Nyheter

Rusreform: AUF krever at Støre avlyser mer politi-tvang etter Sp-exit

RUSREFORM: AUF-lederen krever at Ap-regjeringen avlyser alle Sp-ønsker om mer polititvang mot rusbrukere i del to av rusreform. Vedum varsler kamp.

– Vi har veldig tydelige forventninger nå. Arbeiderpartiets viktigste oppgave i ruspolitikken er å sikre den humane delen, som vi la til rette for i helsedelen av rusreformen som kom i fjor.

Det sier AUF-leder Gaute Børstad Skjervø til Vårt Land.

Etter Senterpartiets utmarsj er AUFs budskap til statsminister Jonas Gahr Støre og Ap-regjeringen klokkeklart:

Vrak alle planer og lovforslag om å gi politiet friere adgang til å bruke tvang mot rusbrukere, som Emilie Enger Mehl (Sp) etterlater seg i Justisdepartementet.

Fra Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum var budskapet derimot et helt annet på torsdag, bare timen etter at bruddet med Ap var klart:

– Nå er egentlig alle avklaringer gjort i regjering. Vi får ikke lagt frem den proposisjonen selv, men alt er egentlig på plass og jeg tror Ap vil legge fram det Mehl har ferdigstilt, sa Vedum til Vårt Land i Stortingets vandrehall.

– Ellers blir det kamp?

– Ja. Men jeg opplever også at Ap er annerledes i dag, at de er mer og mer enige med oss.

Sp ut før lovforslag om narkotika er fremmet – hva nå?

Regjeringen varslet i fjor at den vil legge fram andre del av sin Forebyggings- og behandlingsreform før påske i år.

Der skulle den vise kortene om et konfliktspørsmål, som har splittet Ap og Sp internt i regjeringen: Hvor skal terskelen ligge for at politiet kan bruke tvang mot rusbrukere?

Regjeringen har varslet at den vil «foreslå lovendringer for å klargjøre politiets handlingsrom for å anvende tvangsmidler som for eksempel ransaking ved mindre narkotikaovertredelser»

Bakteppet er at Riksadvokaten i et brev fra 2021 uttalte at politiets praksis i denne typen situasjoner hadde vært ulovlig. Tersklene politiet la til grunn for å bruke tvangsmidler som ransaking og rustesting hadde vært for lave.

Mens Sp har ønsket å utfordre Riksadvokatens linje og gi politiet større frihet til å bruke tvang, har Ap aldri tatt til orde for det samme.

AUF: – Riksadvokaten skal ligge til grunn

– Det er ingen hemmelighet at Sp og AUF står langt fra hverandre i det spørsmålet, sier Gaute Børstad Skjervø til Vårt Land.

– Bør Ap nå fastslå at regjeringen ikke vil utfordre Riksadvokatens brev fra 2021, som sa at politiets praksis hadde vært ulovlig?

– Ja, det er helt klart. Riksadvokaten skal ligge til grunn. Det er et krystallklart premiss fra oss og det mener Aps landsmøte også. Det er ingen fylkeslag i Ap meg bekjent, som støtter at vi skal gi politiet verktøy som ikke er i tråd med prinsippet om at politiets maktbruk skal være forholdsmessig.

– Så slik AUF ser det bør Ap i regjering avlyse alle lovforslag eller grep for å gi politiet større frihet til å bruke tvangsmidler?

– Helt riktig. Riksadvokatens rundskriv må ligge til grunn for vår forståelse av politiets virkemiddelapparat. Så har det vært en løpende diskusjon om hvordan regjeringen skal følge opp det. Spørsmålet er hva som er forholdsmessig og i tråd med menneskerettighetene. De prinsippene kan ikke Ap vike fra. Forslagene fra de delene av Sp som ønsker seg mer inngripende tiltak bør parkeres.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl mottok tirsdag utredning fra Rushåndhevingsutvalget. Tidligere lagmann Hans-Petter Jahre har ledet arbeidet med utredningen. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Sp-Mehl luftet mer bruk av spyttprøver

Allerede på Senterpartiets landsmøte i 2023 vedtok partiet en resolusjon om at «politiet må sikres lovhjemmel til å avdekke bruk, besittelse og salg av narkotika» for å legge press på regjeringen.

I den forbindelse svarte partitoppen Geir Pollestad ja på Vårt Lands spørsmål om Sp «vil gi politiet noe mer generell adgang til å rusteste og ransake uten konkret mistanke».

Da regjeringens rushåndhevingsutvalg leverte sin utredning til justisminister Emilie Enger Mehl i fjor sommer, fikk Sp et stykke på vei støtte for sitt syn.

Utvalget mente at Riksadvokatens brev fra 2021 gikk for langt i å begrense politiets adgang til å bruke tvangsmidler ved mindre mengder narkotika.

Emilie Enger Mehl sa i den forbindelse at regjeringen skulle se på om spyttprøve bør være hovedregelen hvis politiet vil rusteste noen, fordi utvalget mener det er mindre inngripende enn for eksempel blod- eller urinprøve.

I pressemeldingen som gikk ut fra regjeringen, sto det at den var «opptatt av å sikre at politiet fortsatt skal ha egnede virkemidler for å avdekke narkotikabruk blant ungdom».

– Enkelte i politiets førstelinje har pekt på en usikkerhet om hvilke virkemidler de kan benytte i narkotikasaker, sa Mehl i meldingen.

Samtidig har den tidligere justisministeren understreket at politiets maktbruk må være forholdsmessig og innenfor Norges menneskerettslige forpliktelser.

AUF-leder Gaute Skjervø

AUF regjeringen må si nei til mere spyttprøver

Gaute Børstad Skjervø og AUF mener ikke det er en god idé hvis politiet skal få større mulighet til å avkreve spyttprøve:

Eh, nei. Mange kvinner som har vært i aktiv rus, har vært utsatt for seksuelle overgrep. Det kan være traumatisk at politiet skal undersøke deg for bruk av rusmidler. Vi mener det ikke er forholdsmessig. En spyttprøve vil ofte være å tvinge en bomullspinne inn i munnen. Rusbruk er i seg selv ikke er grunn nok til å bruke inngripende virkemidler.

– Så bør brorparten av denne juridiske delen av reformen vrakes da?

– Jeg skal ikke bruke det ordet. Det er viktig å følge opp fra Justisdepartementet hva politiets oppgave er. For det har vært motstand fra politiet mot Riksadvokaten. For oss er det viktig at politiet skal ha en rolle og tilstedeværelse i miljøet, sier Skjervø.

Han husker hvordan politiet visste hvem som drakk alkohol før de burde da han var ung gutt og mener det er bra med slikt nærvær.

– Og det er bra at politiet tar tak i for eksempel vold i det åpne rusmiljøet. Men det er noe annet enn en brukerjakt, sier Skjervø.

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i Vårt Land. Han skriver om det politiske spillet – maktkamp, ledervalg, målinger og regjeringssamarbeid – og om tema som abortlov, ideologi, LHBTQ+, livssyn, rusreform og sosialpolitikk. Andreas har 12 års erfaring som journalist, mastergrad i idéhistorie og en forkjærlighet for historie og kuriosa.

Mer fra: Nyheter