Nyheter

Forlik om endringer i trosloven: Nye krav for statsstøtte

LIVSSYN: Regjeringspartiene Sp og Ap inngår forlik med borgerlige partier og SV om endringer i trossamfunnsloven. Nå blir det nye krav for å få statsstøtte.

– Dette er en stor dag. Det er faktisk historisk når et så bredt flertall går sammen om disse endringene i loven, sier Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) til Vårt Land.

Tirsdag ettermiddag avgir familie- og kulturkomiteen på Stortinget sin innstilling til Støre-regjeringens forslag om endringer i Trossamfunnsloven.

Endringene dreier seg om hvilke krav som skal stilles til tros- og livssynssamfunn for å få statsstøtte: deriblant et minimumskrav om antall medlemmer.

Etter uker med forhandlinger på bakrom i Stortinget er resultatet nå klart: Regjeringspartiene Senterpartiet og Arbeiderpartiet har fått med seg alle de andre partiene i komiteen på et forlik – unntatt Fremskrittspartiet.

For saksordfører Åslaug Sem-Jacobsen fra Sp var et bredest mulig forlik en avgjørende målsetting.

– Målet har vært at vi skal innfri ønsket til hele trosfeltet, nemlig å lage en lov som vil stå seg over tid og skaffe forutsigbarheten som trengs. Når alle disse partiene står bak, så har jeg tro på at dette blir stående lenge, sier hun.

Regjeringspartiene Sp og Ap inngår forlik med borgerlige partier og SV om endringer i trossamfunnsloven. Nå blir det nye krav for å få statsstøtte.

Nye krav om antall medlemmer og likestilling

Vårt Land treffer de fem forlikspartiene i Stortingets julepyntede vandrehall tirsdag: Det er Høyre, Venstre og SV som har funnet sammen med regjeringspartiene i komiteen.

Dette er noen av de viktigste endringene de har blitt enige om:

  • Antall medlemmer som kreves for å bli registrert og få statsstøtte skal økes fra dagens 50 til 100 – i tråd med regjeringens forslag.
  • Opprinnelig foreslo regjeringen en unntaksregel om at tros- og livssynssamfunn som har minst 100 medlemmer 1. januar 2026, kan synke ned til 75 medlemmer før de mister registreringen og støtten. Nå oppjusteres grensen til 85.
  • «Aktivitetskravet» som regjeringen har foreslått, beholdes. Trossamfunn må bekrefte at de vil arbeide for minst 40 prosent kvinneandel i «styrende organ som forvalter statstilskuddet». Det setter et foreløpig punktum for debatten om kjønnskvotering.
  • Regjeringen pålegges dessuten å «utrede og komme tilbake til Stortinget på egnet måte om tiltak for enklere opprydding av uønskede dobbeltmedlemskap og tiltak for å styrke den enkelte sin innsikt og kontroll over egne medlemskap».

Unntaksregelen fra antallskravet er ment å ta høyde for at medlemstall kan svinge fra år til år. Den skal også «ivareta minoritetssamfunn som ikke har mulighet til å slå seg sammen med andre samfunn», står det i den ferske innstillingen.

Et eksempel på minoritetssamfunn som vanskelig kan slå seg sammen, er Norges to jødiske menigheter og trossamfunn.

Regjeringspartiene Sp og Ap inngår forlik med borgerlige partier og SV om endringer i trossamfunnsloven. Nå blir det nye krav for å få statsstøtte.

Høyre og Venstre vil unngå ny omkamp

Nå går Høyre og Venstre sine fremste livssynspolitikere langt i å avlyse omkamp om kravene i det nye forliket hvis det blir regjeringsskifte i 2025:

– Jeg er veldig glad for at vi har funnet sammen på tvers. Det aller viktigste for meg har vært å bidra til forutsigbarhet i kravene. Det fortjener både Den norske kirke og alle tros- og livssynssamfunn, sier Tage Pettersen i Høyre.

Sist gang lovkravene for å få trosstøtte ble endret var mens Kjell Ingolf Ropstad (KrF) var livssynsminister i Solberg-regjeringen i 2019.

Da fikk KrF gjennomslag for politikk partiet egentlig var alene om i en hestehandel med Frp i Stortinget. Deriblant at antallskravet skulle være på 50 medlemmer.

Den rødgrønne opposisjonen stemte imidlertid imot dette i Stortinget og varslet omkamp om deler av loven. Debatten ble bitter, skrev Vårt Land i 2020.

– Vi erkjenner at vi klarte ikke å få bredest mulig støtte om antallskrav og dette med aktivitetsplikt den gang. Derfor er jeg veldig fornøyd med resultatet nå, sier Tage Pettersen i Høyre.

Venstres Grunde Almeland sier han er «veldig komfortabel med sånn loven blir nå».

– Det tror jeg er viktig hvis man skal sørge for forutsigbarhet og se fremover med skiftende regjeringer. Forliket og løsningen er mye nærmere det som er Venstres egen politikk, sier han.

Regjeringspartiene Sp og Ap inngår forlik med borgerlige partier og SV om endringer i trossamfunnsloven. Nå blir det nye krav for å få statsstøtte.

Frp støtter noe – Sp vil rekke ut hånd til KrF

Det rett før sommerferien at Støre-regjeringen og livssynsminister Kjersti Toppe (Sp) sendte sin lovproposisjon om endringer i trossamfunnsloven til Stortinget.

Med den ville Sp og Ap sette sitt stempel på kravene som stilles til tros- og livssynssamfunn for å få statsstøtte – og aller helst samle flest mulig partier i et bredt forlik.

Frp har nå valgt å stå utenfor forliket. Partiets egen politikk er nemlig at tros- og livssynssamfunn må finansiere sin egen drift. De varsler likevel at de blant annet vil stemme for å øke antallskravet til 100 i stortingssalen, forteller saksordfører Åslaug Sem-Jacobsen i Sp.

Kristelig Folkeparti har i likhet med Miljøpartiet De Grønne og Rødt ingen representanter i familie- og kulturkomiteen, der forliket om trossamfunnsloven nå er ferdig snekret.

Håper du å få med KrF, Sem-Jacobsen?

– Jeg har lyst til å høre om de vil være med, men vet ikke om de vil, svarer hun.

Det hører med til historien at Høyres Tage Pettersen tidligere har uttalt at dagens finansieringsmodell ikke er bærekraftig økonomisk og vil trenge endringer.

Regjeringen har nylig satt ned et utvalg som skal foreslå alternative modeller for finansiering av tros- og livssynssamfunn.

Regjeringspartiene Sp og Ap inngår forlik med borgerlige partier og SV om endringer i trossamfunnsloven. Nå blir det nye krav for å få statsstøtte.

Venstre-glede over oppklaring av «om lag-prinsippet»

De fem livssynspolitikerne beskriver forhandlingene som konstruktive, der de ulike partiene og livssynsaktørene sine bekymringer rundet det opprinnelige forslaget har blitt lyttet til.

Blant annet har Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) vært bekymret for regjeringens forslag til endringer i det såkalte «om lag-prinsippet» i tilskuddsordningen for registrerte tros- og livssynssamfunn.

Kort fortalt er et bærende prinsipp i norsk livssynspolitikk at andre tros- og livssynssamfunn skal «understøttes på lik linje» med Den norske kirke – «likebehandlingsprinsippet».

I tilskuddsordningen for registrerte trossamfunn har dette blitt forstått som at tros- og livssynssamfunn skal få om lag like mye som den samlede støtten til Den norske kirke utgjør per medlem – «om lag-prinsippet».

Endringen regjeringen har foreslått innebærer at «om lag-prinsippet [ …] gjøres gjeldende for samtlige faktorer i beregningen av tilskuddene, slik det var etter den tidligere lovgivningen», ifølge den ferske innstillingen fra komiteen.

For Venstre har det vært særlig viktig å få oppklart hvordan «om lag-prinsippet» skal forstås og at regjeringens forslag ikke innebærer en uthuling av likebehandlingen mellom tros- og livssynssamfunn.

Det forteller Grunde Almeland, som er leder i familie- og kulturkomiteen.:

– Venstre har vært særlig opptatt av å holde fast ved likebehandlingsprinsippet og at det skal gjelde fullt. Det har vi funnet gode formuleringer på sammen nå, sier han.

Regjeringspartiene Sp og Ap inngår forlik med borgerlige partier og SV om endringer i trossamfunnsloven. Nå blir det nye krav for å få statsstøtte.

Ap og SV fornøyd med likestillingsgrep

Også for Ap og SV har forutsigbarhet for tros- og livssynssamfunnene og et bredt forlik vært viktig.

Partienes livssynspolitikere, Mona Nilsen og Kathy Lie, er også glade for samlingen om aktivitetsplikten til å arbeide for likestilling.

Både Ap og SV har tidligere gått inn for å stille krav om 40 prosent kvinneandel i tros- og livssynssamfunns ikke-teologiske styrer.

Regjeringen vraket til slutt sin egen politikk om kjønnskvotering i dens endelige forslag til lovendringer. Ifølge statsråd Kjersti Toppe fordi det ble svært vanskelig å gjennomføre i praksis og kunne få uønskede konsekvenser.

– Vi er også veldig glade for at vi er kommet et stykke på vei mot kjønnsrepresentativitet i styrene, sier Mona Nilsen i Ap.

– Aktivitetskravet om likestilling har vært viktig for oss i tillegg til antallskravet, der vi landet et godt sted, sier Kathy Lie i SV.

Mens SV har tidligere støttet KrFs linje om 50 medlemmer har både Høyre, Ap og Venstre egentlig ønsket et klart høyere krav om antall medlemmer for å få statsstøtte.

Flertallet i familie- og kulturkomiteen støtter også regjeringens vraking av et omstridt demokratikrav til tros- og livssynssamfunn.

– Et stort antall av våre medlemskirker må finne nye måter å organisere seg på

Henrik Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges kristne råd er både glad og litt skuffet.

– Vi er glade for at det nå ligger til rette for et bredt forlik i Stortinget. Vi håper at også de andre partiene på Stortinget vil stille seg bak komitéens flertallsinnstilling slik at vi kan få den brede samlingen om den nye trossamfunnsloven vi hadde håpet på da den ble vedtatt i 2020, sier han.

Hermansen forteller videre at deres medlemskirker må tenke nytt:

– Selv om vi har argumentert for lavest mulig antallskrav, og mener at grensen ikke bør endres fra dagens krav, er vi glad for at grensen ikke settes høyere enn 100. Dette vil likevel medføre at et stort antall av våre medlemskirker må finne nye måter å organisere seg på, men det vil ha langt mindre konsekvenser enn om grensen var blitt satt høyere.

Den lille skuffelsen til NKR finner vi i unntaksregelen.

– Vi er også litt skuffet over at unntaksregelen ikke vil følge innstillingen fra regjeringen på 75, men økes til 85, forteller generalsekretæren.

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i Vårt Land. Han skriver om det politiske spillet – maktkamp, ledervalg, målinger og regjeringssamarbeid – og om tema som abortlov, ideologi, LHBTQ+, livssyn, rusreform og sosialpolitikk. Andreas har 12 års erfaring som journalist, mastergrad i idéhistorie og en forkjærlighet for historie og kuriosa.

Mer fra: Nyheter