Et liv med oppbrudd og flyktige relasjoner

Når misjonærene kom hjem til Norge og fortalte historier fra Japan, kunne blikket hos tilhørerne slukne etter kort tid. Og vi barna merket at de andre i gata ofte trakk på skuldrene når vi fortalte om det vi hadde opplevd.

Misjonærene har ofte problemer med å holde på venner og relasjoner på grunn av alle flyttingene og alle oppbruddene.
Publisert Sist oppdatert

Helge Kjøllesdal er misjonærbarn og tidligere sjefredaktør i Vårt Land. I denne serien ser han på norsk misjonsvirksomhet i lys av sine egne foreldres engasjement. Les alle artiklene i serien her.

Misjonærer sliter med å skaffe seg et varig personlig nettverk. Noen har også problemer med å beholde venner fordi de flytter ofte. Relasjoner svekkes eller forsvinner som følge av alle oppbruddene. Med alderen blir det tyngre å utvikle og utdype nye vennskap. Noen mister overskuddet til å investere i nye relasjoner.

Det samme kan sikkert også gjelde diplomater og forretningsfolk som opererer internasjonalt og som lever et omflakkende liv. Men i motsetning til forretningsfolk og diplomater må misjonærer oftere legitimere det de holder på med for å bli godtatt. De ser i blikket til noen av dem de møter at det ligger en undring: Hvorfor i all verden reiser dere så langt for å omvende folk? Særlig når folk flest ikke synes å være særlig interessert i hva dere har på hjertet?

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP