Nyheter

Tros- og livssynssjef: Soldater har økt behov for fellesskap

KRIGER OG KONFLIKTER: Uroen i verden gjør at flere soldater som er i førstegangstjeneste oppsøker feltpresten, felthumanisten eller feltimamen.

Over hele Norge, på flystasjoner, marinebaser og i militærleirer sitter de, fagfolk med åpen dør for soldater som bærer på bekymringer.

– Det er generelt en større uro i samfunnet vårt relatert til situasjonen i verden og i forhold til det som utspiller seg i Nato. Forsvarssjefen har selv uttalt at «vi skal være bekymret, men ikke redde», sier brigader Knut Espen Høidal til Vårt Land.

Uroen knyttes til krigen i Ukraina, Russlands trusler, Europas massive opprustning, president Donald Trumps nye og vilkårlige sikkerhetspolitikk.

FP

Mange soldater ønsker samtaler

Høidal forteller at uroen i samfunnet fester seg blant unge vernepliktssoldater. Han er sjef i Forsvarets tros- og livssynskorps, som teller 44 feltprester, to felthumanister og en feltimam.

– Denne uroen og usikkerheten ser vi også blant en viss andel av personellet som er inne til førstegangstjeneste. Soldater som kommer til førstegangstjeneste får nærkontakt med alvoret på en annen måte ved at de ikles militær uniform og opplæres i bruk av våpen.

– Dette bidrar for mange til en opplevelse av at alvoret kommer nærmere, og vi erfarer i tros- og livssynskorpset at mange ønsker samtale med en av våre tros- og livssynsmedarbeidere, sier Høidal.

Flere kommer på arrangementer

Forsvarets tros- og livssynskorps het lenge Feltprestkorpset og bestod kun av teologer tilhørende Den norske kirke. I 2017 ble det utvidet med en feltimam og en felthumanist, og i 2020 ble en ny felthumanist ansatt.

– Tros- og livssynstjenesten i Forsvaret er opptatt av å være til stede blant personellet, noe som bidrar til at terskelen for å komme til samtale blir senket. Vi ønsker å skape rom hvor soldatene kan få sette ord på sin opplevelse av livet, og slik bli møtt på det de ønsker å sette ord på, sier brigader Høidal.

Uroen på verdensscenen får også et annet utslag ved Forsvarets avdelinger rundt om i landet:

– Vi erfarer også en stor økning av deltakelse på våre tros- og livssynsarrangementer, noe som vitner om et økt behov for fellesskap og det å høre til, forteller Høidal.

FOR

Ettervirkninger av pandemien

12. mars markerer Norge at det er fem år siden landet ble stengt ned grunnet koronapandemien. Mange av dagens soldater ble som tenåringer sittende i hjemmeisolasjon.

Det påvirker også de som nå er inne til førstegangstjeneste, sier sjefen for Forsvarets tros- og livssynskorps:

– De unge har de siste årene levd i en tid med mange store temaer som mange har behov for å samtale om: ensomhet og utenforskap i kjølvannet av covid, usikkerhet rundt økonomi, bekymring for klima og bekymring for krig.

– Dette er store temaer, som samlet kan bidra til både motløshet og bekymring. Erfaringsmessig opplever mange soldater det som en stor hjelp å få sette ord på sine bekymringer og uro for en av våre ansatte.

---

Forsvarets tros- og livssynskorps

  • Teller 37 feltprester tilhørende Den norske kirke, sju feltprester fra andre tros- og kirkesamfunn, to felthumanister og en feltimam.
  • Har ansvaret for en fullverdig tros- og livssynstjeneste for Forsvarets personell i fred, krise og krig.
  • Organiserer tros- og livssynstjeneste ved alle landets militære avdelinger.
  • Det kirkelige tilsyn ivaretas av preses – for tiden Olav Fykse Tveit – for feltprester tilhørende Den norske kirke.
  • Stiller med tros- og livssynspersonell i nasjonale og internasjonale styrker.

---

rena

Søker svar fra ledere

Men det er ikke bare de profesjonelle sjelesørgerne i Forsvarets tros- og livssynskorps som blir kontaktet av soldater som bærer på uro etter at den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er blitt snudd på hodet.

– Befalet ute i avdelingene merker at de har noen flere samtaler om det som skjer. Det oppstår usikkerhet, og enkelte har en del spørsmål, sier sersjantmajor Rune Wenneberg til Dagbladet.

Han er sjefssersjant i Forsvaret og en av forsvarssjefens nærmeste medarbeidere, og reiser mye rundt til avdelingene og møter ansatte og vernepliktige.

Bekymrede foreldre ringer

Wenneberg ser også at nå bryr mange foreldre seg om hva sønner og døtre kan bli involvert i.

– Inntrykket er at enkelte bekymrede foreldre ringer sine soldater og spør om hva dette betyr for dem. De vil vite hva sannsynligheten er for at krigen eskalerer og at Nato involveres, forteller Wenneberg.

Sjefssersjant siterer som brigader Knut Espen Høidal forsvarssjef Eirik Kristoffersen:

– Vi bør være litt bekymret, men ikke redde. «Keep calm and carry on».

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhendeavdelinga i Vårt Land. Han har arbeidd i Vårt Land sidan 1992 og har tidlegare vore deskjournalist, vaktsjef, nyhendeleiar og samfunnsredaktør (nyhenderedaktør) i avisa. Han skriv særleg om asyl-, flyktning- og integreringspolitikk, oppvekst og utanriks – og konsekvensar av vedtak i regjeringa og Stortinget. Tips gjerne på: bjbj@vl.no

Mer fra: Nyheter