Donald Trump fekk brei støtte blant evangelikale kristne sist han vart president i 2016. Det gjorde han, som venta, også i dette presidentvalet.
The Washington Post si vallokalundersøking viser at kvite, evangelikale kristne i USA er trufaste mot det republikanske partiet og Donald Trump. Heile 82 prosent i denne gruppa stemte raudt og ville ha Trump som neste president. Også i 2016 og 2020 stemte det store fleirtalet av desse på Trump.
«Grunnleggjande mistillit til ein sterk stat»
Grunnen til at evangelikale kristne støttar Trump i så stor grad, er lang og samansett. Det seier Hilde Løvdal Stephens, som er føresteamanuensis ved Univeristetet i Oslo. Ho forskar mellom anna på amerikansk historie og religion.
– Det handlar nok om ein grunnleggjande mistillit til ein sterk stat. Me kan sjølvsagt ikkje seie noko om kva som ligg bak kvar enkelt veljar si stemme, men me kan sjå på kva informasjon som eksisterer i desse gruppene, og som er med på å forme mange evangelikale kristne.

Stephens fortel at det er ein del klassiske saker som går igjen, og som er viktige for dei evangelikale gruppene. Frykten for kommunisme er ein av dei, samt eit tradisjonelt syn på kjønn og kampen mot feminismen og homorørsla – og no også transsaka. Stephens dreg også fram Israel og kampen om skulen som viktige saker for evangelikale, og som i stor grad samsvarer med Republikanarane sin politikk.
«Profetisk forståing av Trump»
– I tillegg har ein nokre som har ein meir profetisk forståing, og som meiner at Gud har valgt Trump. Men, det er mange forskjellige teologiske tolkingar innad i gruppa me kallar evangelikale kristne, seier ho.
Evangelikale kristne har vist seg gong på gong å vere ei viktig veljargruppe for Trump.
– Det er jo ei ganske stor og trufast veljargruppe, som Trump har vore nokså sikker på å få fleirtal hos. Likevel oppstod det i forkant av valet ein form for panikk grunna ein rapport frå Arizona Christian University, som tyda på at evangelikale i mindre grad var gira på å stemme i år. Kanskje kan det ha vore med på å «fyre» folk opp og få dei til å stemme, men det veit me ikkje enno.
Jødiske amerikanarar for Harris
Amerikanske jødar stemte i nesten like stor grad på Harris som evangelikale kristne gjorde på Trump i dette presidentvalet. Jødiske veljarar utgjorde omtrent 2 prosent av alle veljarar. Her stemte 78 prosent av dei på Harris, og 22 prosent på Trump.
– Noko av grunnen til at jødar i USA i minde grad støttar Trump, kan vere nettopp denne støtta til og påverknaden dei kvite evangelikale kristne har på det republikanske partiet og Trump. Blant evangelikale kristne finst det ymse forhold til jødar. Jødane spelar ei viktig rolle i den endetidsforteljinga dei trur på, og det er det mange jødar som ikkje er komfortable med, seier Stephens.
Sprik mellom israelarar og jødar i USA
Støtta til Demokratane blant jødar har historisk sett vore stor, men med krigen i Midtausten har nokre ymta til at dette kunne endra seg i år. Både Demokratane og Republikanarane støttar Israel si krigføring i Palestina og Libanon, men Trump har vore endå hardare i retorikken.
I 2017, sist Trump var president, anerkjente han Jerusalem som Israel sin hovudstad, og bestemte at den amerikanske ambassaden skulle flyttast frå Tel Aviv til Jerusalem. Trump anerkjente i denne perioden også Israel si ulovlege annektering av dei syriske Golanhøgdene. To av tre israelarar har i ei nyleg undersøking sagt at dei støttar Trump og trur at han er den beste amerikanske presidenten for Israel. Kva skuldast dette spriket mellom israelarar og amerikanske jødar?
Stephens trur politikken og retorikken til Trump kan vekke vonde minne for jødar.
– Eg har jo sett nokre jødiske stemmer uttrykke bekymring for dei planane Trump har fremja om masseutvisingar, og måten ein snakkar om og behandlar minoritetar på. Dette kan vere med på å vekke vonde minne om måten dei vart behandla på i Europa. Ein tenkjer kanskje «dersom det skjer med nokon, kan det skj med alle», seier ho.
Katolikkar viste Trump-støtte
Ei anna religiøs gruppe som i dette presidentvalet har vist støtte til Trump, er katolikkar. Dette har endra seg sidan sist presidentval, for då stemte eit lite fleirtal av amerikanske katolikkar på Joe Biden, som sjølv er katolikk. Katolikkar utgjorde litt meir enn ein av fem av veljarane, og dette valet stemte 58 prosent av dei på Trump og 40 prosent på Harris.
Både hos amerikanarar som ikkje tilhøyrer ein kyrkjelyd, og hos dei som er ikkje-truande, fekk Harris flesteparten av stemmene. Det gjeldt også hos for gruppa «øvrige religiøse grupper», som blant anna inkluderer muslimar, ortodokse kristne, hinduar og buddhistar.
---
Slik stemte religiøse grupper:
- 82 % av kvite evangelikale kristne stemte på Trump (ein del av punktet under)
- Protestantar/andre kristne: 63 % stemte på Trump og 36 på % Harris (utgjer 42 % av veljarane)
- 58 % av katolikkar stemte på Trump og 40 % på Harris (utgjer ca. 22 % av veljarane)
- Hos ikkje-truande veljarar fekk Harris 71 % og Trump 26 % av stemmene
- 78 % av amerikanske jødar stemte på Harris, og 22 % på Trump (utgjer ca. 2 % av alle veljarar)
- Andre religiøse grupper: I denne gruppa stemte 59 % på Harris, 34 % på Trump og 7 % på ein annan kandidat.
Kjelde: The Washington Post
---