I et historisk forlik mellom venstresiden og KrF og Venstre i 2016 vedtok flertallet på Stortinget å «avsette 1 pst. av BNI til bistand i de årlige budsjetter». Arbeiderpartiet var pådriver for budsjettmålet.
Dette forliket setter Støre-regjeringen til sides, for andre år på rad:
- Oktober 2024: Regjeringen vil bruke 0,92 prosent av anslått brutto nasjonalinntekt (BNI) for 2025 på bistand – eller 52,9 milliarder kroner, som er en økning på 0,2 milliarder kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2024.
- Oktober 2023: Regjeringens forslag til bistandsbudsjett «tilsvarer 0,94 prosent av anslått brutto nasjonalinntekt (BNI)».
Også i oktober 2022 foreslo regjeringen å bruke mindre enn én prosent av BNI på bistand, men SV tvang Ap og Sp til å snu i budsjettforhandlingene som fulgte.
Regjeringen sier de har et mål om å nå det, men viser nok en gang at de ikke prioritierer dette målet
— Erik Lunde, generalsekretær Strømmestiftelsen
Sender ut «usolidarisk signal»
– I en tid med mange nye blodige kriger og med rekordmange mennesker på flukt, setter regjeringen med dette budsjettet privilegerte nordmenn først. Dette er et svært usolidarisk signal fra et av verdens aller rikeste land.
Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen, er klar i sin tale. Han mener regjeringen sender et signal til resten av verden om at vi ikke lengre vil gi beskyttelse i «verdens rikeste og tryggeste land».
Refser viljen til å nå målet
– Verdens fattigste er taperne i dette budsjettet, sier generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp.
Statsbudsjettet viser at det mangler 4,6 milliarder for å oppnå en prosent av budsjettet til bistand.
Over fire milliarder kroner av bistandsbudsjettet brukes i Norge til mottak av flyktninger, særlig fra Ukraina.
– Dette er penger som ikke bør tas fra bistanden til verdens fattigste, sier Høybråten.
Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Caritas, er helt enig:
– Det blir helt feil å gjøre Norge til den nest største mottakeren av bistand, sier hun.
Bare Ukraina får mer enn Norge. Joys hadde sett at regjeringen viste større vilje til å yte bistand til afrikanske land.
«Kuttene kunne ikke kommet på et verre tidspunkt»
Generalsekretær Erik Lunde i Strømmestiftelsen sier det er svært skuffende at regjeringen ikke oppfyller prosentmålet.
– Regjeringen sier de har et mål om å nå det, men viser nok en gang at de ikke prioritierer dette målet. Det er verdens fattigste som taper på dette, særlig de som lever utenfor de krisene som får mest oppmerksomhet.
Redd Barna er provoserte over at bistandsprosenten ikke innfris:
– Mens Norges formue stadig vokser, står verden på bristepunktet. Kuttene kunne ikke kommet på et verre tidspunkt, sier generalsekretær Henriette Westhrin.
Har ambisjoner for kommende år
Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) og Utenriksdepartementet melder at de har ambisjoner om å nå prosenten, men ikke i år:
«Regjeringen vil øke bistanden i årene fremover med en målsetting om å bruke 1 pst. av BNI til internasjonal innsats for å oppnå FN-målene om sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft», skriver UD i forslaget til bistandsbudsjett for 2025.
Om ett år er det stortingsvalg. På meningsmålingene ligger ikke dagens regjering ann til fornyet tillit.
I forslaget til statsbudsjett for neste år lover regjeringen kutt i inntektsskatten for folk som tjener under en million kroner, samt kutt i gebyrer.
Kutt, kutt, kutt - og mer til småbønder
Listen over bistandsposter som kuttes neste år er lang:
- Flyktninger og internt fordrevne: ned 320 millioner.
- Bærekraftige løsninger og vertssamfunn: ned 290.
- Helsebistand: ned 120.
- Utdanningsbistand: ned 105.
- Globale utfordringer: ned 30 millioner.
- Pliktige bidrag til FN: ned 18.
- Menneskerettigheter: ned 70.
- Afghanistan: ned 50.
- Regionbevilgning Afrika: ned 303.
- Regionbevilgning Asia: ned 30.
- Regionbevilgning Latin-Amerika: ned 18.
En post blir tilgodesett med nesten en kvart milliard kroner at Senterparti-statsråden Tvinnereim: 230 millioner kroner til matsikkerhet, i sin helhet øremerket småbønder.
Tre utvalgte poster får mer
I bistandsbudsjettet for 2025 har Tvinnereim tre utvalgte satsinger:
- Øke bistanden til Palestina med 280 millioner kroner.
- Øke humanitær bistand med 300 millioner kroner.
- Øke støtten til klimatilpasning og matsikkerhet med til sammen 380 millioner kroner.
Ukraina er blitt Norges største prioritet etter Russlands invasjon i 2022, og det preger også bistandsbudsjettet, opplyser Tvinnereim.
