Hun er provosert. Lederen av Utad, en organisasjonen for utenlandsadopterte, forteller Vårt Land at de har søkt økonomisk støtte til arbeidet de driver, men har bare fått avslag.
Søknadene har gått til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), som har ansvaret for utenlandsadopsjon.
– Vi har blant annet søkt om midler til utvikling av kurs for adopterte og deres nærmeste innen rasisme, diskriminering og assimilering, sier Bråten til Vårt Land.
Hun er selv adoptert fra Colombia.
Statsråd kommer med 4,8 millioner i krisehjelp
Vårt Land fortalte sist uke at det er økonomisk krise i de tre organisasjonene som formidler utenlandsadopsjon. Deres hovedinntekt er formidlingsgebyret, men når antallet adopterte til Norge har stupt de siste årene, og kun ett land er godkjent for adopsjon, sliter de tre adopsjonsbyråene økonomisk.
Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) vil holde liv i dem. Derfor varsler hun økonomisk krisehjelp i 2025-statsbudsjettet, nesten fem millioner kroner for 2024 og 2025.
De får 1,8 millioner i år og loves tre millioner neste år, skriver Barne- og familiedepartementet (BFD) i budsjettdokumentet.
– Organisasjonene står i en vanskelig økonomisk situasjon som følge av at de fleste formidlingsløyvene er trukket, og klagebehandlingen av disse vedtakene er ikke ferdig, opplyste Toppe sist uke.
Skeivt maktforhold består
Etter oppslaget i Vårt Land har Utad og fire andre organisasjoner gått sammen og kritiserer barne- og familieminister Toppes redningspakke. De fem opplyser at «ingen av de adoptertes organisasjoner mottar økonomisk støtte til å drive det etteradopsjonsarbeidet som skjer på frivillig basis».
«Vi er sterkt kritiske til at regjeringen velger å gi økt støtte til foreningene som er under gransking, og på denne måten bidrar til å opprettholde det skjeve maktforholdet mellom de som adopterer og de som blir adoptert», skriver Adopsjon i Endring, Norsk Koreansk Rettighetsgruppe, Rettighetsgruppen for adopterte fra Colombia, Romantisert Innvandring og Utad.
Neste år kommer rapporten som avgjør framtida til adopsjon i Norge. Utvalget regjeringen satte ned i fjor gransker adopsjonssystemet.
Ber for seg og fire andre
Angelica Bråten i Utad mener Sp-statsråd Toppe nå må komme de fem organisasjonene for utenlandsadopterte i møte økonomisk.
– Vi hjelper til med å utforme etteradopsjonstilbudet gjennom erfaringsdeling, deling av kunnskap fra våre medlemmer og innsikt vi har fått gjennom vårt arbeid og våre personlige erfaringer.
Hun peker på at regjeringen og Toppe gransker utenlandsadopsjoner, noe som har synlige konsekvenser.
Rokker ved identiteten
– Det er mange mistanker og påstander som er blitt slengt ut. Adopterte berøres ekstra av utfallet av granskingen. Sekundært deres familier. Fokuset burde være på å ivareta oss. For noen er dette et slag i magen, og for andre rokker det med hele deres historie og identitet. Akkurat nå er det flere adopterte i krise. Og mange kontakter de fem organisasjonene for råd, veiledning og støtte.
Utad finansieres i dag med medlemskontingent.
– Vi skjønner ikke hvordan statsråden kan mene de satser på etterarbeidet uten å inkludere midler til vår drift og utvikling. Som den gruppa som er sterkest berørt av adopsjonen, så opplever jeg det som en direkte hån å se omsorgen og beskyttelsen byråene får, når vi blir totalt oversett.
SV: Gi også til de adoptertes organisasjoner
Kathy Lie er barne- og familiepolitisk talskvinne i SV, budsjettpartneren til Ap-Sp-regjeringen. Hun har et budsjettråd til barne- og familieministeren:
– Det vil være klokt av Toppe å bevilge økonomisk støtte til de fem organisasjonene. De driver et viktig ettervern i en tid som er vanskelig for mange utenlandsadopterte, sier Lie til Vårt Land.
Krever mer penger over statsbudsjettet
Natalie Montaño er adoptert til Norge fra Colombia. 35-åringen er kritisk til at organisasjonene som drives av utenlandsadopterte, for utenlandsadopterte, ikke får støtte.
Hun etterlyser også en erstatningsordning:
– Adopterte med ulovlige adopsjoner bør ha rett på oppreisning, akkurat som adopterte som har vokst opp i adoptivfamilier med omsorgssvikt og vold, sier Montaño til Vårt Land.
Så legger hun til:
– Adopterte som har ulovlige adopsjoner og har lidd under omsorgssvikt og vold i adoptivfamilier bør få en betydelig oppreisning.
Tar kritikk «til etterretning»
Vårt Land har stilt barne- og familieminister Kjersti Toppe spørsmål om hvorfor adopsjonsbyråene får støtte, og ikke organisasjonene for utenlandsadopterte – og hva hun svarer på kritikken fra de fem organisasjonene for utenlandsadopterte?
Toppe ønsker ikke å svare selv. Fra kommunikasjonsavdelingen i BFD har Vårt Land fått dette svaret:
«I det norske adopsjonssystemet er det lagt opp til at flere obligatoriske funksjoner i prosessen utføres av organisasjonene på vegne av norske myndigheter, og de tildeles derfor noe årlig driftsstøtte for dette. Organisasjonene står i en vanskelig økonomisk situasjon nå som følge av at de fleste formidlingstillatelsene er trukket, og klagebehandlingen av disse vedtakene er ikke ferdig. Den økte støtten for 2025 er ettårig og skal sikre en minstedrift i organisasjonene, slik at de kan følge opp søkere og bidra i granskingen av utenlandsadopsjoner. Når det gjelder kritikken fra gruppene, tar departementet denne til etterretning.»
