Abdel Fatah al-Sisi turnerer for tiden i Norden. Egypts president kommer til Norge fra Danmark.
I nabolandet var kuppgeneralen på statsbesøk fredag og lørdag, formelt invitert av kongeparet, for «blant annet å drøfte sikkerhetspolitikk, migrasjon og grønn omstilling» med regjeringen.
Til Norge kommer Sisi bare på offisielt besøk mandag og tirsdag, etter invitasjon fra Støre-regjeringen, noe som betyr mindre pomp og prakt.
Han undertrykker sitt eget folk på en mye mer brutal måte enn tidligere egyptiske presidenter
— Jacob Høigilt, professor
Under besøket hos kong Frederik fikk Egypts eneveldige statssjef den gjeve danske Elefantordenen og gallamiddag på slottet.
Når kong Harald mandag mottar Sisi til audiens venter ingen grom St. Olavs Orden med graden Storkors på gjesten som hjemme i Egypt slår brutalt ned all opposisjon.
New York Times meldte i 2022 at estimater fra menneskerettighetsgrupper forteller at presidenten har fengslet rundt 60.000 politiske fanger.
Med røtter tilbake til 1400-tallet er Elefantordenen, i tillegg til å være den fineste danske kongelige ridderorden, samtidig den eldste.
Den Kongelige Norske St. Olavs Orden er oppkalt etter Norges helgenkonge, Olav den hellige.
I Norge får Sisi en næringslivsmiddag på Nasjonalmuseet mandag kveld.
– Egypts president er en «militærdiktator»
Da Sisi besøkte Danmark forklarte Helle Malmvig, seniorforsker ved Dansk Institut for Internationale Studier, at Egypts president er en «militærdiktator».
– Egypt var i tidligere år et diktatur under Hosni Mubarak, men det er et langt, langt verre diktatur i dag, sier hun til dr.dk og omtaler landet som et militærdiktatur.
Malmvig forklarer: Det er et samfunn som stort sett er underlagt militæret.
Støre-regjeringen: – Er en konfliktløser
Støre-regjeringen har invitert Abdel Fattah al-Sisi til Norge fordi han spiller en viktig rolle som konfliktløser, mener regjeringen.
Eksperter er usikre.
Til tross for sitt autoritære styre er den tidligere kuppmakeren nå invitert på offisielt besøk som første egyptiske president noensinne.
– Egypt har en viktig rolle i å fremme tostatsløsningen og bidra til en politisk løsning for Palestina, sier statssekretær Andreas Kravik (Ap) i Utenriksdepartementet til NTB.
På spørsmål om hvordan Norge ser på menneskerettssituasjonen i Egypt, er Kravik forsiktig.
– Menneskerettigheter og demokrati er under press i mange land. Når det gjelder Egypt, vil reformer, ikke minst for å styrke borgernes sivile og politiske rettigheter, være viktig, sier han, og forteller at Norge tar jevnlig opp menneskerettigheter i møter med Egypt.
Er mer brutal en tidligere presidenter
– Menneskerettssituasjonen i Egypt er svært alvorlig. Situasjonen der er nå minst like ille som den var før regimeskiftet i 2011, sier generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty til NTB.
– Sisi har strammet inn voldsomt. Det er tusenvis av politiske fanger, store grupper er dømt til døden, og det er enda mindre rom for ytringer enn det var, sier han.
Professor Jacob Høigilt ved Universitetet i Oslo er enig.
– Han undertrykker sitt eget folk på en mye mer brutal måte enn tidligere egyptiske presidenter, sier han til NTB.
Regimet slår hardt ned på alle tilløp til demonstrasjoner og streiker, og over 600 medier og nettsteder er blokkert.
Seniorforsker Jørgen Jensehaugen ved Institutt for fredsforskning (Prio) er også usikker på i hvilken grad Sisi kan bidra til fred i Midtøsten, selv om Egypt lenge har hatt et institusjonelt samarbeid med Israel.
– Samtidig er heller ikke de en aktør som kan skryte av å ha fått til noe i våpenhvileforhandlingene, sier han.
Det er tusenvis av politiske fanger, store grupper er dømt til døden, og det er enda mindre rom for ytringer enn det var
— John Peder Egenæs, Amnesty
Sisi sier landet ikke har politiske fanger
Drøyt 11 år har gått siden Sisi som forsvarssjef grep makten i et militærkupp.
Landets første demokratisk valgte president Mohamed Mursi ble styrtet og kastet i fengsel, der han døde seks år senere.
I 2014 ble Sisi valgt til president i et valg opposisjonen boikottet, og fire år senere ble han gjenvalgt med 97 prosent av stemmene etter først å ha kvittet seg med alle reelle motkandidater.
Det samme gjentok seg i desember 2023, men da måtte han rett nok nøye seg med 89,6 prosent av stemmene. Dermed kan Sisi bli sittende til 2030, melder NTB.
Amnesty International og Human Rights Watch har dokumentert hvordan titusenvis av opposisjonspolitikere, menneskerettsforkjempere, journalister og fredelige aktivister er fengslet.
Sisi tilbakeviser dette og hevder i intervjuer at det ikke fins en eneste politisk fange i Egypt.
Han hevder også at det ikke skjer brudd på menneskerettighetene i landet.
EU Betaler Egypt for å være grensevakt
For europeiske land er Egypt en viktig partner i arbeidet med å få ned antallet flyktninger og migranter som prøver å ta seg over Middelhavet, og inn i Europa.
I mars kom EU-Kommissionens leder, Ursula von der Leyen, til Kairo og signerte en avtale som «strategiske partnerskap» verdt nesten 90 milliarder kroner.
Avtalen inkluderer både økonomisk støtte, lån og investeringer. Vel to milliarder kroner går til migrasjonsområdet.
EU yter hjelp til Egypten for at landet skal styrke grensen mot særlig Libya, som er et transittland for de mange som flykter fra konflikter og fattigdom i Afrika og Midtøsten.
