Asylsøker eller kvoteflyktning. Nåløyet inn til Norge er trangt.
Støre-regjeringen fikk SVs støtte og kuttet antallet kvoteflyktninger fra 2.000 til 1.000 i år.
I fjor søkte vel 5.300 om asyl. Kun 1.982 kom gjennom det trangeste nåløyet og fikk status som konvensjonsflyktning.
Men én innvandrergruppe er stor – og ikke så synlig:
De som kommer på familiegjenforening med et familiemedlem som bor i Norge, personer som har søkt asyl og fått opphold. I denne gruppen er det flere fra Syria.
Andre forenes med familiemedlem som kom til landet som arbeidsinnvandrer. Her er det flere fra India.
– Norge skal ikke være et attraktivt land
Vårt Land har hentet ut tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI) som viser omfanget de tre siste årene:
- 2023: 11.466 personer.
- 2022: 11.324 personer
- 2022: 10.197 personer.
Oppsummert har det kommet nesten 33.000 menn, kvinner og barn til landet som følge av familiegjenforening. Flest kvinner med barn.
– 33.000, er det for mange?
Spørsmålet går til Mari Holm Lønseth, nestleder i Høyres programkomité:
– I andel av innvandringen til Norge står familiegjenforente for en relativt stor andel. Vi ønsker også å stramme inn i adgangen til familiegjenforening for å sikre at Norge ikke er et mer attraktivt land å søke beskyttelse i sammenlignet med våre naboland, forteller hun til Vårt Land.
Lønseth, som også er innvandringspolitisk talskvinne i Høyre, la mandag fram førsteutkastet til nytt partiprogram. Her lover Høyre å føre «en streng, forutsigbar og bærekraftig innvandringspolitikk».
Til sammenligning med de tre siste årene, kom det 31.680 i årene 2018–2020.
– For mange kvinner lærer ikke språket
– Hvilke integreringsproblemer sliter familiegjenforente mest med?
– Vi har færre krav til dem som kommer gjennom familiegjenforening og mange er ikke godt nok integrert i samfunnet. Altfor mange, særlig kvinner, kan ikke norsk og deltar ikke i verken samfunns- eller arbeidslivet. For mange kjenner ikke verken rettigheter eller plikter i samfunnet, og blir stående utenfor. Det er ikke bærekraftig verken for samfunnet eller for den enkelte.
– Hvilket krav mener Høyre er det er viktigst å stille de som får familiegjenforening?
– Jeg mener det viktigste kravet er å sikre bedre språkkunnskaper. Å kunne norsk er nøkkelen til å delta i lokalsamfunn, frivillighet og i arbeidslivet. Derfor ønsker vi å se på en modell med krav til å bestå et nivå norsk relativt kort tid etter ankomst, etter inspirasjon fra Danmark.
Vil slippe inn «hele familier»
I førsteutkastet til nytt partiprogram varsler programkomiteen hva de som søker familiegjenforening må forberede seg på, om Erna Solberg vender tilbake til regjeringskontorene:
- Inn i Norge vil Høyre slippe «hele familier uten behov for familiegjenforening».
- Partiet vil også stramme inn vilkårene for familiegjenforeningen «innenfor handlingsrommet av internasjonale konvensjoner og menneskerettigheter».
Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) mener Høyres programforslag strider mot menneskerettighetene.
– Å opprettholde et familieliv er en grunnleggende menneskerettighet, sier generalsekretær Mads H. Almaas til Vårt Land.
I dag stiller UDI et forsørgerkrav til den som søker å få familien til landet. Han eller hun må ha en inntekt på minst 287.278 kroner i året før skatt det første året familiemedlemmet får tillatelse til å bo i Norge.
UDI opplyser at «den vanligste grunnen til at vi avslår en søknad om familieinnvandring, er at underholdskravet ikke er oppfylt».
Ap varsler tøffere politikk
Høyre er ikke alene om å ønske strengere rammer for gjenforening av flyktningfamilier i Norge. Aftenposten melder at også Arbeiderpartiet vil ha en tøffere politikk i nytt partiprogram.
Ap vil skjerpe tilknytningskravet til Norge ved familiegjenforening for flyktninger, slik at det kan nektes familiegjenforening i tilfeller hvor familien kan bo sammen i et annen trygt tredjeland som de har sterkere tilknytning til.
Et punkt om å stille strengere krav til norskopplæring for familiegjenforente er sendt til vurdering hos Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Justisdepartementet.
– Vi ser at spørsmålene om innvandring, flyktninger og asyl blir markant mer politiserte når det nærmer seg valg, sier generalsekretær Almaas i Noas.
Regjeringspartiene er enige
Dagens andre regjeringsparti, Senterpartiet, ønsker også færre på familiegjenforening.
I Hurdalsplattformen sier Ap og Sp at regjeringen vil «innføre et tydeligere skille mellom personer som får asyl etter flyktningkonvensjonen og personer som får subsidiær beskyttelse, gjennom begrensninger i retten til familiegjenforening (...).»
