Den feminine kirken
Nåde, tilgivelse, å vende det annet kinn til. Jesus som offerlam. Det kristne språket er fullt av «myke verdier». Er det derfor flere kvinner tror enn menn?
I en undersøkelse gjennomført av Ipsos MMI, tidligere omtalt i Vårt Land, svarer 38 prosent av den norske befolkning «ja» på spørsmålet om de tror på Gud. Blant kvinner svarer 43,3 prosent «ja», mens andelen menn er 33,5 prosent. Det er altså flere kvinner som tror enn menn.
Så skorter heller ikke det kristne formspråk på det mange betegner som «myke» verdier. Det handler om nåde, tilgivelse, å vende det annet kinn til, Jesus som offerlam. Både nasjonalt og internasjonalt fører dette med jevne mellomrom til debatter om kjønn og kristendom, der enkelte hevder at kristen teologi, eksegese og trospraksis i dag er preget av «feminisering», og indirekte skyver fra seg menn.
Alt på midten av 1800-tallet beklaget den engelske baptist-lederen Charles Spurgeon seg over at «det har oppstått en forestilling om at dersom du blir kristen, må du legge fra deg mannligheten og forvandles til en svekling». Men har norsk kristendom av i dag et «mannsproblem», slik enkelte hevder?
