Det er travelt i trafikken en onsdag formiddag foran Stephen Beilers landhandel i den lille byen Bird in Hand i Lancaster fylke, i den østlige delen av delstaten Pennsylvania. Rett foran butikken står tre store sparkesykler. Ved en stor kasse nær døren står en ung mann med tjafsete skjegg og stråhatt og fyller friske pærer i en bøtte. En kvinne med kyse og en enkel kjole er i ferd med å laste et par fylte papirposer inn i hestevognen sin.
Det lokale amish-samfunnet lever stort sett slik de gjorde da de på 1700- og 1800-tallet søkte tilflukt i USA på flukt fra religiøs forfølgelse i Sveits og Tyskland. De kjører ikke bil, er ikke tilkoblet strømnettet, avstår fra all unødvendig pynt og holder seg helst for seg selv. Tradisjonelt blander de seg heller ikke inn i politikken.
Republikaneren George W. Bush var den første presidentkandidaten i nyere tid som aktivt rakte ut til amish-velgerne. I 2004 var det 13 prosent, mot normalt 5-8 prosent, av de stemmeberettigede Amish som deltok i presidentvalget. Ved de siste to valgene har Donald Trump og hans støttespillere forsøkt å gjøre som Bush. I 2016 vant Trump Pennsylvania over demokraten Hillary Clinton med 44.292 stemmer, og i 2020 ble Trump slått av Joe Biden med 80.555 stemmer.
Det er sannsynligvis rundt 19.000 stemmeberettigede Amish i Lancaster fylke. Sist var det trolig rundt 10 prosent av dem som stemte. Det er ikke store tall, men Pennsylvania er en av de statene hvor hver eneste stemme teller.
Amish snakker nødig om politikk
Amish-folkets strenge religiøse regler, kjent som ‘ordnung’, sier ingenting om valg. Så det er opp til hver enkelt. Men de fleste ønsker ikke engang å snakke om politikk.
– Det vet jeg egentlig ikke noe om. Det er ikke noe jeg har vokst opp med, sier en fåmælt ung kvinne foran markedet i Bird in Hand.
Butikkeier Stephen Beiler er mer avklart. Han har aldri stemt, og han skal heller ikke stemme 5. november. Han forklarer at Amish ser verden som delt i to riker: Guds og det sekulære.
– Som kristen ser jeg meg selv som innbygger i et høyere rike. Vi er også innbyggere i dette landet, men vi har en større forpliktelse overfor Gud. Så jeg ønsker ikke å engasjere meg i politikk. Jeg overlater det til en høyere makt, sier Beiler.
Det er ikke fordi han ikke har meninger. For eksempel liker han ikke at USA, etter hans syn, er på vei mot offentlig betalt helsevesen. Det er sosialisme, sier han med forakt i stemmen, og påpeker at Amish-folket ikke deltar i forsikringsordninger, men hjelper hverandre når noen trenger det.
Selv om Beiler som butikkeier er en av de amishfolkene som faktisk har reist litt rundt i landet til messer i Las Vegas, Chicago, Boston, Baltimore og Atlanta, føler han seg ikke fristet av det raske samfunnet rundt ham.
– Det fristet kanskje litt mer da jeg var tenåring eller i begynnelsen av 20-årene. Men jo mer jeg ser, jo mindre ønsker jeg å være en del av det. Jeg kunne selvsagt fortsatt vært kristen om jeg hadde bil og levde et annet liv. Men om man forlater sine røtter, gir man også slipp på sin kultur, og da er det fare for at man går seg vill, sier Beiler.
Selv om han er kritisk til den demokratiske presidentkandidaten Kamala Harris, og sier at han generelt heller mot republikanerne, er han heller ikke begeistret for Donald Trump.
– Jeg ville hatt vanskelig for å rettferdiggjøre en stemme på ham, fordi personligheten hans strider så mye mot alt vi tror på. Det handler ikke så mye om livsstilen hans eller hans forkjærlighet for luksus. Det er hans moral, eller rettere sagt mangel på moral. Måten han snakker på, hans nedvurdering av folk, og hvordan han til tider snakker om kvinner og svarte. Det er ikke det jeg ser som kristen oppførsel, sier Stephen Beiler.
Et liv uten TV, radio og smarttelefoner
Amishfolket har ikke TV og radio, og bare et fåtall har smarttelefoner, så Beiler orienterer seg gjennom et par lokale papiraviser. Andre får nyheter når de for eksempel hører på radio eller snakker med ikke-Amish på jobb, eller når de får skyss i biler. Men ved de siste to presidentvalgene har Trump faktisk fått godt fotfeste blant den lille andelen Amish som har brukt sin stemmerett.
---
Amish
- Amishfolket tilhører den anabaptistiske tradisjonen og ble dannet av tilhengere av Jakob Ammann i Sveits, Alsace og det sørlige Tyskland på slutten av 1600-tallet. Amish ser på verden som to riker, slik det er definert i Johannesevangeliet 18:36.
- Amishfolket begynte tidlig på 1700-tallet å utvandre til Nord-Amerika. I dag anslås det å være litt under 400 000 amish fordelt på 32 amerikanske delstater. Deres antall dobles hvert 20. år.
- Amishfolket er fritatt fra militærtjeneste. De betaler skatt, men ikke trygdeavgift, så lokalsamfunnet betaler selv for alles helsevesen.
---
Historieprofessor Steven Nolt og statsviter Kyle Kopko ved Elizabethtown College har spesialisert seg på å studere USAs anabaptister og pietister. De har nøye kartlagt både velgerregistreringen og den faktiske valgdeltakelsen blant Amish-folket.
I 2016 hadde knapt 14 prosent av de stemmeberettigede Amish valgt å registrere seg som velgere, og litt under halvparten av dem endte med å stemme. Ved neste valg i 2020 var litt over 24 prosent registrert, og over 71 prosent av dem stemte. Siden velgerregistrering i USA vanligvis knyttes til et bestemt parti, kan man se at over 94 prosent av de registrerte Amish-velgerne i 2020 var registrert som republikanere. Bare 0,39 prosent var demokrater.
Trump og hans støttespillere har bevisst målrettet sin valgkamp mot Lancaster. I 2016 skjedde dette blant annet med en helsides annonse i lokalavisen The Budget. Under et bilde av Trump sittende med foldede hender ved et skrivebord, sto blant annet:
«Trump regnes som en av verdens mest suksessrike forretningsmenn. Trumps forretning er et ekte familieforetak. Trump er kjent for sin sterke arbeidsmoral. Trump vil utnevne høyesterettsdommere som er mot abort og som beskytter religiøs og personlig frihet. Trump drikker ikke alkohol»
Plakater og andre beskjeder i lokalområdet har understreket at man ikke trenger foto-ID for å kunne stemme. Amish liker generelt ikke å bli fotografert.
Både Trump og kona Melania Trump har også holdt store valgkamper i Lancaster. I 2020 vakte det oppsikt at fire Amish-menn iført sine karakteristiske stråhatter stod rett bak Trump under et valgkampmøte i Lancaster flyplass i landsbyen Lititz.
Ikke langt derfra bor 33 år gamle J.S., som er lei seg for at han ikke kunne delta på flyplassen den gangen. Han sier at han allerede har stemt på Trump én gang, selv om han ikke husker hvilket år det var. Men han er fast bestemt på å gjøre det igjen i november.
–Jeg kan ikke stemme på den dama. Hun er ond. Hun er oppvokst som kommunist, sier J.S., trolig med henvisning til at Kamala Harris’ far underviste i marxistisk økonomisk teori ved eliteuniversitetet Stanford.
J.S. driver en liten gård, har et gjestehus for turister, leier ut deler av eiendommen sin til en latinamerikansk familie, og jobber også på en fabrikk i nabolaget. Han har kone og fire barn og er opptatt av å få økonomien til å gå rundt.
– Vi kunne se hvordan det gagnet nasjonen da Trump var president. Økonomien var helt klart bedre for oss i lokalsamfunnet. Skatter, selskapsskatter, han ga ikke penger til dyrevernsaktivister, og han tok seg av grensen. Det forsvant ikke penger fra lønnsslippen min for å betale for alt mulig annet, sier J.S.
Delstaten Pennsylvania er demokratisk styrt, så selv om Donald Trump var president under den første delen av koronapandemien, gir J.S. også demokratene skylden for at Amish en kort periode ble tvunget til å stenge kirker og skoler. Dette er et av flere eksempler på at Amish føler regjeringen blander seg stadig mer inn i hvordan de lever.
Trump er ikke perfekt
J.S. og andre av de Amish som faktisk stemmer er glade for Trumps konservative tilnærming til temaer som abort, homofile og kjønnspolitikk. Og de aksepterer at han har vært gift flere ganger og er grov i målet. Som 81 år gamle Leroy King, som har 7 barn, 37 barnebarn og foreløpig 13 oldebarn. Han kjører som kusk på noen av hestevognene som frakter turister.
– Vi vet hva han står for, og det er det vi ønsker. Det er ikke alt han gjør som er bra, men det kan vi se forbi. Ingen er perfekt. Og han er en veldig vennlig mann. Jeg ser også på ham som kristen, i hvert fall til en viss grad, sier King.
Hans venn Mose Stoltzfus’ begrunnelse for å stemme er enkel:
– Hvis vi ikke passer på, så kommer alt det med transkjønnede og annet inn i skolene våre. Og kirkene våre.
– Regjeringen forsøker å blande seg inn i alt mulig. De finner på alle slags nye regler, og det er noe tull. De vil bestemme alt. Men grunnloven sier at det er folket som skal bestemme. Vi prøver bare å stemme på den mest konservative personen. For mange år siden prøvde regjeringen å kontrollere kirkene våre. Slik skal det ikke være. Men det er noen som ønsker det nå. Det er derfor vi bør stemme, sier King.
