De gav ham ikke takk

Takknemlige mennesker har det som regel godt. De har en positiv holdning til livet, og takknemlighetsgjeld er en god gjeldspost å dra med seg. Den som har noe å takke for, ser noe lyst i tilværelsen, selv om det er aldri så svart omkring en.
Det rare er at vi kan stå i fare for å glemme å takke Gud, alle gode gavers giver.
Gud kan selvsagt ikke være annet enn rettferdig. Det er noe av hans vesen. Om Gud skulle være urettferdig, ville hele skapningen komme fullstendig i ulage, alle normer for lov og rett ville tre ut av kraft, alt ville bli kaos. Gud er rettferdig, også i en verden som er preget av urettferdighet.
Gud er også kjærlighet. Han har alltid vært det og kommer alltid til å være det, og det er ingen motsetning mellom rettferdighet og kjærlighet hos ham. Han er rettferdighet og han er kjærlighet. Han har vist det i sitt skaperverk, men det største uttrykket både for Guds rettferdighet og kjærlighet, er Kristi soningsverk på Golgata. Her sørget Gud for den soning han skulle forsones med. Alt var egentlig en guddommelig gjerning. De som korsfestet Kristus, gikk faktisk Guds ærend, selv om de var hans fiender. Guds rettferdighet og kjærlighet skulle åpenbares ved korset, og Kristus selv brakte offeret.
Har du takket ham for det? Er det blitt en selvfølge for deg? Begynte du i ånd, og tenker å fullføre i kjød? Vend tilbake til korset og begynn å takke ham for hans grenseløse nåde mot deg. Du vil snart oppdage at du også har veldig mye å takke Gud for.

Rom 1,18-21