Regjeringen vil likevel ikke innføre et absolutt krav om 40 prosent representasjon av begge kjønn i tros- og livssamfunnsstyrer. Det melder NRK. I forslaget som nå er sendt til Stortinget foreslår regjeringen i stedet et såkalt aktivitetskrav, nemlig at tros- og livssynssamfunn må kunne vise at de jobber for å oppnå slik representasjon.
Regjeringen sendte sommeren 2023 en rekke endringer i tros- og livssamfunnsloven på høring. Kravet om 40 prosent representasjon av begge kjønn i styre og råd var blant de som fikk mest kritikk fra livssynssektoren, og nå velger regjeringen altså å moderere sitt forslag.
– Vi kunne risikere ved å innføre et absolutt kjønnskrav at Den norske kirke ville miste statsstøtten. Det vil i tilfelle også være i strid med grunnlova, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe til NRK. Hun avviser imidlertid overfor kanalen at dette alene er årsaken til at regjeringen går fra et krav til et mål.
– Fornuftig
– Vi ser at det ofte kan være en overvekt av kvinner hos oss, og at vi igjen kan slite med å rekruttere menn. Så vi tror det er fornuftig med et aktivitetsmål framfor et absolutt krav om kjønnssammensetning, sier kirkerådsleder Harald Hegstad til NRK.
I sitt høringssvar høsten 2023 var Norges Kristne Råd avmålt positive til et aktivitetskrav lik det som nå er sendt Stortinget, men stilte samtidig en rekke spørsmål om hvordan et slikt krav skal følges opp.
---
Endringer i trossamfunnsloven
- Dagens utgave av Trossamfunnsloven ble vedtatt våren 2020 og trådte i kraft 1. januar 2021. Den er en helhetlig lov for hele tros- og livssynssektoren.
- Regjeringen sendte sommeren 2023 på høring flere forslag til endringer i loven.
- Blant forslagene var tre modeller for et krav om 40 prosent representasjon av begge kjønn i styrer og råd
- Flere tros- og livssynssamfunn reagerte negativt, og både Norges Kristne Råd og Samarbeidsrådet for tros- og livssynsssamfunn var negative til dette forslaget
---
