Nesten åtte år etter at IS ble drevet ut av den irakiske byen, er minareten blitt gjenreist som ledd i et massivt internasjonalt gjenoppbyggingsprosjekt i den historiske byen.
Saad Muhammed Jarjees, som bor i Mosuls gamleby, forteller hvordan han pleide å se på al-Hadbaa-minareten fra sitt vindu hver dag, og hvordan hjertet hans ble knust da den styrtet sammen.
– Under IS-okkupasjonen så jeg på den hver morgen og så flagget til IS som vaiet på toppen. Vi lengtet etter den dagen da flagget skulle fires. Det ville betyr at vi var frigjort, sier han.
– Så en morgen våknet vi og så at hele minareten var borte, sier han videre.
Unesco-innsats
Unesco har samarbeidet med den irakiske riksantikvaren og sunnimuslimske religiøse myndigheter for å gjenoppbygge minareten ved hjelp av tradisjonelle teknikker og materialer som er gjenvunnet fra ruinene.
For Mosuls beboere er gjenreisningen av minareten og al-Nuri-moskeen dypt personlig.
– Moskeen er selve identiteten til Mosuls folk. Da vi kom her i dag for å se al-Hadbaa, ble vi minnet på vakre minner fra tidligere i denne hellige moskeen, sier en av byens imamer, Mohammed Khalil al-Assaf.
Den offisielle gjenåpningen skal finne sted om noen uker, med Iraks statsminister Mohammed Shia al-Sudani til stede.
Symbolsk landemerke
– Al-Hadba-minareten er en av de mest symbolske landemerkene for Mosuls beboere, og i dag er dette symbolet gjenopplivet, sier Ruwaid Allayla, direktør for Iraks byrå for antikviteter og kulturarv.
Han sier at de har sørget for at originale materialer er brukt til gjenoppbyggingen for å bevare det autentiske og sørge for at minareten blir stående på Unescos verdensarvliste.
Omar Taqa, ingeniøren som sto for gjenoppbyggingen av minareten og moskeen, forteller hvor vanskelig det var å gjenoppbygge noe som var så ødelagt av krig.
Store utfordringer
– Noen av de største utfordringene i gjenoppbyggingen av al-Hadbaa-moskeen var å fjerne krigsetterlatenskaper som var blandet med ruinene, og skille minaretens materialer fra skrap, sier han.
Gjenoppbyggingsteamet måtte også gjennomføre detaljerte beregninger og historiske studier for å tegne opp et område som ville bevare essensen av det historiske.
Under et besøk i forrige uke var Unescos generaldirektør Audrey Azoulay innom al-Nuri-moskeen med al-Hadbaa-minareten og kirkene al-Tahira og al-Sa'aa.
– Denne gjenoppbyggingen etter en krig er uten like i sin kompleksitet. 80 prosent av gamlebyen var ødelagt. Da vårt team først kom i 2018, ble de møtt av en åker med ruiner, sier hun.
Unesco skaffet til vei 115 millioner dollar til prosjektet, blant annet med store beløp fra De forente arabiske emirater og EU, ifølge Azoulay.
Også den kristne arven
Gjenoppbyggingsprosjektet har også tatt sikte på å gjenoppbygge Mosuls kristne arv. For 25 år siden var det rundt 50.000 kristne i byen, men de fleste av dem flyktet etter at IS okkuperte byen i 2014.
I dag er det færre enn 20 kristne familier igjen i byen. De andre flyktet til Arbil og andre områder i nærheten og har ikke kommet tilbake. Noen kommer imidlertid reisende på søndager for å delta i gudstjenesten.
I al-Tahira-kirken, som også er restaurert, sier Mar Benedictus Younan Hanno, erkebiskop i Mosul for de syrisk-ortodokse katolikkene, at gjenoppbyggingen er mer enn bare bygninger.
– Hovedformålet med gjenoppbyggingen av kirkene i dag er å gjenopplive historien til våre forfedre. Når Mosuls kristne kommer til denne kirken, minnes de hvor de fikk sin utdannelse, hvor de ble døpt og hvor de ba. Kanskje gjør det at de returnerer, sier han.
Kirkeklokker og kor
Azoulay sier at lyden av kirkeklokker og kirkekor i Mosul igjen sender et mektig signal.
– Det sender et signal om at byen tar tilbake sin sanne identitet, som er at det er en mangfoldig by. Det er et viktig signal om håp at kirken er gjenoppbygd av irakere, de fleste muslimer, som er glad for å restaurere den for lokalsamfunnet, sier hun.
Unescos erfaring fra Mosul vil bidra til å forme tilnærmingen til restaurering av annen krigsherjet kulturarv i regionen, inkludert i Syria, som nå er på vei ut av 14 år med borgerkrig etter at diktatoren Bashar al-Assad falt i desember.
– Dette initiativet er også noe som Unesco drar nytte av. Vi har fått ny ekspertise og nye erfaringer i situasjoner etter konflikter som vi kan bruke i andre slike situasjoner, sier Azoulay.
Hun ville ikke nå si noe om planene for Syria, blant annet oldtidsbyen Palmyra, men hun gjorde det klart at det de har gjort i Irak, ønsker de sterkt å kunne gjenta andre steder, dersom den politiske og sikkerhetsmessige situasjonen åpner for det.
– Sårene i denne byen vil det ta lang tid å hele. Men det er en vakker start, sier Azoulay under sitt besøk i Mosul.
