Det kommer frem i førsteutkastet til nytt partiprogram, som presenteres mandag formiddag. Programkomiteen er entydig i at den vil «opprettholde Den norske kirke som folkekirke og kulturbærer i det norske samfunnet».
Men for livssynsfeltet som helhet bærer det nå mot redusert støtte. Et flertall i komiteen har samlet seg bak formuleringen:
«endre finansieringsordningen for tros- og livssynssamfunnene for å redusere de totale kostnadene på statsbudsjettet».
Men fire av medlemmene vil gå lenger - og tar dissens. Blant dem er stortingsrepresentant Nikolai Astrup og Unge Høyre-leder Ola Svenneby. De fire vil fjerne trosstøtten og innføre kirkeskatt.
En kvartett vil fjerne trosstøtten - men sikre Den norske kirke
Svenneby, Astrup, Bergens-byråd Charlotte Spurkeland og Sør-Varanger-ordfører Magnus Mæland foreslår at Høyres landsmøte skal vedta denne programformuleringen:
«fjerne trosstøtten og erstatte den med en frivillig kirkeskatt, men sørge for finansiering av Den norske kirke og dens kirkebygg over statsbudsjettet».
Meldingen deres følger linjene i intervjuet Unge Høyre-leder Svenneby ga til Vårt Land i sommer og som sparket opp til debatt blant sentrale livssynsaktører. Svennebys poeng var å sette Den norske kirke først.
Også Høyres talsmann på livssynsfeltet, Tage Pettersen, sitter i Høyres programkomite. I februar tok han til orde for å slanke livssynsstøtten, men tilhører i programutkastet flertallet som ikke vil gå for hardt til verks.
Astrup: Troende bør i større grad ta ansvar
På Vårt Lands spørsmål om han ser muligheter for å vinne flertall for kirkeskatt, uttaler stortingsrepresentant Astrup seg avventende:
– Denne dissensen inviterer til en bred debatt om finansiering av trossamfunn. Det er en debatt jeg mener alle partier bør ta, men det er selvsagt alt for tidlig å si noe om hva Høyre lander på til slutt, skriver han.
Han mener dagens finansieringsmodell for trossamfunn ikke er bærekraftig og må endres.
– Jeg mener troende i større grad bør ta ansvar for finansiering av eget trossamfunn, fremholder Høyre-profilen.
Han påpeker at Den norske kirke forvalter en kulturarv i form av blant annet gamle kirkebygg, som er vanskelig å ta vare på uten offentlig støtte.
Henrik Asheim: – Går for langt
– Jeg synes det er å gå for langt å innføre en frivillig kirkeskatt, sier Henrik Asheim til Vårt Land. Han har ledet Høyres arbeid med nytt partiprogram.
Han kaller diskusjonen rundt dette prinsipielt interessant, og vil ikke avvise at Høyres landsmøte kan velge følge dissensen fra de fire komitemedlemmene.
På spørsmål fra Vårt Land om det vil være ganske drastisk å kutte støtten til andre trossamfunn enn Den norske kirke og innføre frivillig kirkeskatt, svarer Høyre-nestlederen:
– Det vi være en drastisk endring av måten vi i dag finansierer trosamfunn og jeg vil argumentere for å ikke gjøre de.
Høyre-topp om: Derfor vil flertallet endre trosstøtte
Selv støter Asheim flertallets forslag om å «endre finansieringsordningen [...] for å redusere de totale kostnadene på statsbudsjettet». Forslaget handler om at det ikke er økonomisk bærekraftig å fortsette med dagens system, bekrefter han.
Asheim viser til til at dagens finansieringssystem, slik Høyres livssynstalsmann Tage Pettersen pekte på i Vårt Land i vår, fører til at andre trossamfunn får stadig mer i statsstøtte jo mer medlemstallet i Den norske kirke synker. Konsekvensen er stadig stigende utgifter for staten.
– Ulogisk og rart, sier Asheim om denne mekanismen.
Stortingsrepresentanten fra Akershus minner ellers om det som til nå har vært et refreng i Høyre syn på trosfinansiering
– Det er et selvstendig poeng at det offentlige finansierer trossamfunnene, uten å blande seg for mye i hva de skal tro på eller hvilken teologi de legger til grunn.
Vil verne Kjersti Toppes storsatsing på kirkebevaring
I programforslaget lover Høyre å videreføre storsatsingen på Kirkebevaringsfondet, som dagens regjering nettopp har sjøsatt.
En samlet programkomite vil også:
- At trossamfunn utenfor Den norske kirke skal få insentiver til å ansette religiøse ledere som har godkjent tilleggsutdannelse fra Norge.
- Sikre kompetanse om kjønns- og seksualitetsmangfold blant religiøse ledere i tros- og livssynssamfunn.
- Vurdere å innføre standarder for god gravferdsskikk for gravferdsbransjen.
Om kirken: Stor kulturell betydning - også for ikke-troende
Høyres nye program setter også verdiord på kristenarvens plass i det norske samfunnet.
Partiet «vil ta vare på Norges forankring i en kristen-humanistisk kulturarv og verditradisjon». I utkastet slås det fast at «Kirken har en stor kulturell betydning, også for ikke-troende».
Det fremheves at «mange ønsker å benytte kirken til å markere viktige begivenheter» og trekkes til kirken ved «nasjonale kriser». Derfor vil partiet sikre at kirkens «tilbud er tilgjengelig i hele landet».
Programkomiteen staker også ut rammer for religiøse ytringer:
«Retten til å tro, eller og ikke tro, er viktig å beskytte i vårt samfunn. Samfunnet skal romme både utøvelse av religion og respekt for et sekulært og humanistisk livssyn. Ytringsfriheten gjelder både for religiøse og religionskritiske ytringer».
Det er ett år til valget - borgerlig seier kan gi pengekutt
De aller fleste meningsmålingene gir borgerlig side klart overtak nå ett år før stortingsvalget. Flere av dem også uten to-tre representanter fra KrF.
De tre største partiene i et slikt flertall vil dermed samlet ha kurs for å redusere overføringene til tros- og livssynsfeltet.
Frp har i alternative budsjetter kuttet langt grovere i livssynsstøtten enn Høyre, som i fjor ville fjerne hele 268 millioner kroner. Venstre ville økse bort 192 kirkemillioner i sitt alternative 2024-budsjett.
Budskap fra Henrik Asheim: vil se hen til KrF uansett
Etter fremleggelsen av programutkastet, spurte Vårt Land nestleder og programsnekker Henrik Asheim om Høyre vil se hen til KrF i spørsmålet om finansieringssystem for trossamfunn hvis det blir en ny borgerlig regjering.
– Ja, altså det er alltid viktig å ta hensyn til samarbeidspartiene sine. Enten vi skulle vedta enten det ene eller det andre, så vil det uansett være en diskusjon mellom KrF og de andre borgerlige partiene. Det er jeg helt sikker på, svarer Asheim.
– Selv hvis det er Høyre, Frp og Venstre er i regjering alene?
– Ja. Da vi styrte med bare Høyre og Frp, så kunne vi få flertall med bare Venstre eller bare KrF. Men vi tok hele tiden hensyn til og forhandlet med begge de to andre partiene, sier Høyre-toppen.
---
Høyres nye program
- Henrik Asheim har ledet arbeidet med nytt partiprogram for Høyre. Nestleder i komiteen er Mari Holm Lønseth.
- Etter at førsteutkastet har hatt en runde i partiorganisasjonen, kommer det et andre utkast.
- Endelig vedtak av nytt program for stortingsperioden 2025-29 kommer på Høyres landsmøte neste vår.
---
