Nyheter

Lovet å ikke gi kommunene vetorett om friskoler. Men så langt har kommunene alltid blitt hørt

FRISKOLER: Hver gang kommuner har vært negativ til en friskolesøknad etter lovendring, har staten avslått søknaden. – Det oppleves ideologisk, sier Kristne Friskolers Forbund.

I en lovendring i fjor sørget regjeringen for at kommunens mening skal legges «vesentlig vekt» på når det skal avgjøres om staten skal si ja eller nei til nye privatskoler.

Arbeiderpartiet har programfestet at de ønsker å gi kommunene en vetorett for nye private skoler i kommunen, mens Senterpartiet har motsatt seg en slik vetorett. I forarbeidene presiserte regjeringen at det ikke ble innført en vetorett, og at det kan være hensyn som tilsier at en skole skal godkjennes mot kommunens vilje.

Nå mener Kristne Friskolers Forbund (KFF) at regjeringen likevel i praksis har innført en vetorett. En gjennomgang de har gjort viser nemlig at samtlige friskolesøknader der kommune- eller vertsfylket har stilt seg negativ siden lovendringen, har blitt avslått.

– Vi ser nå at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i realiteten har innført en vetorett, siden Udir slavisk følger vedtakene som gjøres i kommunestyrene eller fylkesstyrene. Det er alvorlig at et knapt flertall i et kommunestyre overkjører mindretallets rettigheter, sier generalsekretær Jorunn Hallaråker Heggelund i KFF.

Steinerskoleforbundet og Montesorri Norge stiller seg bak kritikken fra KFF i et innlegg i Vårt Land torsdag.

Det oppleves ideologisk, siden det er stort sett er på venstresiden man er negativ til etablering av friskoler

—  Jorunn Hallaråker Heggelund, KFF

– Oppleves ideologisk

Siden lovendringen ble innført i august i fjor har 20 kommuner og fylkeskommuner stilt seg negative til etablering eller utvidelse av private skoler.

I alle 20 tilfellene endte skolesøknaden med avslag, viser en gjennomgang som Kristne Friskolers Forbund (KFF) har gjort.

I samme periode har 16 skoler fått hele eller deler av søknaden godkjent.

Avslag må begrunnes med lokale hensyn. Likevel mener Heggelund at det ofte blir ideologi som får styre, og viser til at man oftere får avslag i kommuner som har flertall på venstresiden.

– Det oppleves ideologisk, siden det er stort sett er på venstresiden man er negativ til etablering av friskoler, sier Heggelund.

Ofte begrunnes avslagene med at etablering av en friskole kan få innvirkning på kommuneøkonomien. Økonomi er heller ikke et selvstendig kriterium til å si nei til en friskolesøknad, i henhold til den nye loven.

– En ny friskole vil alltid kunne gi et innhugg i kommuneøkonomien på kort sikt, men på lengre sikt kan det spare kommunen penger, for eksempel ved færre kostnader til vedlikehold av bygg.

Senterpartiet: – Helhetsvurdering som avgjør

Marit Knutsdatter Strand, utdanningspolitisk talsperson i Senterpartiet, svarer på kritikken at partiet kjemper for muligheten til å opprettholde nærskoler.

– Det er umulig å si generelt hva godkjenning eller avslag på slike søknader kommer av, men vi vet også at elevkull går ned som følge av lavere fødselstall. Det er bekymringsfullt, og noe Senterpartiet vil endre gjennom bedre familie- og barnepolitikk.

Oslo 20200211. 
Marit Knutsdatter Strand, stortingsrepresentant for Oppland Senterparti (Sp).
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Hun viser til to tilfeller der kommunen eller fylkeskommunen først har vært negativ, for så å snu til positiv uttalelse.

Senterpartiet mener det ikke er noen automatikk i godkjenning eller avslag, og at det må være en helhetsvurdering som avgjør. Derfor er det interessant å se at kommuner og fylker også kan endre mening, og at det har slått positivt ut for de skolene det gjelder slik at de har fått godkjenning. Tilflytting, lærerrekruttering og andre forhold knyttet til et godt skoletilbud lokalt kan forandre seg, og da kan nye skoler være positivt, sier Knutsdatter Strand.

Kunnskapsdepartementet har så langt ikke besvart Vårt Lands henvendelser i saken.

– Ikke en vetorett

Utdanningsdirektoratet (Udir), som behandler privatskolesøknadene, sier de behandler søknadene i henhold til regelverket.

– Vi skal legge vesentlig vekt på uttalelsen fra kommunen, både når de er positive og negative. Vi forholder oss og til at kommunen ikke har en vetorett i søknader etter privatskoleloven, men Stortinget har bestemt at uttalelsen til kommunen skal vektlegges vesentlig, sier avdelingsdirektør Einar Simonsen Plahter i Udir i en e-post til Vårt Land.

– Hvor høy er terskelen for å godkjenne en søknad når kommunen gir en negativ uttalelse?

– Vi har ikke satt en terskel for hvordan vi vektlegger kommunes uttalelse, men hver sak blir behandlet individuelt.

Herman Frantzen

Herman Frantzen

Herman Frantzen er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Nyheter