Annonse
Annonse
Eritreiske flyktninger i Norge vil hjem til diktatur
UDI melder om overraskende trend: Eritreere som kom som asylsøkere til Norge og fikk opphold, vil nå hjem. Leveforholdene i Eritrea får sterk kritikk.
– Når en person søker tilbakevending ber vi dem ikke oppgi grunnen til dette. Vi er derfor ikke kjent med hvorfor, opplyser Anders Aakhus til Vårt Land. Han er enhetsleder i region- og mottaksavdelingen i Utlendingsdirektoratet (UDI).
– De som reiser hjem nå, er de som trygt kan vende tilbake uten å risikere noe som helst, sier Finn Våge, styreleder i Eritreakomiteen, en frivillig organisasjon som jobber med og blant eritreiske flyktninger i Norge. Han forteller Vårt Land at faren er stor for at flere av hjemvenderne lurte norske myndigheter da de søkte asyl; de var slett ikke forfulgt i hjemlandet.
Annonse
LES MER: Eritreiske flyktninger må betale omstridt skatt for å få pass
Søker asyl i Norge
Eritrea er blant landene som har flest flyktninger bosatt i Norge. Totalt teller gruppen rundt 22.000 personer. Vårt Land har hentet ut tall fra UDI som forteller at de siste fem årene, 2014-2018, har 7.520 eritreere søkt asyl i Norge. I samme periode har UDI innvilget opphold, på ulike grunnlag, til 7.530 eritreere.
I 2015 søkte særlig mange eritreere asyl, 2.942. Samme år fikk 2.615 eritreere opphold.
Eritrea er også blant de få landene som kategorisk nekter å ta i mot egne borgere som har flyktet fra landet – og som Norge ønsker å tvangsreturnere fordi de har fått endelig avslag på asylsøknadene.
Stemples som «diktatur»
De som stikker av fra nasjonen som ble selvstendig i 1993, flykter særlig fra den nasjonale samfunnstjenesten som holder menn og kvinner i et jerngrep. Og fra regimet som omtales som et «diktatur»; blant annet av pressefrihetsorganisasjonen Reporters Without Borders, som bruker ordene «et diktatur der media ikke har noen rettigheter».
FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i Eritrea, Daniela Kravetz, opplyser at hundrevis av eritreere flykter hver måned.
Annonse
LES MER: Ulstein måtte holde Mali-reise hemmelig
Hjem, hjem
Nå viser et brev UDI sendte til Justisdepartementet i august at et økende antall eritreere, som kom som asylsøkere og fikk opphold i Norge, vil tilbake til hjemlandet:
– I det siste har det vært en økning av søknader om tilbakevending til Eritrea og vi ser ikke bort ifra at denne trenden kan fortsette. I år har fire personer tilbakevendt til Eritrea og ti personer har en søknad til behandling. Til sammenlikning har fem personer tilbakevendt til Eritrea i perioden 2010-2018. UDI mottar også et økt antall henvendelser om ordningen fra eritreere, skriver Katinka Hartmann, som er assisterende avdelingsdirektør i UDI.
LES MER: EU og Norge pumpar pengar inn i Sahel
UDI har penger
I brevet opplyser UDI at de, og ikke Politiets utlendingsenhet (PU), heretter skal organisere hjemreisene:
– PU har frem til nylig bistått UDI med organisering av tilbakevending til Eritrea i de få enkeltsakene som har vært. De oppgir at de ikke lenger kan gjøre det da de ikke har ressurser eller hjemmel til å utføre denne oppgaven, dette særlig sett i lys av at antall saker har økt, forklarer Hartmann i UDI.
Annonse
Hun legger til at direktoratet har budsjettmidler nok til å dekke alle hjemreisene.
Omfattende undertrykkelse
Hva vender de så hjem til, eritreerne som nå ber UDI om reisehjelp?
• «Siden uavhengigheten fra Etiopia har landet vært en autoritær ettpartistat, der omfattende menneskerettighetsbrudd blir begått», opplyser FN-sambandet på hjemmesiden.
• Ferske rapporter tegner et bilde av en stat som farer hardt fram:
Eritrea topper listen over sterkest sensurerte land, melder den internasjonale presseorganisasjonen Committe to Protect Journalists (CPJ).
• Siden desember 2018 er 16 journalister blitt fengslet, noe som gjør Eritrea til «den verste journalistfengsleren» sør for Sahara, sier CPJ.
• Eritrea står fortsatt på listen over land som trenger spesiell oppmerksomhet for omfattende brudd på religionsfriheten, sier USAs kommisjon for internasjonal religiøs frihet (USCIRF).
• Menneskerettighetssituasjonen i Eritrea viser ingen tegn til bedring siden landet undertegnet en fredsavtale med nabolandet Etiopia i fjor, og avsluttet to tiår med krig, sier FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i Eritrea. Daniela Kravetz peker på at eritreiske myndigheter fortsatt er uvillige til å tolerere noen form for opposisjon.
• Eritreas FN-ambassadør Gerahtu Tesfamichae har stemplet Kravetzs rapport som «uakseptabel».
Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhendeavdelinga i Vårt Land. Han har arbeidd i Vårt Land sidan 1992 og har tidlegare vore deskjournalist, vaktsjef, nyhendeleiar og samfunnsredaktør (nyhenderedaktør) i avisa. Han skriv særleg om asyl-, flyktning- og integreringspolitikk, oppvekst og utanriks – og konsekvensar av vedtak i regjeringa og Stortinget.
