– Den er grunnleggende for folks tillit til prestene og kirken, samtidig som den er sentral i presters yrkesetikk.
Det sier leder av Presteforeningen, Eva Klokkerud, om taushetsplikten som blant annet prester per i dag er underlagt.
Regjeringen sender i disse dager ut et forslag til endret regulering av taushetsplikten i tros- og livssynssamfunn på høring. I høringsnotatet kommer det fram at det er to hovedalternativer, oppheve taushetsplikten, eller flytte den fra straffeloven til trossamfunnsloven.
For Klokkerud kom dette brått på.
– Det har vært signalisert at det kunne komme endringer, men vi var ikke orientert om at dette skulle komme nå. Jeg registrerer i høringsnotatet at det har vært en prosess i forkant av høringen og er overrasket over at verken departementet eller Den norske kirke selv har henvendt seg til Presteforeningen i dette arbeidet, sier Klokkerud.
Hun ønsker seg også i fremtiden en tydelig taushetsplikt for prester som er fundert både i profesjonsetikk og reglement.
Uklart hvem plikten gjelder for
Tilbake i 2022 uttalte Rebekka Lund pastor i pinsemenigheten Salt i Trondheim til Vårt Land at det ikke fantes en veileder for hvordan tros- og livssynssamfunn skulle utøve taushetsplikten. Hun etterspurte da klarere føringer for hvordan prester, ansatte og frivillige skulle håndtere taushetsplikten.
Også helt nylig har taushetsplikt innen sjelesorg vakt diskusjon. Tidligere i august publiserte Vårt Land en sak om at flere fengselsprester reagerer på en ny bok om Vidkun Quisling.
Boka Kruttårnet er basert på notatene fra sjelesorgsamtaler fengselsprest Peder Olsen hadde med Quisling i hans sine siste dager.
Taushetsplikten til prester og andre sjelesørgere er i dag regulert av straffeloven. Endringer i samfunnet, og i tros- og livssynssektoren har ifølge regjeringen ført til at det er uklart hvem taushetsplikten gjelder for. Dette ønsker nå Barne- og familiedepartementet å endre.
---
Høringsforslaget fra Barne- og familiedepartementet
- Endring i straffeloven § 211 og taushetsplikten i tros- og livssynssamfunn
- Justering i ordlyden i bevisforbudsreglene i prosesslovene når det gjelder visse roller i tros- og livssynssamfunn
- Mindre endringer i gravplassregelverket
- Høringsfristen er 15. november i 2024
Kilde: Regjeringen
---
Oppheving som hovedforslag
I departementets høringsnotat er hovedforslaget å oppheve den lovpålagte taushetsplikten, og de skriver at «Departementet antar at tros- og livssynssamfunnene selv ved behov vil kunne utforme taushetspliktregler som ivaretar tillitsforholdet og skaper trygge rom for fortrolige samtaler for medlemmene».
I tiden som kommer skal presteforeningen sette seg grundig inn i høringsforslaget, og se på hvilke løsninger som ivaretar taushetsplikten og tilliten på en best mulig måte.
– Vi skal ha en grundig prosess i organisasjonen, og kan derfor ikke kommentere de konkrete løsningsforslagene nå, sier Klokkerud.
Én av årsakene til at regjeringen vurderer å oppheve plikten er at «utviklingen på tros- og livssynsfeltet og i samfunnet ellers, har ført til at det ikke lenger er klart hvem som havner under begrepene “prester eller forstandere […] og deres hjelpere” i straffeloven § 211. Det er dermed uklart hvem som er omfattet av».
– Det er en grunnleggende verdi at det finnes trygge rom for fortrolige samtaler. Det er en gode som har vært praktisert av kirkene i lang tid, og flere tros- og livssynssamfunn har gitt ulike bidrag etter hvert som sektoren i Norge har blitt mer mangfoldig, sier livssynsminister Kjersti Toppe (Sp) i en pressemelding.
Frykter taushetsplikten forhindrer bekymringsmeldinger til barnevernet
I høringsnotatet blir det også nevnt at noen i dag praktiserer en for streng forståelse av rekkevidden av taushetsplikten i straffeloven, noe som kan føre til at man ikke for eksempel melder fra om bekymringsverdige forhold til barnevernet.
Jeg er overrasket over at verken departementet eller Den norske kirke selv har henvendt seg til Presteforeningen i dette arbeidet
— Eva Klokkerud, leder av Presteforeningen
Det blir blant annet referert til Vårt Land sin sak fra i vår om at mange trossamfunn ikke vet hva avvergingsplikten er, eller omfanget av den.
Tidligere i år sa seksjonsleder i Oslo-politiet Asti Holm Johannesen til Vårt Land at hun «har til gode å få bekymringsmelding fra imamer, eller bli kontaktet av en av dem, hvor de ønsker å benytte avvergeplikten etter straffelovens paragraf 196».
