Regjeringens budsjettpartner SV sier rett ut at samarbeidet blir vanskeligere når det er SV som må sørge for at Norge tar ansvar internasjonalt:
– I en tid hvor oljefondet øker i hvert minutt, vil altså regjeringen ta fra støtten til de fattigste. Og de vil ta imot kun 200 kvoteflyktninger, samt at de gir kutt overfor enslige mindreårige asylsøkere, sier SVs finanspolitiske talskvinne i budsjettdebatten i Stortinget mandag.
Kaski påpeker at mennesker på flukt er de store taperne i 2025-budsjettet.
Flere håper på hjelp fra SV
I KrF reagerer fungerende leder og eks-utviklingsminister Dag Inge Ulstein kraftig på kuttet i kvote:
– I en tid med rekordmange mennesker drevet på flukt fra krig og konflikt, autoritære regimer og klimautfordringer er det virkelig ikke tiden for å kutte antall kvoteflyktninger. Dette er sårbare mennesker vi vet har reelle beskyttelsesbehov, som FN ber oss ta imot. Regjeringen slutter dessverre ikke å overraske, sier han til Vårt Land.
Ulstein håper nå på hjelp fra SV:
– De foregående årene har regjeringen redusert støtten til både utdanningsbistand og viktige helsesatsinger. Bergstø sa i fjor at SV ikke vil prioritere å nå bistandsmålet. I år forventer jeg at de er sitt ansvar bevisst og prioriterer verdens mest sårbare.
Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Caritas, sier det «blir feil å sette flyktninger opp mot hverandre».
– Jeg håper at SV kan få opp antallet kvoteflyktninger Norge skal ta imot neste år.
Vedum med stikk til Frp
Under debatten i Stortinget, i en replikkveksling med Frps Hans Andras Limi etter finanstalen satte finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) selv ord på nedjusteringen av flyktningkvoten:
– Nå blir det 200, en mye mer ansvarlig politikk enn da Frp hadde ansvar i regjering, sa Vedum.
I Solberg-regjeringen måtte Frp godta at Norge sa ja til 3.000 kvoteflyktninger. Kvoten ble jekket opp av KrF og Venstre.
Etter ordskiftet strøk Vedum videre til egen pressekonferanse etter TV-intervjuer i Vandrehallen. Slik var han ikke tilgjengelig for å kommentere den nye «konkurransen» med Frp om flyktningkvoten.
KrFs Kjell Ingolf Ropstad sier til Vårt Land at han ikke trodde norsk politikk skulle komme dit at landet nesten ikke tar kvoteflyktninger FN plukker ut:
– I alle fall ikke med Jonas Gahr Støre som statsminister. Hans profil er jo internasjonal solidaritet og at der skal Norge stå fremst. Dette overrasket.
Kutter år for år
Justisminister Emilie Mehl (Sp) har ansvaret for asyl- og flyktningpolitikken. Siden hun og regjeringen tiltrådte i 2001, har antallet kvoteflyktninger Norge plukker ut, blitt kraftig redusert:
2022: 3.000
2023: 2.000
2024: 1.000
Vil ha bevegelig kvote
Regjeringen legger i neste års statsbudsjett opp til å ta imot kun 200. Mehls departement skriver:
«Krigen i Ukraina har medført at mange fordrivne har komme til Noreg, og det er press på tenestetilbodet i kommunane der personane blir busette. Derfor foreslår regjeringa å redusere kvoten for overføringsflyktningar m.m. frå 1 000 plassar i 2024 til 200 plassar i 2025.»
Og: «Regjeringa meiner at den årlege kvoten må sjåast i samanheng over år, i den forstand at det er rom for noko fleksibilitet frå eitt år til eit anna, t.d. ved uventa hendingar og særskilde praktiske utfordringar.»
Kommer for mange fra Ukraina
Justisminister Mehl har varslet kraftige innstramminger i flyktning- og innvandringspolitikken.
Kvoteflyktninger er flyktninger Norge tar imot fra FNs kvoteflyktningssystem. I Støre-regjeringens Hurdalsplattform fra 2021 ble systemet beskrevet som «den tryggeste og mest rettferdige ordningen for å sikre mottak av mennesker med behov for beskyttelse».
Justisminister Mehl og integreringsminister Tonje Brenna (Ap) har i høst varslet at fordi Norge tar svært mange flyktninger fra Ukraina, blir det rom for langt færre andre flyktninger.
Hittil har 82 500 mennesker fra Ukraina fått kollektiv beskyttelse i Norge. I Kommune-Norge kommer det nå krisevarsel, mange strever med å ta hånd dem som blir bosatt. Det er særlig mangel på boliger, samtidig som mottaksapparatet er sprengt.
SV ønsker 5.000
I forhandlingene som nå kommer om flertall for statsbudsjettet, vil partner SV altså møte et flyktninggrep som er stikk motsatt av partiets politikk. Men da regjeringen foreslo 1.000 flyktninger i fjor, ble nettopp det tallet stående da forhandlingene var landet.
SV valgte heller andre seire. Men i SVs ferske forslag til nytt stortingsprogram tar partiet til orde for å motta hele 5.000 kvoteflyktninger årlig i neste stortingsperiode.
