– Det er flere negative forhold som har forsterket terrortrusselen, blant annet knyttet til den pågående eskalering av konflikten i Midtøsten. I Norge er det først og fremst trusselen mot jødiske og israelske mål som er ytterligere skjerpet, sier seniorrådgiver Eirik Veum i PST til NTB.
Han sier at PST ikke vil si noe konkret om hva dette innebærer.
– PST har foreløpig ikke informasjon om at det foreligger konkrete planer om å utføre terrorhandlinger mot mål i Norge, men vi jobber fortløpende med å avklare trusler og usikkerhetsfaktorer, sier han videre.
Trusselnivået er oppjustert til nivå fire.
– Den nasjonale bevæpningen varer i utgangspunktet i fire uker, sier politidirektør Benedicte Bjørnland til Aftenposten.
Rabbiner: – Bekymret
– Det bekymrer oss. Vi jobber hardt for at alle stemmer og meninger skal bli hørt, men at uttalelser skal true israelere eller jøder i Norge er helt uakseptabelt, sier Joav Melchior, rabbiner i Det Mosaiske Trossamfund, til Vårt Land.
Han peker på ordskiftet i Norge som et bakteppe for situasjonen vi nå har havnet i.
– Antiisraelske demonstrasjoner trapper opp sin retorikk, og det er ofte brukt et språk som er veldig voldelig. At det ikke får ordentlige reaksjoner er alvorlig. Vi har krysset noen grenser, om det er sånn at vi i Norge aksepterer så truende og voldelige uttalelser.
Han sier at den jødiske minoriteten forsøker å arbeide for å føle seg trygge fysisk og mentalt.
– For eksempel var markeringen 7. oktober, og uttalelser i forbindelse med denne, et skritt i riktig retning. Freden i Norge er viktig for alle.
Nyheten om det økte trusselnivået kommer dagen etter årsdagen for Hamas’ angrep mot Israel 7. oktober.
– Vi føler oss godt ivaretatt av politiet, og følger det de sier vi skal gjøre, og så håper vi på bedre tider, sier Melchior.
---
Dette er trusselnivåene:
- Ingen terrortrussel: PST vurderer at ingen personer har et ønske om å gjennomføre terrorangrep og det er ingen forhold som bidrar til en terrortrussel.
- Lav terrortrussel: PST vurderer at det er få personer som har et ønske om å gjennomføre terrorangrep og/eller at få forhold forsterker terrortrusselen.
- Moderat terrortrussel: PST vurderer at én eller flere personer har en intensjon om å gjennomføre terrorangrep, men uten å ha tatt konkrete skritt eller har realistiske planer og/eller at noen forhold forsterker terrortrusselen.
- Høy terrortrussel: PST vurderer at én eller flere personer har konkrete og realistiske planer, og tar konkrete skritt for å gjennomføre terrorangrep og/eller at flere forhold forsterker terrortrusselen.
- Kritisk terrortrussel: PST vurderer at et terrorangrep er nært forestående eller et terrorangrep har blitt gjennomført og flere angrep kan inntreffe.
Kilde: PST
---
Innfører nasjonal bevæpning
Som følge av økt terrortrussel mot Norge har politiet valgt å innføre nasjonal bevæpning av politiet.
− PST beskriver en alvorlig og spent situasjon i Midtøsten. Økt sannsynlighet for forsøk på terror i Norge er en situasjon politiet tar på største alvor, og vi har en rekke tiltak for å trygge befolkningen og sikre en best mulig beredskap, sier politidirektør Benedicte Bjørnland i en pressemelding fra politiet.
Politiet skriver at de over tid har hatt flere synlige og ikke-synlige tiltak rettet mot å beskytte jødiske og israelske interesser i Norge.
− Når terrortrusselnivået øker, forsterkes og målrettes politiets innsats i tråd med det oppdaterte trusselbildet. Dette er forebyggende og trygghetsskapende tiltak som bidrar til å styrke beredskapen gjennom å sikre økt innsatsevne og respons fra politiet over hele landet, sier Bjørnland.
De lister opp økt etterretning, økt tilstedeværelse og patruljering på utsatte steder som eksempler på slike tiltak. De vil også øke kontrollaktiviteten på grensen og opp mot konkrete miljøer, samt beskyttelse av arrangementer og folkeansamlinger, ifølge pressemeldingen.
– Uavklart situasjon
Under en pressekonferanse tirsdag ettermiddag sa assisterende sjef i PST Inga Bejer Engh at de håper å avklare den usikre situasjonen så fort som mulig.
– Vi står i en uavklart situasjon som er i stadig utvikling. Vi har ikke informasjon om konkrete planer om terror i Norge, sa Engh.
– I oktober er det flere jødiske høytider som Jom kippur. Det er vår vurdering at flere trusselaktører kan se på slike markeringer som symboltunge mål for potensielle terrorhandlinger, sa spesialrådgiver i PST Siv Sørensen på pressekonferansen.
KrF-Ulstein: – Dypt svik
KrF-leder Dag-Inge Ulstein sier at den økte terrortrusselen er svært urovekkende, og minner om at antisemittismen fortsatt ulmer under overflaten i samfunnet.
– At jøder i Norge opplever en reell frykt for terror er et dypt svik mot verdiene vi ønsker å bygge samfunnet på. Vi må stille oss selv de vanskelige spørsmålene om hvorfor dette skjer, og hvordan vi kan skape et samfunn der alle, uavhengig av tro og bakgrunn, føler seg trygge, sier KrF-leder Dag-Inge Ulstein til Vårt Land.
Han sier at den økte terrortrusselen i dag er en smertefull påminnelse om at kampen mot antisemittisme ikke er over.
– «Aldri igjen» er ikke en passiv erklæring, men et aktivt ansvar. Den økte terrortrusselen mot norske jøder er en skammelig påminnelse om at vi må jobbe videre med kunnskap, dialog og nulltoleranse for hatkriminalitet, for å forhindre at historien om jødehat og dets grufulle konsekvenser gjentar seg.
– Vi kan aldri kan ta trygghet og toleranse for gitt, sier Ulstein.
Nordiske angrep
I mars fortalte den danske etterretningstjenesten (PET) om økt terrortrussel mot Danmark. Etter flere gjengrelaterte angrep har danskene skjerpet grenseovergangene til både Sverige og Tyskland.
Natt til mandag gikk en sprengladning av i en trappeoppgang 500 meter fra den israelske ambassaden i København.
I Sverige er to tenåringer anklaget for å ha kastet håndgranater opp på en balkong i nærheten av den israelske ambassaden i Stockholm. Det skjedde i forrige uke. De to er siktet for terror.
– To svensker er pågrepet i Danmark og siktet for terrorhandlinger mot ambassaden i København. Vi er kjent med at personer som er forbundet med angrepet i København, har hatt aktivitet knyttet til Norge, sier spesialrådgiver Siv Sørensen i PSTs kontraterroravdeling.
Sørensen spesifiserer overfor NTB at tilknytningen gjelder én av de to som er siktet for terror i København, altså en svensk statsborger med iransk tilknytning. En av personene som er siktet, har en uavklart tilknytning til Norge, ifølge Sørensen.
– På bakgrunn av hendelsen mot den israelske ambassaden i Sverige og Danmark så blir det naturlig for oss å se på iransktilknyttede aktører som en del av trusselbildet mot jødiske og israelske interesser i Norge. Det vi har sett i Danmark og Sverige, er noe også vi må være årvåkne overfor, sier Sørensen til NTB.
Hun forklarer at det PST kaller Iran-tilknyttede aktører, kan være personer eller grupperinger. De kan ha familiær tilknytning til Iran, de kan være tilhengere av sjiamuslimsk ideologi eller ha økonomiske interesser gjennom kriminelle nettverk.
– Stoler på politiet
– Trusselnivået er høynet blant annet på grunn av hendelsene utenfor de israelske ambassadene i Danmark og Sverige. Sikkerhetsnivået i Det Mosaiske Trossamfund har nå vært på høyeste nivå siden terroraksjonen mot Israel 7. oktober 2023. Alle aktiviteter i menigheten fortsetter som vanlig, og vi har ikke mottatt konkrete trusler verken mot oss eller mot enkeltpersoner, sier styreleder i Ronen Bahar i Det Mosaiske Trossamfund i en melding til NTB.
Han sier de har god og løpende kontakt med politiet og tar trusselvurderingen på alvor.
– Vi stoler på politiet og er takknemlige for jobben de gjør, sier Bahar.
Justisminister avlyser planlagt reise
– Jeg måtte avlyse min planlagte reise til Agder i dag for å følge denne saken. Statssekretær Sigve Bolstad (Sp) reiste i mitt sted og deltok på åpningen av de nye tjenestestedene, sier Mehl i en melding til NTB.
Hun sier uroen i Midtøsten påvirker Norge på flere måter vi må være bevisste på. Hun fikk tidligere tirsdag en orientering av PST om bakgrunnen for at trusselnivået heves.
– Vi har sett at statlige aktører bruker kriminelle nettverk til å utføre terrorhandlinger i andre land i Europa. Vi må være bevisste på at gjengkriminalitet og terror kan ha koblinger også i Norge. Politiet har ansvar for å vurdere konkrete operative tiltak, og vil følge opp PSTs vurderinger.
