– Det er å skjære i feil ende. Det er helt absurd, sier Olaug Bollestad (KrF).
Hun er fortvilet over budskapet hun møter hos Gatehospitalet i Oslo.
Frelsesarmeens to gatehospitaler vil mangle totalt 9,5 millioner kroner neste år for å opprettholde dagens drift.
Det anslår Frode Woldsund, som leder organisasjonens rusomsorg. I 2023 gikk hospitalene over ni millioner i minus og tapet anslås til snaue åtte millioner i år.
Årsaken er at regjeringen ikke har justert opp pengepotten de får tilskudd fra i takt med lønns- og prisveksten i dyrtiden, forklarer Woldsund.
Tapet har Frelsesarmeen dekket av egen lomme, men nå går det ikke lenger, slår han fast:
– Hvis det ikke skjer noe nå før jul, så må vi se på nedbemanning og kutte én avdeling i Oslo og Bergen. Vi er nødt for å få gatehospitalene til å gå i balanse.
For heller ikke i forslag til statsbudsjett for 2025, har regjeringen satt av penger til å prisjustere pengepotten.
Alternativet mitt tror jeg hadde vært å få ti Paralgin forte og så rett ut etter operasjonen
— Jan Birger
Møtt med sterke historier: – Jeg hadde vært død
Dette er Olaug Bollestads første intervju med Vårt Land etter at hun gikk av som KrF-leder.
De hun møter på Gatehospitalet denne høstformiddagen, forteller sterke historier om livene sine og hvor mye hjelpen der har betydd for dem.
– Jeg hadde vært død hvis jeg ikke hadde kommet hit, sier en ung mann, som ønsker å være anonym.
KrFs helsetalskvinne er på hjemmebane, som intensivsykepleier og «gammel Frelsesarmeen junior-soldat»:
– Kom og sett deg her, jeg biter ikke, sier Bollestad til en mann i 50-årene.
Jan Birger forteller at han har fått hjelp av Gatehospitalet siden 2006, men at han nå har«hatt fire gode år» og for tiden bare får reparert gamle skader:
– Nå er jeg her etter en operasjon for navlebrokk, og jeg blir så godt tatt vare på. Nei, jeg har mye å takke denne plassen for.
Kan måtte feire 20 årsjubileum med kutt og nedbemanning
Gatehospitalet i Oslo ble til i 2004, fordi Frelsesarmeens feltpleiestasjon så at det var syke mennesker ute på gata, som burde ha hatt behandling.
Hospitalet har spesialisert seg på hjelp til alvorlig rusavhengige. De har gjerne kompliserte liv og flere helseproblemer, som gjør det vanskelig å få hjelp av de vanlige offentlige tjenestene.
Kanskje klarer de ikke å få i seg alle medisinene sine, eller mangler et sted å gå til etter et sykehusopphold. For flere er alternativet til Gatehospitalet å vende rett tilbake til gata.
– Alternativet mitt tror jeg hadde vært å få ti Paralgin forte og så rett ut etter operasjonen, sier Jan Birger.
Nylig feiret Gatehospitalet i Oslo 20 år. Nå kan jubileet ende i nedbemanning og en stengt avdeling.
Det gjør Olaug Bollestad fortvilet:
– Dette henger ikke på greip. Hvor skal brukerne gjøre av seg? Hvor skal vi sende dem hen? Og hva blir regningen uten Gatehospitalet?
---
Gatehospitalet
- Gatehospitalet er et helse- og omsorgstilbud til mennesker med alvorlig rusmiddelavhengighet som også lider av for eksempel kreft, nyresvikt, KOLS og annet.
- Har 22 sengeplasser fordelt på tre avdelinger i Oslo og 14 sengeplasser i Bergen.
- Har siden 2016 også tilbudt palliativ behandling i Oslo, som betyr at de gir lindring for mennesker med uhelbredelig sykdom.
- Gatehospitalet i Oslo åpnet i 2004. Gatehospitalet i Bergen ble åpnet i 2020.
---
Bollestad: Dette vil KrF gjøre
– Hvem har ansvaret?
– Regjeringen. Når den ikke prisjusterer potten med penger som Gatehospitalet får tilskudd fra, blir det i virkeligheten mindre penger i den for hvert år, svarer KrF-profilen.
Nå varsler Bollestad at KrF vil legge inn penger også til to nye gatehospitaler, i Trondheim og Kristiansand, i sitt alternative budsjettforslag senere i høst.
– Egentlig burde alle de store byene i Norge hatt et gatehospital, sier hun, til bifall fra brukerne i rommet.
Men det er regjeringspartiene Ap og Sp som nå har makten og flertallet på Stortinget med støtte fra SV.
Så hvis ikke regjeringen snur, eller Helsedirektoratet gir en større andel av pengepotten til gatehospitalene enn forventet, er budsjettforhandlingene med SV siste sjanse til å få mer penger. De begynner nå snart. En nødventil er den såkalte salderingen av årets statsbudsjettet i desember.
Heller ikke KrF klarte å sikre prisjustering i regjering
Tall Vårt Land har fått fra Frelsesarmeen viser imidlertid at gatehospitalene gikk i minus også da KrF satt i regjering. Heller ikke på KrFs vakt fulgte bevilgningene pris- og lønnsveksten.
– Nei. Vi har kjempet for dette hvert eneste år siden oppstarten, bekrefter Frode Woldsund.
– Du satt i regjering selv, Bollestad, og noen av de årene var på din vakt?
– Ja, det er helt riktig. Jeg kan bare si at vi har kjempet med nebb og klør. Vi mener bevilgningene til de ideelle aktørene må følge pris- og lønnsvekst. I våre alternative budsjetter har vi alltid sørget for det.
Gatehospitalenes underskudd i 2023 ble imidlertid mye verre enn i tidligere på grunn av sterk pris- og lønnsvekst. Slik tegner det til å bli i 2024 også.
Det hører med til historien at det var KrF som kjempet på plass penger til å starte Gatehospitalet i Bergen i 2016-budsjettet. Og det var helseminister Dagfinn Høybråten (KrF) som støttet opprettelsen av hospitalet i Oslo i 2004.
Dette mener de ansatte står i fare hvis Gatehospitalet må kutte
Hvis Frelsesarmeen tvinges til å kutte stillinger og avdelinger ved gatehospitalene, risikerer staten å få en langt større regning i andre enden, mener Bollestad.
– Noen av pasientene her hadde krevd mye dyrere døgnbehandling på et offentlig sykehus, sier hun.
Fungerende daglig leder Linn Råmunddal nikker: Hun mener de sparer det offentlige for mye penger ved å avverge innleggelser og avlaste kommunen.
– De som er her, er ekstremt utsatt for blodforgiftning, for eksempel. Hvis de skrives ut til et vanlig lavterskeltilbud i stedet, så klarer de kanskje ikke å ta antibiotikumet sin. Så blir de kjempedårlige og må kanskje inn på intensiven. Hvor mye koster ikke det?
Kollega og avdelingsleder Anette Fredriksen tegner et bilde av et sterkt og engasjert fagmiljø. Ideelle aktører som Gatehospitalet kan identifisere behov på bakkenivå, snu seg rundt og finne løsninger på en annen måte enn det offentlige systemet kan, mener hun. Slik fyller de «hull» i velferdsstatens sikkerhetsnett.
For eksempel er det et økende problem med nyresvikt blant Oslos rusmisbrukere, forteller Fredriksen. Frelsesarmeen har brukt egne gavepenger på å bygge et tilbud for å «hjelpe den gruppen der de er».
Vi mennesker handler ikke bare om medisin og kropp, men også om kjærlighet og omsorg
— Mohammed Hersi, styreleder RIO Oslo
Mohammed Hersi kjente tillit etter år med rasisme
I en sofa litt unna Bollestad, sitter Mohammed Hersi. Han forteller at han ankom Gatehospitalet første gang i rullestol og elendig forfatning uten å ane hva for sted det var.
– Etter 20 år med motstand og rasisme, var jeg skeptisk til hele systemet, sier han.
For Hersi ble møtet med de ansatte der et vendepunkt:
– De ga meg motivasjon og vekket nok tillit i meg til at jeg kom meg i behandling. Og det fungerte. Vi mennesker handler ikke bare om medisin og kropp, men også om kjærlighet og omsorg, sier han.
I dag er Hersi styreleder RIO i Oslo, fylkeslaget til den landsdekkende brukerorganisasjonen på rusfeltet.
Også Bollestad er opptatt av å «se hele mennesket». For stortingsrepresentanten fra Rogaland er det personlig:
– Jeg har selv opplevd rus i nær familie. Av og til klarer ikke familien heller å hjelpe. Det vet dere noe om, for en bryter noen av de relasjonene også. Og det er vondt for alle parter, sier hun.
Får tidligst svar før jul: Bollestad vil ha rammeavtaler med ideelle
Den økonomiske situasjonen forvanskes av regjeringens nye måte å finansiere ideelle institusjoner og velferdstjenester på.
Det mener både Bollestad og Frelsesarmeens Frode Woldsund, som tegner dette bildet:
- Før kunne man «havne på statsbudsjettet» og være tryggere på at man fikk statsstøtte – og cirka hvor mye – hvert år.
- Nå bevilges det kun penger til tilskuddsordninger i statsbudsjettene, som de fleste ideelle aktører må søke om tilskudd fra hvert år.
– Vi håper på svar om hva vi får i 2025 i løpet av februar. Er vi heldige, så får vi svar før jul, sier Woldsund.
Dette gjør det vanskeligere å planlegge driften, mener han. Og ikke alle har en sterk moderorganisasjon i ryggen, som kan ta støyten hvis svar på søknaden lar vente på seg.
Olaug Bollestad og KrF ønsker at ideelle institusjoner skal kunne inngå langsiktige avtaler med det offentlige, som sikrer mer forutsigbar finansiering.
– Det ville gjort det forutsigbart for Frelsesarmeen, for brukerne og for staten, sier hun.
Hun forteller at hun har utfordret arbeidsgiverorganisasjonen Virke til å foreslå modeller for hvordan slike langsiktige avtaler kan se ut. Som forbilder nevner hun rammeavtalene de ideelle sykehusene Lovisenberg og Diakonhjemmet har med Oslo kommune.
Åpner for møte
– Vi er kjent med problemstillingen Gatehospitalet tar opp, og har planlagt et møte med dem, skriver Ellen Moen Rønning-Arnesen, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, til Vårt Land.
Hun mener Gatehospitalene i Oslo og Bergen gjør mye godt arbeid, og når ut til mange pasienter øvrige deler av tjenesten ikke treffer.
- Det gode arbeidet gjenspeiles i søknadene deres, og de har på den bakgrunn fått tildelt en betydelig andel av den samlede tilskuddspotten. Tilskuddet til Gatehospitalene er økt med mer enn det den samlede tilskuddspotten har økt med siden 2022, skriver Rønning-Arnesen.
