En blåkledd gjeng med store smil står oppstilt langs en knaus på byfjellet Klompen i Namsos.
Ordfører Amund Lein danner spissen. Under kommunestyrevalget i 2023 tok han Høyre til historisk seier med politisk flertall. Nærmest Lein står en ung lyslugg med briller og et skjevt smil.
Ifølge lokalavisas debattredaktør var Henrik Aleksander Deviks (20) engasjement vel så viktig for Høyres brakseier i Namsos som en sterk ordførerkandidat.
Over halvparten av norske menn mellom 18 og 24 år ville gitt sin stemme til et konservativt parti om det var valg i dag. Det viser en undersøkelse fra Norsk medborgerpanel ved Universitetet i Bergen som Vårt Land har fått tilgang til.
Kvinnene derimot går i en helt annen retning.
---
Ungdomspartiene
- I 2023 hadde Unge Høyre registrert 61 lokallag. Det er en nedgang fra 2019 da de hadde 69 ungdomslag rundt om i landet.
- AUF hadde 105 lokallag i 2023. I 2019 hadde de 136.
- På slutten av året i år teller FpU «rundt 20 lokallag», ifølge generalsekretær i FpU, Maia Paulsen. Hun har ikke besvart våre henvendelser om hvor mange de hadde i 2019 eller 2023.
- Sosialistisk Ungdom hadde 44 lokallag i 2019. I 2024 har de 35 ungdomslag.
Kilder: Unge Høyre, AUF, FpU og Sosialistisk Ungdom.
---
Høyres distriktsalibi
«Vi bor ikke på bygda på dugnad, men fordi vi liker å bo her», skrev Henrik Aleksander Devik (20) i et VG-innlegg i fjor. Utsagnet som kunne tilhørt en Sp-politiker, kommer fra en av Høyres ferske stortingskandidater.
Senterpartiet med «sin håpløse tilnærming til formuesskatt» er nemlig uaktuelt for Devik som er opptatt av å få ned sløsingen i det offentlige.
– Kommunene sliter med høye utgifter samtidig som de har store administrasjoner. I Namsos jobber for eksempel 12 prosent av befolkningen i kommunen.
– Hvor skal de ellers jobbe?
– Det er det da. Man må satse på næringslivet og det koster penger å regulere om til næringstomter. Vi har et enormt potensial til å produsere mer selv, sier han og tar seg selv i å «høres skikkelig Sp ut.»
De kaller ham Høyres distriktsalibi. Devik har høyere ambisjoner.
– Jeg sier jo litt på tull at jeg vil bli fiskeri- og havbruksminister.
Devik er oppvokst på Otterøya utenfor Namsos der han bor og jobber ved et settefiskanlegg. Hans politiske engasjementet startet i tiårsalderen da han så nyhetene sammen med morfaren. Morfaren kom med ytringer Devik var uenig i. Til neste gang hadde tiåringen faktasjekket påstandene og kunne slå i bordet med motargumenter.
Han slukte Dagsrevyen og Dagsnytt 18. Lot seg opprøre og engasjere. Gradvis ble han trukket mot de blå. Da han var 15 år meldte han seg inn i Unge Høyre.
Ti år etter den første debatten med morfar er han på Høyres liste til stortingsplass og han har vervet sin far inn i partiet.
Ler av de grønne
I arbeiderbyen Namsos har det tradisjonelt vært bred oppslutning om ungdomspartier til venstre. De sto på stand og delte ut roser med moderpartiet og hadde jevnlig meninger på trykk i lokalavisa. Nå er de mindre synlige, ifølge Johannes Rosenvinge. Han har jobbet på ungdomshuset Lagre´ i 25 år og har sett mange generasjoner på vei inn og ut av ungdommen.
– Det er noe nytt med denne generasjonen. De er mindre engasjert og det er mer fokus på enkeltsaker enn på partipolitisk program, sier han.
Rosenvinge har langt hår og briller og ligner litt på John Lennon. Med en kaffekopp i hånda går han med vante skritt rundt i ungdomshuset han har jobbet på siden han tok siviltjeneste der i 1999.
Han synes det er vanskelig å si når dreiningen fra partipolitisk engasjement til enkeltsaker skjedde. Det han kan si er at klart færre ønsker å delta i organisert aktivitet som for eksempel band og ungdomsråd.
– Tidligere så vi at de med ambisjoner meldte seg inn i ungdomsråd som et springbrett til politikken. Der ser vi nå mindre engasjement.
Nå kommer de fleste bare for å henge. Og det snakkes mye om skatter, avgifter og raseholdninger.
– De som har begynt å snuse og drikke alkohol er opptatt av avgifter. Og de som kjører moped og ATV snakker om de høye drivstoffprisene.
Det er ikke mye liv i «Greta Thunberg-generasjonen» i Namsos heller. Ungdommene Rosenvinge møter i det daglige gjør litt narr av de grønne og miljøspørsmål.
– Det er noen som ler litt av de som kommer på sykkel, ja, sier han tørt.
Mer opptatt av enkeltsaker
Åsta Dyrnes Nordø støtter opp om Rosenvinges observasjoner. Unge er mer opptatt av enkeltsaker enn tidligere. Hun er statsviter på Institutt for politikk og forvaltning ved Universitetet i Bergen.
Enkeltsaksengasjement er ikke unikt for de unge. Jevnt over har velgerne gått fra partipolitisk engasjement til å hoppe fra sak til sak.
– Stadig færre er medlemmer av partier, de yngre generasjonene føler mindre tilhørighet til et spesifikt parti, og det er ganske store velgervandringer mellom hvert valg, forklarer hun.
Hun er ikke så overrasket over den blå bølgen blant de unge. De har ifølge henne alltid vært mer radikale, til høyre som til venstre.
Men hun ser en ny tendens. Det er et kjønnsgap når det kommer til stemmegivning og enkelte politiske holdninger.
– Hvis det var valg i dag og de unge kvinnene hadde bestemt, ville det blitt en ren venstresideregjering. Hadde de unge mennene bestemt ville regjeringen blitt blåblå, forteller Nordø.
De unge hun refererer til er kvinner og menn mellom 18 og 24 år. I sommer gjorde hun og kollegene en undersøkelse i denne aldersgruppen. En overveiende andel menn svarte at de ville stemt Frp eller Høyre. Mens omtrent en tredjedel av kvinnene ville stemt SV.
Saken som splitter kjønnene mest er feminisme. Mens over halvparten av guttene synes likestillingen enten har gått langt nok eller har gått for langt, mener 74 % av alle jentene at likestillingen bør føres videre. Det viser data fra Skolevalgundersøkelsen i 2023.
AUF i fritt fall
I 2020 endret Namsos AUF navn til Midtre Namdal AUF, opplyser generalsekretær Jan Halvor Vaag Endrerud.
På spørsmål om antall lokallag i dag og for fem år siden svarer han at de hadde 136 lag i 2019. I 2023 var det redusert til 105. Det vil si at nesten hvert femte AUF-lag er borte.
– Det er ikke noen hemmelighet at det har gått nedover med Arbeiderpartiet de siste årene. Det rammer selvfølgelig også AUF hardt, skriver Endrerud i en epost til Vårt Land.
– Men jeg er ganske stolt av at AUF er tilstede i over 100 lokalsamfunn over hele Norge selv når Ap gjør det svært dårlig blant de yngste velgerne, skriver han.
– Er 105 lokallag et antall dere er tilfreds med?
– Så klart skulle jeg ønsket at det var flere, men jeg er glad i alle som bruker tiden sin på AUF, og alle de lagene vi har. Vi skal bruke valgåret på å bygge organisasjonen videre og skape nye lokallag over hele landet, skriver han.
FpU-spiren
– Det er en du må snakke med, sier Johannes Rosenvinge.
– Han har sterke meninger, og sist jeg snakket med han lurte han på hvordan han skulle komme seg til FpU-møte.
Teo André Bugge (16) ble nylig innkalt til årsmøte i Namdal og Innherred FpU. Dermed har lokallaget et nytt og dedikert medlem.
– Det var mye god politisk prat og god mat, sier Bugge på telefon.
Han sier det føltes godt å være med på møtet fordi alle klarte å holde seg saklig, samtidig som de lagde litt humor.
Nå ivrer Bugge etter å jobbe for lavere skatter og bedre integrering.
– Vi må lære de som kommer hit kultur og språk, sier han og viser til Tyskland som ifølge han er veldig flinke på integrering.
– De har mye innvandring og ekstremt lite kriminalitet fordi innvandrere har lært kulturen og språket.
– Hva er det de norske integreringsprogrammene mangler?
– Måter å motivere de som kommer hit fra andre land med andre kulturer og livssyn.
Han svarer kort og kontant på alle spørsmål.
Hvem han ser opp til? Simen Velle og Sylvi Listhaug.
– De er ekstremt gode til å snakke for seg.
Han synes de to lederne for henholdsvis FpU og Frp er spesielt gode når de argumenterer for å øke frikortgrensen eller når de snakker om veier og firefelts motorvei.
Bugge skiller seg imidlertid litt fra sine eldre likemenn. Det er nemlig mulig å få til et enda mer likestilt samfunn, mener han.
– Det er gjort mye i likestillingskampen, men det er fortsatt noe som kan gjøres. For eksempel lik lønn i de yrkene der det er mulig.
Ung og spiss
– Høyre gjorde et brakvalg i Namsos med Amund Lein, men jeg tror Henrik Aleksander Devik sopet med seg en del stemmer også, sier Lars Mørkved. Han er debattredaktør i Namdalsavisa.
I valgåret hadde Devik 21 debattinnlegg bare i lokalavisa. Noen av dem fikk nok eldre partimedlemmer til «å vri seg litt», som Mørkved sier.
– Devik har tatt i skikkelig og mange synes nok han har gått litt langt, sier Mørkved som etterlyser AUF og SU i spaltene.
– Engasjementet er der når det er noe som angår ungdommene, men da er det mest fra moderpartiene lokalt og fylkeslag, forteller debattredaktøren.
Devik får noen ganger råd fra eldre partimedlemmer om å tone det litt ned. Som da han gikk ut i NRK og mente det burde bli lovlig å brygge hjemmebrent. Men han understreker at det kun er råd.
– Jeg har jo et mer spisset syn på verden, jeg er ungdom.