Å leve som om noe står på spill

Når jeg kjører Opplandsveien innover landet, passerer jeg et sted som får meg til å nynne en gammel salme: «Kjemp for alt hva du har kjært. Dø om så det gjelder.»

Dette er grunnen: Stedet heter Stalleland. Der bor det noen venner av meg i en gammel skolestue. Bak huset kneiser en brannherjet kolle. De trærne som står igjen, er døde, brutale minner etter skogbrannen som herjet i juni 2008. En gnist fra høyspenten satte fyr på skogen. Min venn var på vei hjem fra jobb. Da han så det brenne i skogen over huset startet en desperat kamp mot flammene. Naboer kom til unnsetning. Etter hvert brannbilen.

Mens far kjempet oppe bak huset mot flammene, var mor og barna nede for å gjøre det de kunne. Eldstesønnen på ti sto med hageslangen for å gjøre plenen våt, i tilfelle... Det sto om så mye. Og til slutt vendte flammene bort – og sluknet.