er avgjørende hvis verden skal bremse den globale oppvarmingen.

– Vi har ikke 50 år til for å snu utviklingen, sa den svenske kongen i sin åpningstale.

Trues av sult

Krigen i Ukraina danner et dystert bakteppe for konferansen. Konflikten har rammet Ukrainas eksport av korn til fattige land – land som allerede er truet av tørke og sult, blant annet på grunn av klimaendringene.

På konferansen skal delegater fra hele verden diskutere hvordan vedtatte miljøtiltak kan gjennomføres raskere. Men det er ikke ventet noen nye vedtak eller avtaler.

Da FN holdt sin første miljøkonferanse i 1972, var Olof Palme Sveriges statsminister. «Framtiden er felles. I fellesskap må vi dele den. Sammen må vi skape den», sa Palme den gang – et sitat som Guterres gjentok i forkant av årets konferanse.

Sveriges EU-minister Hans Dahlgren var også med på konferansen i 1972, men da som journalist for SVT. Han mener den største forskjellen nå er at klimakampen er blitt langt mer prekær.

– Klimakrisen er virkelig et eksistensielt spørsmål, og det må løses nå, sier den 74 år gamle politikeren.

Opprettet klimapanelet

I 1972 var miljøutfordringene langt lavere på den internasjonale dagsordenen. Landene på konferansen i Stockholm ble likevel enige om å opprette FNs miljøprogram (Unep), som i dag ledes av danske Inger Andersen.

I årene som fulgte, ble miljødepartementer opprettet i en lang rekke land, og en rekke internasjonale miljøavtaler vedtatt. I 1988 var Unep med på å opprette FNs klimapanel.

Men selv om mange land har innført viktige nasjonale miljøtiltak, har det vist seg å være svært vanskelig å løse de internasjonale miljøproblemene.

Tross en lang rekke møter og avtaler blir stadig flere arter truet av utryddelse – og utslippene av klimagasser fortsetter å stige.