– Vi lever, jobber, gjør vanlige ting. Går ut og spiser, trener, er med venner og familie. Men i alt jeg gjør, kjenner jeg på dårlig samvittighet for mine søstre og brødre i Gaza. Og nå i Libanon.
Christina Abu Ram er psykolog, født og oppvokst i Haifa, Israels tredje største by. Den ligger en times kjøring nord for Tel Aviv.
Etter et år med krig i Gaza er alt er forandret. Hun hadde aldri trodd krigen skulle vare så lenge. En måned, kanskje to, men ikke et år.
Mistroen er større, på begge sider. Ser hun en israeler med våpen på toget, setter hun seg i en annen vogn. Hun går på andre siden av gata hvis hun ser noen bære våpen. Heldigvis er det mindre av det nå, enn det var for et halvt år siden.
– Nå gjemmer de ikke hatet
Men Christina Abu Ram mener hatet, særlig på sosiale medier, er mer intenst enn noensinne.
– Jeg vokste opp i Haifa, og hørte aldri at noen si direkte til meg at de hater oss. Men, nå gjemmer de det ikke, sier Christina. Hun forteller om en pilates-trening der hun overhørte en kvinne si til en annen: – Jeg stoler ikke på arabere lenger.
– Da jeg gikk bort til henne, sa hun at hun ikke mente meg, men de andre i Gaza og Vestbredden. Vi er de samme, svarte jeg. Men du er jo israeler, sa hun.
Palestinske Christina Abu Ram sa hun ikke ser på seg selv som israeler, selv om hun har statsborgerskap i Israel.
– Beklager, jeg stoler ikke på deg. Det er ingen hemmelighet, dere hater oss alle, sa kvinnen.
For psykologen var denne hendelsen et eksempel på mistroen som råder i Israel og i hjembyen hennes, og som er mye sterkere nå enn før 7. oktober.
Når israelere sier de vil ødelegge Gaza , så snakker de også om meg
— Christina Abu Ram, psykolog
Meningsmåling: Større mistro enn noensinne
Israels befolkning teller ni millioner. Av disse er vel 73 prosent jøder, mens vel 21 prosent er arabere. Nå sier stadig flere israelsk-arabiske statsborgere at de er palestinere. En meningsmåling bekrefter der Christina Abu Ram sier. Israelere og palestinere mistror hverandre mer enn noensinne.
Israelske arabere har opplevd å miste jobben, fått trusler, noen også arrestert for å ha uttrykt støtte til sivile på Gaza.
Den israelske kvinnen Christina Abu Ram kom i snakk mente det var riktig å gå inn i Gaza, uansett om så mange som 60.000 er døde.
– Vi fortsatte med pilates-timen. Men hun hilser ikke på meg mer når vi møtes på trening. Hun er ikke alene, tusener tenker som henne.
– Det er absurd, vi bodde her før Israel ble dannet
I folkeregisteret i Israel er Christina Abu Ram ført inn som israelsk araber.
– Jeg er palestiner, sier hun.
Hun er israelsk statsborger og har israelsk pass. Men, legger hun til, jeg er noe mer:
– En palestiner som lever under okkupasjonen. Men jeg kan og vil ikke gi fra meg det israelske passet. Det er det eneste dokumentet jeg har som garanterer meg at jeg kan bo i min hjemby. Det er absurd, vi bodde her før Israel ble dannet, sa hun til Vårt Land tidligere i år.
Hun klarer ikke lenger se det gode
Psykologen mener Israels krig i Gaza har forandret Israel. Og det har forandret henne. Flere ganger har hun tenkt på å reise vekk, flytte et annet sted. Men Haifa er hennes fødested, hun vil bli.
– Jeg har ikke noe håp, ikke vennene mine heller. Vi har ikke håp om å leve sammen i fred. Jeg føler det i hjertet mitt når det bombes i Libanon og i Gaza. Og at det bare fortsetter. Når ble det greit å bombe sykehus og skoler fylt av flyktninger?
Christina Abu Ram innrømmer at Israels krig i Gaza har forandret hennes syn på israelere:
– Jeg klarer ikke å se det gode i dem lenger. Når israelere sier de vil ødelegge Gaza, så snakker de også om meg. De vil ødelegge meg, mener hun.
Psykologen forstår smerten og sinnet til gislenes familier.
– De er overlatt til seg selv, statsminister Benjamin Netanyahu bryr seg ikke. Nå er det Libanon.
