Nyheter

Lover hele Bibelen oversatt til lulesamisk og sørsamisk

OPPGJØR: Menighetene i Den norske kirke skal markere tre dager årlig: Samenes nasjonaldag 6. februar, kvenfolkets dag 16. mars og skogfinnenes dag 21. juni

Norge har ett urfolk og fem nasjonale minoriteter. I november sa Stortinget, alle partier minus Fremskrittspartiet, unnskyld til urfolket samene og minoritetene kvenene og skogfinnene.

De folkevalgte sa unnskyld for den brutale fornorskningspolitikken som ble ført i over 100 år.

Nå følger Den norske kirke opp. Folkekirken – og majoritetskirken – har vedtatt 29 punkter for å følge opp Sannhet- og forsoningskommisjonens rapport, som var grunnlaget for Stortingets unnskyldning.

Det er bra at det både er kortsiktige og langsiktige tiltak

—  May Bente Jønsson, leder Samisk kirkeråd

Kirkerådet har vedtatt en handlingsplan for Sannhet og forsoning. May Bente Jønsson er leder i Samisk kirkeråd i Den norske kirke. Hun hilser handlingsplanen velkommen:

– Det er bra at det både er kortsiktige og langsiktige tiltak. Det viser at dette tas på alvor nå, men også at dette er en prosess som kan ta tid.

Et av punktene handler om markeringer og synliggjøring. Planen sier at menighetene i skal markere samenes nasjonaldag 6. februar, kvenfolkets dag 16. mars og skogfinnenes dag 21. juni.

LEIAR

Var «statens forlengede arm»

– Som statskirke var vi statens forlengede arm, og derfor har vi et medansvar for fornorskningspolitikken. Samtidig har kirken et selvstendig ansvar for hvordan vår teologi og praksis bidro til å nedvurdere og usynliggjøre minoriteters tro og livsanskuelse, sier Kirkerådets leder Harald Hegstad.

Kirkens handlingsplan ble vedtatt etter at Stortinget behandlet hvordan staten skal følge opp rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

Viktig med kunnskap om historien

Kirkemøtet i fjor erkjente at Den norske kirke hadde bidratt i fornorskingspolitikken overfor samer, kvener/norskfinner og skogfinner. I vedtaket videre stod det:

«Kirken vil ta ansvar for å bidra til forsoning, tillitsbygging og gjenopprettelse av den uretten kirken har påført mennesker. I disse forsoningsprosessene er det nødvendig å finne gode former for å fremføre unnskyldninger».

Kirkemøtet understreket at forsoningsarbeidet angår hele kirken og at kirken berikes når et større kulturelt mangfold får utfolde seg.

Derfor må kunnskapen i kirken økes. Det skal stimuleres til at ansatte skal ta videreutdanning og at alle ansatte skal ta e-læringskurs. På den måten skal kunnskap om fornorskingspolitikkens formål, historie og virkninger være kjent.

Som statskirke var vi statens forlengede arm, og derfor har vi et medansvar for fornorskningspolitikken

—  Harald Hegstad, leder Kirkerådet

Bibeltekster på flere språk

Det skal også utvikles et pilotprosjekt og ressursmateriell der lokalkirken kan sette i gang lokalt forsoningsarbeid.

Handlingsplanen legger opp til samarbeid med Bibelselskapet om å fortsette arbeidet med å oversette hele Bibelen til lulesamisk og sørsamisk, og bibeltekster til kvensk.

Det er opprettet en egen kirkelig samisk liturginemnd og det planlegges et midlertidig kvensk kirkeråd.

For å sikre at det i fremtiden også er ansatte i kirken som kjenner samisk språk og kultur, skal det satses på rekruttering av samisk ungdom til jobb i kirken.

Stortinget beklager for uretten samene gikk gjennom under fornorskninga.

Teologisk arbeid

I handlingsplanen har biskopene fått ansvar for å gjennomføre en forsoningshandling eller gudstjeneste i samarbeid med de berørte gruppene.

Kirken skal også jobbe teologisk med forsoning, blant annet i egne organer og utvalg, og i samarbeid med forskning- og utdanningsinstitusjoner.

Kirkerådsleder Harald Hegstad sier at dette arbeidet er forankret i teologien:

– Den norske kirke var en del av problemet, og ønsker derfor å være en del av løsningen. Sannhet og forsoning er begge størrelser med dyp forankring i kristen tro. Derfor er jeg glad vi har vedtatt en ambisiøs og konkret handlingsplan for å bidra i forsoningsarbeidet.

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhendeavdelinga i Vårt Land. Han har arbeidd i Vårt Land sidan 1992 og har tidlegare vore deskjournalist, vaktsjef, nyhendeleiar og samfunnsredaktør (nyhenderedaktør) i avisa. Han skriv særleg om asyl-, flyktning- og integreringspolitikk, oppvekst og utanriks – og konsekvensar av vedtak i regjeringa og Stortinget. Tips gjerne på: bjbj@vl.no

Mer fra: Nyheter