Nyheter

Nå er det klart: Livssyns-støtten blir landsmøte-thriller i Høyre

PARTIPROGRAM: Strid om å love velgerne ny livssynsstøtte med kirkeskatt ender med fullt oppgjør i Høyres landsmøtesal.

Det er klart etter at Høyres 2. utkast til stortingsprogram for 2025-2029 nå er lagt frem. I forslaget opprettholder en kvartett med blant andre Oslo-representant Nikolai Astrup og Unge Høyre-leder Ola Svenneby en dissens om å innføre en form for livssynsskatt.

Dermed går det mot avstemning og debatt om temaet i full sal under Høyres landsmøte 20 til 23. mars.

I den første utgaven av programforslaget fra september i fjor ønsket mindretallet i programkomiteen å «fjerne trosstøtten og erstatte den med en frivillig kirkeskatt». I den nye versjonen av dissensen heter det at man bør «erstatte offentlig støtte til tros- og livssynssamfunn med en skatt som betales av medlemmene».

Utfallet er nå i hendene på flere hundre landsmøtedelegater fra fylkeslag, sideorganisasjoner og sentrale ledd av partiet.

Unge Høyre-leder Ola Svenneby: – Debatten er alt i gang

Unge Høyre-leder Ola Svenneby er usikker på om forslaget fra ham og resten av mindretallet kan samle flertall i salen.

– Det skjer i så fall i motbakke, sier han.

Dere bruker ikke ordet «kirkeskatt» lenger i den nye formuleringen. Hvorfor?

– Den første formuleringen var litt utydelig. Uenigheten mellom oss flertallet i programkomiteen er den samme.

Allerede i fjor sommer gikk Unge Høyre inn for å vrake all trosstøtte og innføre kirkeskatt i stedet.

I et intervju med Vårt Land tok Svenneby samtidig til orde for å sikre Den norske kirke ekstra økonomisk, siden den har en særstilling som en kulturbærer med samfunnsoppgaver ikke andre trossamfunn har.

– Hva håper du og mindretallet å oppnå med dissensen nå? Å starte en debatt?

I Vårt Lands spalter har det jo vært debatt om Den norske kirke og kristenarvens betydning siden Unge Høyres program kom. Jeg tror den vil tilta med tiden, svarer Svenneby.

Du vil utfordre prinsippet om økonomisk likebehandling av tros- og livssynssamfunn?

– Vi har bare et likebehandlingsprinsipp på papiret. Hvem går med dødsbudskap og arrangerer store minnesamlinger? Den norske kirke. Når man innfører egenfinansiering av trossamfunn vil det også gjelde kirken, men den har en del ting staten må finansiere uansett, slik som kirkebygg. Jeg synes personlig det er irriterende at man snakker som om likebehandlingsprinsippet var gudegitt. Det står i grunnloven, men det betyr ikke at det er riktig.

Leder i Unge Høyre Ola Svenneby får en ny periode i lederrollen. Her fra Høyres valgvake under kommunevalget sist høst. Foto: Heiko Junge / NTB

Sjelden livssynsstrid i Høyre – her er alle dissensene

Det er sjelden livssynspolitikk ypper til strid under Høyres landsmøter. I programdokumentet er det heller ikke mange temaer som alt før landsmøtet splitter komiteen før vedtak.

Ved siden av livssynsstøtten inneholder utkastet dissenser om generell bevæpning av politiet, barnetrygden, foreldrepermisjonen, Norsk Tippings enerettsmodell og om velgerne skal kunne endre personssammensetningen på stortingslister.

Andre formuleringer enn spørsmålet om kirkeskatt er ikke endret fra førsteutgaven i Høyres endelige programforslag. En samlet komite fastholder at Høyre vil «opprettholde og finansiere Den norske kirke som folkekirke og kulturbærer i det norske samfunnet».

Høyre vil uansett gå til valg på ny og redusert trosstøtte

Men uansett kommer Høyre ved høstens valg til å love velgere å endre modellen for tros- og livssynsstøtte og ikke minst: redusere den.

Et stort flertall i komiteen foreslår nemlig at partiet «skal endre finansieringsordningen for tros- og livssynssamfunnene for å redusere de totale kostnadene på statsbudsjettet».

Også Frp vil gå til valg på å kutte i støtten til tros- og livssynssamfunn. Dermed kan det etter neste valg gå mot at livssynssamfunnene får færre offentlige midler å rutte med.

På flere av de siste gallupene har Høyre og Frp flertall alene og ville dannet regjering dersom det var valg nå. Dersom de i tillegg skulle trenge Venstre for å sikre flertall, har også dette partiet et tydelig varsel i sitt programforslag: «Trossamfunn må i større grad finansieres av medlemmene».

I september skapte stortingsrepresentant Nikolai Astrup furore da han sammenlignet finansieringen av trossamfunn med medlemskontingenten man betaler for treningssenter.

– De kan ta en medlemsavgift, som på treningssenter eller en idrettsklubb, sa han i VG.

Tage Pettersen, Høyre.

Livssynstalsmann Tage Pettersen og flertall sier nei til kirkeskatt

Høyres livssynspolitiske talsmann, Tage Pettersen, har selv vært medlem av Høyres programkomite. Han tilhører flertallet som avviser en livssynsskatt.

– Sett med mine øyne må vi ha forutsigbarhet i livssynsstøtten. Det har en egenverdi at samfunnet bidrar til deler av finansieringen av alle tros- og livssynssamfunnene. Den er for viktig til å overlates til enkeltindividene gjennom en kirkeskatt, sier Pettersen til Vårt Land.

Han vil ikke si noe med sikkerhet om hvordan han tror landsmøtet lander i stridspunktet om livssyn:

– Men mine følere inn i de miljøene der dette er blitt debattert, gjør meg trygg på at det som komiteens flertall peker på, også gir flertall på landsmøtet, sier han.

Budskapet fra landsmøtet blir i følge Pettersen uansett dette: At finansieringen av livssynsfeltet skal reduseres.

– Det synspunktet deles jo av våre venner på borgerlig side. Både Frp og Venstre har av-arter av dette i forslagene sine.

Utvalg som skal foreslå ny modell for trosstøtte

Sent i fjor satte statsråden for livssynsfeltet, Kjersti Toppe, ned et utvalg som skal gjennomgå støtten til tros- og livssynssamfunnene og foreslår minst én alternativ modell.

Selv om det kan bli maktskifte etter valget, har Pettersen forhåpninger til utvalgets arbeid:

– Det kan gi et viktig bidrag til å finne en modell som blir mulig å gjennomføre og som ivaretar likhetsprinsippet og som skaper en forutsigbarhet, sier han.

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i Vårt Land. Han skriver om det politiske spillet – maktkamp, ledervalg, målinger og regjeringssamarbeid – og om tema som abortlov, ideologi, LHBTQ+, livssyn, rusreform og sosialpolitikk. Andreas har 12 års erfaring som journalist, mastergrad i idéhistorie og en forkjærlighet for historie og kuriosa.

Mer fra: Nyheter