I dag sender Brenna på høring endringer i privatskoleloven og viser kortene overfor disse skolene. Kommunen skal nå få en sterk vaktrolle når noen vil starte livssynsskole.
For første gang som statsråd snakker hun også ut i Vårt Land om hva hun selv tenker om livssynsskolene i Skole-Norge:
- Hun er redd mange kristelige skoler i én kommune kan bidra til delte samfunn: Oppvekst uten å kjenne hverandre.
- Hun tror et ja til en muslimsk skole kan snu hele friskoledebatten.
I høringsutkastet får kommunene ikke noen vetorett mot nye privatskoler. Det settes heller ikke noe tak på antallet. Men det skal nå legges «vesentlig» vekt på hva kommuner mener når søknader om nye skoler avgjøres i Utdanningsdirektoratet.
Ap gikk til valg for strengere kår – nå tas steg to
– Vi vil gi kommuner og fylker mer mulighet til selv å mene noen ting om en privatskole skal etableres eller ikke. De skal høres mer enn i dag. Vår ambisjon er at dette skal få mer å si for utfallet, sier Brenna.
Ap gikk til valg på strengere kår – og kommunalt veto – mot nye private skoler. Blant mange kristelige friskole-aktører hersket det nervøsitet da Støre-regjeringen kom. Hva skulle strammes inn?
- Etter knappe to måneder som kunnskapsminister, endret Brenna navnet på loven fra friskolelov til privatskolelov.
- Før sommeren fikk hun vedtatt innstramminger i privatskoleloven: Nei til nye private profilskoler og yrkesskoler.
I praksis var lovverket slik før Solberg-regjeringen kom. Det kom på plass under en Ap-ledet regjering. Og nå i desember tar Brenna et «steg to» overfor privatskolesektoren.
Slik er forslaget fra regjeringen. Og mer utredes.
I høringsteksten til endring av lovens paragraf 2–1 skal det nå legges «vesentlig vekt» på uttalelsen fra vertskommune eller vertsfylke når en ny privat skolesøknad foreligger. Departementet utdyper at det vil få «særlig betydning» om kommunen er negativ.
Kommunenes stemme blir altså styrket. Men godkjenning kan komme selv om vertskommunen ikke støtter en ny skole, dersom det er «distriktspolitiske hensyn» eller gjelder opplæring i «tradisjonshåndverksfag».
I tillegg kommer et varsel: Utredning av «ytterligere forslag til lovendringer» for å sikre lokale folkevalgte innflytelse over «fremtidig dimensjonering av private skoler som er i drift».
– Skoler fundert på livssynsgrunnlag skal vi fortsatt ha. Men staten skal lytte mer til hva man mener lokalt, og hva kommuner og fylker mener eventuell etablering av nye skoler betyr for deres totale skoletilbud, sier Brenna.
Mener det ikke er enkelt når elever flytter fra det offentlige
Brenna tegner opp konsekvenser man ser i dag:
– Noe av det utfordrende med privatskoler, er at når elever flytter til en annen skole, så følger pengene med. Det har jo noe å si for det skoletilbudet som er igjen. Derfor jeg er opptatt av at vi får dette til å henge sammen: At staten ikke sier ja til noe som gjør det vanskeligere for kommunene – og går ut over de andre elevene.
I loven heter de nå «privatskoler», alle sammen. I sektoren holder mange av de kristelige skolene på begrepet friskole. Det viser egenarten deres.
Privatskolebegrepet rommer også skoler basert på alternativ pedagogikk – som Montessori-skoler – og skoler tuftet på et annet språk.
---
Brenna og privatskoler
- Tonje Brenna (35) har siden 14. oktober 2021 vært kunnskapsminister i Støre-regjeringen. Hun har vært fylkesrådsleder i Viken og er tidligere generalsekretær i AUF.
- Regjeringsskifter mellom blokkene i politikken har flere ganger gitt endringer i lovverk rundt private skoler.
- Eget lovverk – friskoleloven eller privatskoleloven – har følgende formål: «Medverke til at det kan opprettast og drivast private skolar, slik at foreldre og elevar kan velje andre skolar enn dei offentlege».
---
Flere bør finne seg til rette – Brenna vil gjøre mer
– Vil du dit at loven skal gi oss færre nye skoler basert på livssyn eller alternativ pedagogikk?
– Lovendringer som kom før sommeren endrer jo ikke selve lovgrunnlaget for livssynsskolene, påpeker Brenna.
– Men jeg vil snu svaret mitt: Målet er å få jobbet så godt med det skoletilbudet vi har – summen av det offentlige og de private supplementene – at behovet for private tilbud skal bli mindre.
Brenna vil derfor gjøre mer for at flere skal finne seg til rette i den offentlige skolen.
– Det er likevel elever og familier som kommer til å ønske å gå i religiøse skoler eller skoler med alternativ pedagogikk eller et annet språk. Det er helt greit. Men min ambisjon er at det valget tas fordi at det er dette de ønsker seg. Ikke fordi de ikke fant seg til rette i den offentlige skolen. For den offentlige skolen må kunne romme alle.
I Ap har man ønsket å gjøre noe med friskole-tetthet
Internt i Ap har det over år vært økende bekymring for at omfanget av ikke-kommersielle skoler og livssynsskoler har økt.
Aps partiprogram lovet et kommunalt veto. Det gikk ikke Sp med på i Hurdalsplattformen. De to partiene landet på å «styrke folkevalgtes mulighet til å si nei».
I det ferske høringsutkastet får kommuner og fylkeskommuner nå rom til å si sterkere ifra om tetthet av slike skoler rokker ved den helheten de ønsker i skoledriften.
Vårt Land brakte i august 2021 tall over utviklingen i nye private grunnskoler og videregående skoler: I Stoltenberg-regjeringens tid (2005–2013) kom det 21 nye – i Solberg-styrets tid (2013–2021) kom det 49.
Flere kristne skoler i samme kommune. Hva vil Brenna gjøre?
I strøk av landet med tradisjonelt sterkt kristenliv er privatskolene blitt flere. Rogaland har 20 livssynsbaserte grunn- eller videregående skoler, går det frem av listen på Kristne Friskolers Forbunds nettside.
Storbyen Sandnes har tre – men stoppet en fjerde to år tilbake. En kommune som Strand – med nær 13.000 innbyggere – har to.
– Er det denne typen fortetting du nå kommer med grep mot?
– Å gi kommunene mer mulighet til å styre dette, er et grep, svarer Brenna.
– Ønsker du flere kristelige skoler i én kommune?
– Mitt mål er at alle elever med ulik bakgrunn og tro, foreldrebakgrunn, skal møtes i de samme klasserommene.
Mitt mål er at alle elever med ulik bakgrunn og tro, foreldrebakgrunn, skal møtes i de samme klasserommene.
— Tonje Brenna
«Man ender opp med å leve litt ulike liv, avhengig av skole»
Kunnskapsministeren er bekymret for at vi får lokalsamfunn der barn nærmest har to ulike oppvekster, avhengig av hvilken skole de går i.
– Noen steder har privatskolene både grunnskole, ungdomsskole og videregående. Man ender opp med å leve litt ulike liv, avhengig av skole. Det gjør at begge grupper vil være dårligere forberedt på det samfunnet de skal ut i – fordi de kjenner ikke hverandre. De kjenner bare «halve kommunen». Det synes jeg ikke er bra.
– Dette bidrar altså til «parallellsamfunn»?
– Potensielt bidrar det til det, ja.
[ Den rikeste bistandstoppen tjente 105 millioner i fjor ]
Tanken om at «våre skoler skal romme helheten»
– At elever og foreldre opplever at det ikke er rom for deres tro i offentlig skole kan vel også presse frem nye skoler?
– Vi skal alltid tilby elevene relevant opplæring, med eksempler fra livet folk lever. Men samfunnet har forandret seg. Da er det også naturlig at skolen forandrer seg, svarer Brenna.
Hun forklarer: Vi tror på flere forskjellige ting. Færre tror. Vi kommer fra ulike land. Og vi flytter mer – også innad i Norge. Hun kan forstå at ikke alle er glade for samfunnsendringene.
Heller ikke de som vokser opp i en familie med sterk tro, har vondt av å lære om andres tro.
— Tonje Brenna
– Men skolen skal forberede barn på samfunnet de skal være en del av. Jeg kan forstå ønsket noen har om å opprette religiøse privatskoler. Men jeg vil likevel holde fast ved tanken om at våre skoler skal romme helheten: For dem som ikke tror, de som tror sterkt – og de som tror på Jesus og på Allah. Heller ikke de som vokser opp i en familie med sterk tro, har vondt av å lære om andres tro.
En muslimsk skole kan endre debatt
Ennå har ingen fått godkjenning til å stifte en frittstående muslimsk skole.
– Kan det skje på din vakt som statsråd?
– Alle som søker om å etablere på grunnlag av livssyn, behandles jo likt. Lovparagrafen sier ikke noe om trosretning og kriteriene er de samme. Sender noen inn en godkjent søknad, kan det skje. Men min magefølelse sier at i det øyeblikket dette skjer, kan det komme til å endre diskusjonen om religiøse skoler ganske mye.
«Jeg er redd det kan forsterke parallellsamfunn»
– Hvordan da?
– Jeg tror en del vil oppleve dette som en ganske stor endring, svarer Brenna.
– En slik skole har vi ikke hatt før. Kommer det inn flere religioner som vil etablere skoler, kan det oppleves motsetningsfullt. Enkelte vil nok da ha et engasjement for å si hva de mener.
Kommer det inn flere religioner som vil etablere skoler, kan det oppleves motsetningsfullt.
— Tonje Brenna
– Kan det bidra til å polarisere debatten?
– Potensielt. Jeg er redd det kan forsterke parallellsamfunn: At flere barn går i miljøer de utvikler sterk tilknytning til – og ikke blir en del av fellesskapet. Om det gjelder barn som er kristne – eller barn som tilhører islam, er for meg det samme.
[ Magnus Slagsvold Støres alter er en stein i skogen ]
KrF er «hjertelig velkommen til å ta kontakt»
Forliket i 2007 mellom KrF og Ap, SV og Sp begrenset rommet for nye private skoler. Men det ga sikkerhet for nettopp livssynsskoler og skoletilbud med alternativ pedagogikk. Kompromisset ble feiret med blomster og kake.
– Ønsker du et forlik over blokkene når lovendringene kommer til Stortinget?
– Brede forlik er bra når det er grunnlag for det. Lovendringene jeg la frem før sommeren var i tråd med det KrF støttet forrige gang vi endret loven i denne retningen. KrF kunne blitt med om de ville – men gjorde det ikke. Det får KrF svare for, svarer Brenna og påpeker:
– Før sommeren var det ikke én i KrF som ringte meg. De er selvfølgelig hjertelig velkommen til å ta kontakt.
