Alt sent i høst la Finansdepartementet frem tall om hvor mye statsstøtten til tros- og livssynssamfunnene ville øke av seg selv. Litt «gjemt» på side 72 i statsbudsjettets «Gul bok» var anslaget at det bare om tre år – i 2028 – ville gå 395 ekstra millioner til feltet.
Menyen av utfordringer er rikholdig når livssynstalsmann Tage Pettersen og Unge Høyre-leder Ola Svenneby møter Vårt Land under Høyres landsmøte til samtale om «sjokktallene» – og om partiets videre vei med tros-kronene.
Signalene fra Pettersen og Svenneby styrker bildet av et Høyre som vil kreve grunnleggende endringer i hvordan tros- og livssynssamfunn finansieres – også i en regjering med Kristelig Folkeparti:
- Begge vil ha en finansieringsmodell som gjør unntak fra det politisk «hellige» likebehandlingsprinsippet. De vil anerkjenne at Den norske kirke har særegne oppgaver for fellesskapet.
- Ola Svenneby kommer også med en «infam» hilsen til KrF: I debatten om trosfinansiering må KrF løfte blikket fra interessekamp for egne frimenigheter og se den større kulturarven norske politikere må ivaretar.
Bakteppet er altså «sjokk-prognosene» i statsbudsjettet, som anslår en årlig utgiftsvekst i hundremillionersklassen.
Slik blir Høyres nye trospolitikk – radikalt grep blir nedstemt
Høyres landsmøte vil søndag med stort flertall vedta at partiet fortsatt vil «opprettholde og finansiere Den norske kirke som folkekirke og kulturbærer».
Men det nye er at partiet også vil «endre finansieringsordningen for tros- og livssynssamfunnene for å redusere de totale kostnadene på statsbudsjettet».
I programarbeidet ville Unge Høyre-leder Ola Svenneby gå enda lenger:
I fjor sommer tok han til orde i Vårt Land for at bare Den norske kirke skal finansieres direkte av staten mens medlemmer av andre trossamfunn kan betale en frivillig kirkeskatt.
På helgens landsmøte fronter han en dissens om å erstatte statsstøtte med kirkeskatt. Sonderinger viser imidlertid at forslaget vil bli nedstemt, erfarer Vårt Land.
Tage Pettersen: Utgiftene har økt mye raskere enn anslått
Men Unge Høyre-lederen og livssynstalsmann Tage Pettersen er begge tydelige på at grep mot kostnadsveksten på livssynsfeltet må tas – med Høyre i regjering.
Ifølge Finansdepartementets gule bok får tros- og livssynsfeltet samlet 4,490 av statsbudsjettets milliarder i 2025. Og om tre år vil det altså nærme seg fem milliarder.
Tage Pettersen minner om at kalkyler om utgiftsvekst alt lå i stortingsmeldingen knyttet til tros- og livssynsloven, som KrF-statsråd Kjell Ingolf Ropstad la frem i 2020.
– Men vi har jo innhentet den kostnaden mange, mange, mange år tidligere enn de anslagene som kom i meldingen, sier han.
Dagens system gir andre livssynssamfunn krav på like mye i støtte per medlem som Den norske kirke får. Fallende medlemstall i folkekirken har ført til at statsstøtten den får utgjør stadig mer per medlem. Dermed øker også beløpet andre trossamfunn får per medlem – og de samlede utgiftene.
Ola Svenneby: – Dagens system er et paradoks
Derfor er det et alvor for et parti som Høyre. Særlig i en tid der opprustning mot krig og kriser vil kreve milliardsatsinger. Vinner borgerlig side valget i høst, er det nettopp Høyre og partnere som må ta tak.
– Støttesystemet vi har i dag er et paradoks når fallende medlemstall i Den norske kirke kan gi økt støtte til andre livssynssamfunn. I de tider vi lever i nå, så bør man helst ikke ha ordninger som blir dyrere og dyrere uten at man klarer å legge begrensninger på dem, sier Svenneby.
At det å senke livssynsstøtten innebærer et angrep på kulturarv, vil ikke Unge Høyre-lederen vite av. For kulturarv er blitt mye viktigere for Høyre på ganske kort tid.
– Det er et tegn i tiden også, sier han.
Debatten om finansieringsordningen handler ikke om dét, poengterer Svenneby.
Vi må definere hva er det vi skal likebehandle.
— Tage Pettersen (H)
Forvarsel fra talsmann om «unntak» fra likebehandling
Når Høyre dropper kirkeskatt og heller vedtar en rundere formulering om å endre finansieringsordningen for å kutte kostnader, kan det leses som om det er to leire i partiet:
Én som står fast ved likebehandlingsprinsippet – støtte alle trossamfunn på lik linje – og én som vil sette Den norske kirke først økonomisk og sysler med kirkeskatt for de andre trossamfunnene.
– Finnes det her to fløyer i Høyre?
– Nei, jeg vil jo ikke si det. Forskjellen er hvor langt man vil gå. For både flertallet og mindretallet sier jo at Den norske kirke har en annen plass i Norge enn de andre livssynssamfunnene, sier Tage Pettersen.
Stortingsrepresentanten bedyrer at likebehandling mellom Den norske kirke og andre trossamfunn fortsatt vil ligge til grunn. Men en runde kan nå komme om hva man likebehandler – om det er noe ved Den norske kirke staten kan finansiere uten at det faller inn under kravet om likebehandling.
– Vi må definere hva er det vi skal likebehandle. Det er jo den diskusjonen som blir relevant. Vi må definere hvilke oppgaver Den norske kirke gjør for det norske samfunnet, uansett hva vi tror eller om vi tror på noe, sier Pettersen.
Lydhøre for Venstres nye støttemodell
Debatten om ny trosstøtte kan sent i august starte for fullt. Da leverer nemlig utvalget, som avgått Sp-statsråd Kjersti Toppe satte ned, rapporten om finansieringen av tros- og livssynsfeltet.
Venstre har alt servert sin modell – uansett hva Toppes utvalg foreslår. Under landsmøtet nylig vedtok partiet at livssynsstøtten skal deles i to:
- Alle tros- og livssynssamfunn skal få en lik støttesats per medlem.
- Så får trossamfunn som utfører oppgaver for det offentlige betalt for det av staten.
– Er dette en modell Høyre kunne gått for?
– Jeg er åpen for den type modeller, gitt at Den norske kirke skal ivareta den kulturarven, ikke andre kirkesamfunn. Det er et selvstendig poeng for meg, svarer Ola Svenneby.
Tage Pettersen vil avvente debatten. Men fastslår at Venstres modell er et utgangspunkt for ny diskusjon.
– Det vi og Venstre har felles, er at vi mener dagens finansiering ikke er bærekraftig. Nyanseforskjellene mellom oss er i forhold til vektleggingen av Den norske kirkes kulturarv, sier Pettersen.
Unge Høyre-leder Ola Svenneby sender en «infam» hilsen til KrF
Om Venstre og Høyre ligner hverandre der, spriker det ellers i borgerlig leir. Ved en valgseier vil også Frp inngå i en maktbasis. Partiet ønsker å kutte all livssynsstøtte.
KrF har derimot en steil holdning mot å kutte ned livssynsstøtte.
– Kan ikke KrFs deltakelse her bidra til at endringer i livssynsstøtten blir vannet ut?
– Jeg tror KrF er nærmere oss enn Venstre om å bevare Den norske kirkes rolle i samfunnet. Vi trenger ikke være så veldig uenige, mener Pettersen.
Ola Svenneby erkjenner at «det helt opplagt vil være gnisninger» de fire partiene imellom på livssynsfeltet – spesielt om hvor mye politikken skal koste.
Han har en oppfordring til nettopp KrF:
– Hvis jeg kan være litt infam, så har jeg av og til inntrykk at de kanskje blir mer opptatt av interessen til egne menigheter enn kulturarven i sin helhet. Så jeg vil appellere til KrF om at det må være summen av hvilken kulturarv vi ivaretar, som er viktigere enn nødvendigvis hvilken tilhørighet man har til de små trossamfunnene.
