– I Springfield spiser de hundene. De menneskene som har kommet utenfra. De spiser kattene. De spiser innbyggernes kjæledyr, og dette skjer i vårt land, og det er en skam.
Dette sa den republikanske presidentkandidaten Donald Trump i TV-debatten mot Kamala Harris, natt til onsdag norsk tid.
Vårt Land faktasjekker påstandene til Trump, som på ny kan bli valgt til president i USA.
Hvor stammer Trumps opplysninger fra?
«For flere måneder siden rettet jeg oppmerksomheten mot de illegale haitiske immigrantene som renner ned byens sosiale tjenester og generelt skaper kaos overalt i Springfield, Ohio. Det er nå rapportert om at folks kjæledyr har blitt bortført og spist av mennesker som absolutt ikke skulle vært her i landet.»
Dette skrev Trumps visepresidentkandidat J.D. Vance, senator fra Ohio, på det sosiale mediet X, dagen før TV-debatten.
Vance har tidligere uttalt at det «selvfølgelig er mulig at alle disse ryktene viser seg å være grunnløse».
Hvor stammer J. D. Vances opplysninger fra?
Springfield er en amerikansk småby som ligger i Clark County i Ohio.
Mange forskjellige representanter fra Springfield – ordføreren, rådmannen, politiet og borgerrettsorganisasjoner – har i skriftlige uttalelser og intervjuer med flere medier avvist påstanden.
Talsmann for kommunen Karen Graves har blant annet sagt til CBS News at det «ikke har vært noen troverdige rapporter eller spesifikke anmeldelser om kjæledyr som har blitt skadet, såret eller misbrukt av individer fra innvandrermiljøet».
CBS News og andre medier refererer til et innlegg i en lokal Facebook-gruppe, hvor en person hevder at en nabos datters venn mistet katten sin, og senere fant den hengende i et tre nær et hus tilhørende innvandrere fra Haiti. Ingen medier har lykkes med å verifisere denne påstanden.
En 27-åring et helt annet sted i Ohio – i Canton, 275 kilometer fra Springfield – er tidligere blitt siktet for å ha drept og spist en katt. Kvinnen er ikke immigrant, og har ifølge Ohio-avisen The Columbus Dispatch bodd i Ohio i minst 18 år.
CBS News har også snakket med en mann som har tatt et bilde som de siste dagene har blitt delt på det sosiale mediet Reddit. Bildet viser en svart mann som holder en gås i halsen. Mannen sier at bildet er tatt i Ohios hovedstad Columbus, og at han tok det fordi det var et uvanlig syn å se noen gå nedover gaten med en gås.
Mannen, som ønsker å være anonym, sier at han angrer på å ha tatt bildet. Han sier han hater at det nå deles på høyreorienterte kontoer på sosiale medier, og at J.D. Vance «i stedet for å gjøre noe bra for staten sin, prøver å male et negativt bilde av den, og spre falske historier og sludder for å oppnå politisk gevinst».
Hva skjer i virkeligheten i Springfield, Ohio?
Arbeiderbyen Springfield har vært hardt rammet av økonomisk krise. De siste årene har byen tatt imot usedvanlig mange innvandrere fra Haiti. I dag er innbyggertallet 58.000. Ulike medier anslår antallet haitiere til mellom 12.000 og 20.000.
De oppholder seg lovlig i USA. På grunn av politisk uro i Haiti har USA tilbudt haitiere midlertidig beskyttelse.
Ordfører Rob Rue sier til mediet PBS at byen ikke har en «haitierkrise», men en migrantkrise og at det oppstår kulturkrasj. Samtidig sier han, og flere andre, at de mange nyinnflyttede har hjulpet med å få byen på beina igjen.
Byen har mottatt rundt 2,5 millioner dollar fra delstatsbudsjettet for å håndtere problemer som følge av den store befolkningsveksten. Ohios guvernør, republikaner Mike DeWine, har lovet mer penger til å støtte blant annet byens politi og helsevesen. Han sier til CBS News at han stoler på ordførerens uttalelse, og at «dette er noe som har dukket opp på internett, som noen ganger kan være ganske sprøtt».
Mange haitiere jobber på fabrikker i lokalområdet, og den store tilstrømmingen har økt presset på blant annet boligmarkedet i byen. Noen medier rapporterer om økt kriminalitet, mer trafikk og press på budsjettet for sosiale tjenester.
Det har også vært lokale spenninger etter en trafikkulykke i fjor. En 11-åring ble drept og mange andre barn skadet, da en haitier uten førerkort kjørte inn i en skolebuss.
Nathan Clark, far til den døde gutten, kritiserte tirsdag Trump, Vance og andre for å misbruke sønnens navn til «avskyelige politiske formål».
«Jeg skulle ønske at sønnen min ble drept av en 60 år gammel hvit mann», sa faren ifølge avisa The Columbus Dispatch. Clark skal også ha sagt, ifølge samme avis, at sønnen «ikke ble drept. Han døde i en ulykke forårsaket av en innvandrer fra Haiti».
Denne teksten er oversatt fra dansk til norsk ved hjelp av Chat GBT. Teksten er kvalitetssikret av journalist Julie Horpestad og Maria Lavik.
---
Slik avgjøres presidentvalget i USA
- Amerikanerne velger ny president 5. november. Presidentvalget holdes alltid på «tirsdag etter den første mandagen i november».
- Det er et indirekte valg, der delstatene velger delegater til valgmannskollegiet, som så velger presidenten. Det er dermed ikke nødvendigvis den som får flest stemmer på landsbasis som vinner.
- Hver delstat har like mange valgmenn som de har representanter i Kongressen. California har flest med 55, mens Alaska, Delaware, North Dakota, South Dakota, Vermont og Wyoming har 3 hver. I tillegg har Washington, D.C. – som ikke er representert i Kongressen – 3 valgmenn.
- Til sammen er det 538 valgmenn. For å bli valgt til president kreves det derfor minst 270 stemmer i kollegiet.
- Den kandidaten som vinner i en delstat, får alle delstatens valgmenn. Unntaket er Maine og Nebraska, som fordeler sine valgmenn på kongressvalgdistriktene.
- Fordi det primært kjempes om å vinne «hele stater» – ikke én og én valgmann – er valgkampen i hovedsak konsentrert rundt såkalte vippestater, der det ikke er åpenbart hvem som kommer til å vinne. I år regnes Arizona (11), Georgia (16), Michigan (15), Nevada (6), North Carolina (16), Pennsylvania (19) og Wisconsin (10) som vippestater (tallet i parentes er antall valgmenn fra hver delstat).
- Valgsystemet og det at mange stater regnes som sikre for ett av partiene, gjør at det i praksis er relativt få velgere som avgjør hvem som vinner. Ifølge The Guardian var det 43.000 stemmer – 0,03 prosent – som sikret seieren for Joe Biden fire år siden.
- 5. januar neste år leder visepresidenten et felles møte for de to kamrene i Kongressen der stemmene i valgmannskollegiet telles før resultatet – og vinneren – kunngjøres. Det var i forbindelse med dette møtet Kongressen ble stormet 6. januar 2021.
- Den nye presidenten og visepresidenten blir tatt i ed og overtar formelt embetene 20. januar 2025.
Kilder: Reuters, The Guardian, Encyclopædia Britannica, USA.gov, 270towin.com
©NTB
---
