Nyheter

Forsiktig optimisme på tross av våpenhvile-kaos

USIKKERHET: Palestinere og israelere Vårt Land har snakket med har håp om at krigs-marerittet er over, på tross av skarpe uttalelser fra Israels statsminister.

Onsdag kveld sprakk nyheten mange har ventet på: Etter 15 måneder med krig var Israel og Hamas enige om en våpenhvile. Gisler og fanger skulle frigis, og fredsavtalen skulle tre i kraft 19. januar. Men allerede onsdag kveld ble det meldt om nye israelske angrep på Gazastripen.

Torsdag utsatte Israels statsminister Benjamin Netanyahu en avstemning om avtalen i landets krigskabinett, og anklaget Hamas for å ikke akseptere alle delene av avtalen.

– Hamas gir avkall på deler av avtalen som er oppnådd med meklerne og Israel i et forsøk på å presse fram innrømmelser i siste liten, heter det i en uttalelse fra Netanyahu torsdag.

Dette ble blankt avvist av en talsperson for Hamas, som ba om at den påtroppende amerikanske presidenten Donald Trump tvang Israel til å holde avtalen, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Pro-Palestine supporters reacting to the announcement of a ceasefire deal between Hamas and Israel celebrate in Piazza Mercanti, Milan, Italy, Wednesday, Jan.15, 2025. (Stefano Porta /LaPresse via AP)

– Ingen har sluppet unna

På tross av kaoset rundt avtalen, er det optimisme for at det nå er slutt på krigen som har kostet over 46.000 mennesker livet, ifølge palestinske helsemyndigheter.

– Jeg er glad for at dette marerittet ser ut til å være over, men trist likevel, sier psykologen Christina Abu Ram til Vårt Land.

Hun er født og oppvokst i Haifa, Israels tredje største by. Den ligger en times kjøring nord for Tel Aviv. Hun sier følelsen av glede blandet med tristhet deler hun med sine palestinske venner og familie i Haifa. Når våpenhvilen trer i kraft, vil verden se hva som egentlig har skjedd, mener hun.

– Nesten 50.000 drept, alle bygningene som er ødelagt. Vi har ikke sett alt det grusomme ennå. Det kommer når skytingen og bombingen opphører, sier psykologen.

Jeg er fremdeles litt i sjokk at det faktisk skjer. Men at hele verden har sett på så mange bli drept i Gaza over så lang tid, er det mest sjokkerende

—  Christina Abu Ram, palestiner i Haifa
Christina Abu Ram, israelsk statsborger, palestiner, bor i Haifa

– Kan sove om natten

– Nå kan folk på Gaza sove om natten. Det er gledelig, men sorgen er der. De har mistet så mange. Det er ikke et eneste menneske på Gaza som ikke har mistet noen som sto dem nær. Ingen har sluppet unna det, sier Ram.

Derfor er Ram heller ikke optimistisk for tida framover. Hun tror det blir mer hat, mer vold.

– Når du har mistet hele familien, hva slags håp har du da? Ingenting, sier Ram.

Hun hadde ikke trodd denne dagen ville komme, for det har vært snakket om våpenhvile så mange ganger.

– Hver måned, hver uke. Jeg er fremdeles litt i sjokk at det faktisk skjer. Men at hele verden har sett på så mange bli drept i Gaza over så lang tid, er det mest sjokkerende.

Ei jente ser på mens Mohammad Eid sørger ved likene av kusinen Dima (5), hennes onkel og bestefar, som ble drept i et israelsk flyangrep i Deir al-Balah i helgen. Søndag ble de begravet. Foto: Abdel Kareem Hana / AP / NTB

---

Fakta om våpenhvileavtalen for Gaza

  • Våpenhvilen trer i kraft søndag 19. januar
  • De første 42 dagene skal 33 israelske gisler løslates. Det er ventet at Israel er villige til å frigi rundt 1000 palestinske fanger i retur.
  • Israel skal innlede tilbaketrekningen fra Gazas byer og Philadelphi-korridoren langs grensa til Egypt
  • Israel skal slippe inn opptil 600 lastebilder med nødhjelp om dagen.
  • I andre fase skal de resterende israelske gislene og fangene løslates mot et antall palestinske fanger. En fullstendig tilbaketrekning fra Gaza innledes.
  • I tredje og siste fase skal likene av døde gisler og fanger i Gaza utleveres mot likene av palestinere.
  • Det skal også vedtas planer for gjenoppbygging i løpet av tre til fem år, og grenseovergangene skal gjenåpnes.
  • Meglerstatene Qatar, USA og Egypt vil overse at våpenhvileavtalen blir overholdt.

Kilde: NTB, Reuters, AP

---

– Glede, bekymring og sorg

– Det er en ubeskrivelig følelse. Det er så mange blandede følelser. Glede, bekymring og sorg, de tar overhånd, sier Wesam Almadani til Vårt Land.

Wesam Almadani flyktet fra Hamas og sosial kontroll. Hen er forfatter og aktivist og drømmer om et fritt Palestina, og har siden 2018 bodd i Norge. Almadani har gitt ut en roman og en diktsamling, og verkene er oversatt til flere språk.

Etter Osloavtalen på 90-tallet ble familien tvangsflyttet fra Egypt til Gaza. Der levde Almadani sammen med sine barn gjennom tre kriger med Israel.

Wesam Almadani

Forfatteren har vært i kontakt med familie og venner i Gaza. De har fortalt at Israel gjennomførte bombeangrep etter at nyheten om avtalen kom.

– Det er en stor bekymring for hva som skjer fram til søndag. Skal vi miste mer? Skal vi miste flere personer?

Almadani beskriver også følelsen av glede og sorg. Sorg over hva man oppdager når bombingen og angrepene eventuelt gir seg, og man ser hva som er tapt.

– Og glede, kanskje det tar slutt og at man endelig kan begynne å puste.

Andre personer Almadani har vært i kontakt med er sjokkert.

– Det virker kanskje litt rart, men man kan ikke si at de er glad. De er sjokkert. De tviler, og lurer på om det virkelig er sant. Andre er så slitne at de ikke klarer å tenke og de er fanget i en usikkerhet, forteller Almadani.

– Må ta ansvar

Almadani er opptatt av hva de vil kreve og koste å bygge opp igjen Palestina etter over ett år med krig og folkemord.

– Det kommer til å kreve mye. Det trengs mat, omsorg, terepi, og penger. De trenger masse penger til fysisk og psykisk helse og til materialer til bygging av infrastruktur og ulike institusjoner.

Ansvaret for å hjelpe Palestina ligger hos verdenssamfunnet mener forfatteren.

– Vi skylder dem å hjelpe. Vi har hatt liv og de har hatt død i ett og et halvt år. Jeg synes det er vi mennesker som deler kloden som har det ansvaret. Både Norge og resten av verden må hjelpe Gaza og Palestina til å etablere seg i igjen.

Samtidig som Almadani mener verdenssamfunnet må hjelpe, er forfatteren tydelig på hvem det er som bærer hovedansvaret.

– Israel må ta ansvar for det de har gjort. De har krysset mange grenser og hvis det ikke får konsekvenser så er jeg bekymret for hvordan det da skal hindre andre fra å gjøre det samme. For meg handler det om å beholde de moralske verdiene vi har i verden.

I slutten av intervjuet vil Almadani gjerne si noe om veien videre for palestinere.

– Det må være lov å være lei seg. Til å være triste, sure og samtidig ha rett til å være mennesker. Ha et hjemland og tilhørighet. Som palestiner vil jeg legge til at vi, som folk, krever rettferdighet og ansvarlighet for de som har påført oss lidelse. Først når dette skjer, kan vi begynne å snakke om ekte fred, sier Almadani.


– En pustepause

Yehuda Shaul feirer med måte, og med en bismak:

– Jeg er veldig glad, men for å være ærlig – dette er kun første fase, og vi har ennå ikke en garanti for at det virkelig er en våpenhvile. Det er mange ting som kan gå galt, hele avtalen kan eksplodere, sier han.

Israelske Yehuda Shaul er en av grunnleggerne av Breaking the Silence. Sammen med medsoldater og veteraner fra det israelske forsvaret samlet han inn vitnemål om militærtjenesten og hva de gjorde i Øst-Jerusalem, Vestbredden og Gaza.

Jeg krysser fingrene, vi har en måned på oss. Folket på Gaza kan puste frisk luft og gislene kan komme hjem

—  Yehud Shaul, grunnlegger av Breaking the Silence

– En pause er uansett fantastisk, tatt i betraktning fryktelige situasjonen som har vart så lenge nå. Jeg krysser fingrene, vi har en måned på oss. Folket på Gaza kan puste frisk luft og gislene kan komme hjem.

Israel 20121230.
Israelere flest aner ikke hva israelske soldater holder på med i de okkuperte palestinske områdene, mener Yehuda Shaul, en av grunnlegerne av soldatorganisasjonen Breaking the Silence. 
Foto: Nils-Inge Kruhaug / NTB

Truer med å forlate regjeringen

Den israelske regjeringen møtes sent onsdag kveld eller torsdag for formelt å godta avtalen, ifølge den israelske avisen Haaretz. Flere statsråder, med sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir fra det ytterliggående høyrenasjonalistiske partiet Jødisk makt i spissen, har tidligere truet med å forlate regjeringen dersom det inngås en avtale med Hamas.

Finansminister Bezalel Smotrich fra det sterkt høyreorienterte Sionistpartiet kaller avtalen farlig.

– Avtalen er dårlig og farlig for Israels sikkerhet, heter det i en kunngjøring fra ham, skriver NTB.

Israels statsminister Bezalel Smotrich. Arkivfoto: Maya Alleruzzo, / AP / NTB

Frykter for Vestbredden

Yehauda Shaul tror ikke de to ytterliggående regjeringsmedlemmene vil gjennomføre trusselen, i hvert fall ikke i denne fasen av våpenhvilen.

– Hva de gjør senere i prosessen, er vanskelig å si. Men skal jeg gjette, tror han ikke de går ut av regjering. Derfor er han bekymret for situasjonen på Vestbredden, og at det er befolkningen der som må betale en høy pris.

– Smoterich og Ben-Gvir vil at Israel annekterer deler av Vestbredden. Hva slags krav får de gjennom for å være md på avtalen om våpenhvile, spør Yehuda Shaul.

Julian Mellingsæter

Julian Mellingsæter

Julian Mellingsæter er journalist tilknyttet nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Une Bratberg

Une Bratberg

Une Bratberg er utenriksjournalist og kommentator i Vårt Land.

Eivind Nicolai Lauritsen

Eivind Nicolai Lauritsen

Eivind Nicolai Lauritsen er nyhetsleder i Vårt Land.

Mer fra: Nyheter