Et par svarte baptistkvinner fra delstaten Maryland sto med bøyde hoder og øynene lukket da Chicagos katolske erkebiskop på mandag åpnet Det demokratiske partiets landsmøte med fellesbønn fra scenen. Kardinal Blase Joseph Cupich snakket om «medborgerskapets hellige kall». Han snakket om Herren, men nevnte ikke Jesus.
Rundt i salen sto en broket forsamling med en like broket reaksjon på bønnen: En taus sikh med knallblå turban fra California stirret intenst på erkebiskopen; skrått bak ham lyttet en andektig homofil katolikk, og rundt dem var flere folk travelt opptatt med telefonene sine. Hele spekteret av troende og ikke-troende var representert, og alle varianter fra andektighet til utålmodighet.
I salen var også transkvinnen og metodisten Jessie McGrath fra Nebraska, som beskriver Gud og troen som “utrolig viktig” for henne – men også som en privat sak som ikke skal påtvinges andre og ikke skal brukes som grunnlag for lovgivning.
Troen holdt henne tilbake fra å leve som kvinne
Den store fokuset på Det republikanske partiets tette bånd til USAs evangelikale kan lett føre til en oppfatning av at republikanerne er USAs religiøse parti, og at demokratene er det motsatte. Men det er mye religion, tro og fellesbønn på Demokratenes landsmøte som avsluttes torsdag i Chicago med en mye forventet tale fra presidentkandidat og nåværende visepresident Kamala Harris.
69 prosent av de demokratiske velgerne oppgir ifølge religionsforskningsinstituttet Public Religion Research Institute (PRRI) at de er troende. Ifølge landsmøtedeltakere og eksperter er det mer måten religion og politikk blir koblet sammen på som skiller partiene. Flere snakker om mer inkludering og en reell adskillelse av stat og kirke hos demokratene.
Som tidligere presidentkandidat og utenriksminister Hillary Clinton fra scenen mandag kveld beskrev sin visjon for Amerika:
«Jeg ser frihet. Frihet til å ta våre egne beslutninger om vår helse, om våre liv, om våre kjærlighetsliv, om våre familier, og friheten til å utøve religion slik vi selv ønsker å gjøre det – eller ikke gjøre det.»
Jessie McGrath (63) har fem barn og har tidligere vært en republikansk mann. I dag identifiserer hun seg som kvinne og demokrat, og sier at troen i mange år holdt henne tilbake fra å leve som kvinne. Men det var også troen som for ti år siden fikk henne til å skifte kjønn og innse at «Gud hadde skapt meg på en helt spesiell måte».
– Republikanerne har ikke patent på religion, sier McGrath.
---
Demokratiske velgeres tro
- 31 prosent er uten religiøs tilknytning.
- 16 prosent er svarte protestanter.
- 12 prosent er katolikker med latinamerikansk bakgrunn.
- 10 prosent er hvite katolikker.
- 9 prosent er hvite ikke-evangelikale protestanter.
- 4 prosent er hvite evangelikale.
- 3 prosent er protestanter med latinamerikansk bakgrunn.
- 3 prosent er jøder.
- 1 prosent er mormonere.
- 11 prosent oppgir å tilhøre andre kristne trosretninger eller andre verdensreligioner.
Kilde: Public Religion Research Institute
---
Kristendommen er kapret
En lignende irritasjon over at Det republikanske partiet under tidligere president Donald Trump nærmest har satt seg på den nasjonale samtalen om religion, har fått sangeren Malynda Hale til å stifte gruppen Kristne for Kamala sammen med en bekjent. De samler penger og støtte til den demokratiske presidentkandidaten, men prøver også å erobre troen tilbake fra republikanerne.
– Noen ganger føler jeg at jeg må rettferdiggjøre og forklare meg selv når folk hører at jeg er kristen. At folk da tenker at jeg sikkert er imot LGBT-rettigheter, imot kvinners rett til å ytre seg, at jeg er sterkt imot abort. Kristendommen er på en måte blitt kapret slik at kristne blir sett på som hatefulle, onde og sinte. Slik var jo Jesus overhodet ikke, sier Malynda Hale.
Hale er metodist og sier at det nettopp er hennes tro som gjør henne til demokrat. I hennes verden er det plass til alle trosretninger, så vel som ateister og agnostikere.
– Jeg støtter folks rett til akkurat det religiøse uttrykket de måtte ønske. Jeg synes ikke at vi som kristne skal styre andres liv. Så de som ikke tror, passer også fint inn, sier Hale, som håper at man en dag virkelig kan «sparke religionen ut» av amerikansk politikk.
Oppfatningen av en større inkludering og et reelt ønske om ikke å la religiøs overbevisning styre politikken, går igjen hos alle landsmøtedeltakerne Vårt Land snakker med.
Flere – som Robert Camacho fra California, som er katolikk, LGBT og har meksikanske røtter – frykter at republikanerne vil innføre kristendom som statsreligion. Han anser det for viktig «å tro på noe». Men for ham er Gud til stede overalt, så han føler ikke behov for å gå i kirken for å være forbundet. Og han vil ikke tvinges til å følge Bibelen bokstavtro.
Sikhen Avinder Chawla, også fra California, setter sin lit til demokratene i troen på at han, hans mor, kone og tre døtre en dag igjen kan føle seg trygge i USA etter at han under president Donald Trump opplevde økende fremmedhat. Etter 32 år i USA har Chawla fått tilrop om å «reise hjem hvor du kommer fra». Det er slike opplevelser som har fått ham til å gå inn i politikken.
Det demokratiske partiet gir også plass til Carin Chase fra delstaten Washington, som beskriver seg selv som «spirituell». Hun er vokst opp med filmtrilogien «Star Wars» og sier at hun tror på kraften fra filmhelten Luke Skywalker. Og på FNs menneskerettighetserklæring.
Den katolske fagforeningsmannen Patrick Crowley fra delstaten Rhode Island synes at en amerikansk presidents tro kan være med å fullføre bildet av hvem personen er. Men han mener at presidentens handlinger og verdier er viktigere.
Debatt om kristen nasjonalisme
Selv om USAs to store partier ikke skiller seg ved å være for eller imot religion, har måten religionen blir brukt politisk blitt en slags slagmark. Det ble synlig under en debatt på tirsdag om kristen nasjonalisme.
Her beskrev kongressmedlem Jamie Raskin USAs religiøse landskap som en «aktiv, dynamisk og robust markedsplass» hvor enhver kan etablere seg. Raskin er selv jøde, men i politisk sammenheng presenterer han seg oftest som «humanist».
– Kirke og stat må være adskilt. Man kan blande politikk og religion på samme måte som man kan blande etikk og politikk, moral og politikk, musikk og politikk, teater og politikk. Du kan ta med alt som inspirerer deg inn i det offentlige rom, og du kan bruke ditt språk til å kommunisere med andre. Men religion blir altfor ofte brukt som våpen og som et redskap til å oppnå og bevare politisk makt. Akkurat som vold gjør det, sa Raskin.
Journalist Peter Laffin, som skriver for det katolske mediet National Catholic Register, beskriver to partier som raskt beveger seg i hver sin retning ut fra en felles historie i en nasjon basert på religionsfrihet og adskillelse av stat og kirke.
– Vi ser et demokratisk parti som står bak et markant skritt i retning av sekularisering, og som har fjernet alle referanser til Gud og alle bønner fra skoler og det offentlige rom. Og et republikansk parti som stolt og høylytt aksepterer alle, men som også har eksplisitte kristne verdier og praktiserer kristendommen i sin politikk, sier Laffin.
Han beskriver det som at kristendommen i Trump-æraen er blitt skjøvet ut på ytterfløyene i begge partier. Hvor demokratene presenterer en versjon av Jesus som en mild hippie-type, langt fra evangelienes Jesus. Og hvor republikanerne har en mer tradisjonell og historisk forankret moraloppfatning, hvor alt for tiden bare «på forferdelig vis kretser rundt planeten kalt Trump».
Rob Boston beskriver det som en merkelig kamp mellom de partiene i et land hvor flertallet av velgerne fortsatt er troende. Han er seniorrådgiver i organisasjonen Americans United for Separation of Church and State.
– Begge partier vil gjerne fremstå som åpne og inkluderende overfor religion, og ingen av dem ønsker å virke fiendtlig innstilt. Men hvor republikanerne i større grad benytter religion som en del av sin politiske agenda, er demokratene mindre tilbøyelige til å basere sin lovgivning på religion eller å benytte regjeringsmakten til å fremme religion, mener Boston.
– Det gjør også at demokratene blir åpne for republikanske angrep som fremstiller dem som religionsfiendtlige. Demokratene synes ikke å ha funnet et godt svar på disse angrepene. De forekommer meg å være ganske grunnløse, men de finnes, og de kan være ganske effektive, sier Rob Boston.
Harris’ tro er sammensatt
For Boston ser det ut til at demokratene lett havner i et dilemma når de vil kritisere noen av de mer ytterliggående republikanske politiske standpunktene, som forbud mot provosert abort eller innskrenkning av LGBT-rettigheter.
Rob Boston er nysgjerrig på hvordan presidentkandidat Kamala Harris vil snakke om det religiøse aspektet når hun torsdag kveld amerikansk tid holder sin store takketale på landsmøtet.
Harris’ mor var hindu, hun selv er baptist, og hennes mann er jøde. I motsetning til den katolske presidenten Biden har Harris uttalt seg sparsommelig om sin egen tro og hvordan den følger med (påvirker?) hennes politikk.
Ifølge Rob Boston er frafallet i amerikanske kirker ikke nødvendigvis det samme som at folk vender ryggen til religionen. Han opplever at mange har en mer «gjør-det-selv»-tilnærming til religion og spiritualitet, og at de selv vil stå for kommunikasjonen med Gud.
– Kamala Harris kommer fra en helt annen og mer sammensatt bakgrunn, hvor amerikanske familier har flere forskjellige religiøse tradisjoner. Hun representerer en voksende befolkningsgruppe som hyller religiøs pluralisme og forskjellighet, og det kan godt være det som blir fremtidens amerikanske fortelling, sier Boston.
