Våren 2024 meldte nestleder i Høyre, Tina Bru, at hun ikke ønsket å ta gjenvalg ved neste Stortingsvalg. Familielivet skulle prioriteres.
– Det er rett og slett krevende for mennesker i etableringsfasen med små barn å kombinere jobb og politikk, og det er et lite tankekors, sa NRKs Tone Sofie Aglen til statskanalen den gang.
Bru er ikke alene om å gi seg. Ingjerd Schou (H), Anja Abusland (Sp), Rigmor Aasrud (Ap), Marit Arnstad (Sp), Anette Trettebergstuen (Ap), Lan Marie Berg (MDG), Ingunn Foss (H), Jenny Klinge (Sp) og Kari Elisabeth Kaski (SV) er blant de profilerte kvinnene som har sagt de gir seg i politikken etter valget neste år.
Lan Marie Berg var tydelig på grunnen til at hun trakk seg. Det handlet ikke om familieliv, slik det gjorde da hennes partikollega Une Bastholm gikk av som leder av MDG i 2022. Berg ønsket rett og slett å drive med noe annet enn politikk, sa hun til DN.
Likevel har årets runde med stortings-nei fått flere til å spørre seg om det er forenelig å sjonglere familieliv og politikk som ung kvinne. I Aftenposten skrev to forskere at de hadde funnet stor forskjell mellom kvinner og menn i sannsynligheten for å bli gjenvalgt etter å ha fått barn. Forskningen hadde sett personer som hadde stått på lister til kommunestyrevalg, og viste at sannsynligheten for å bli valgt falt dobbelt så mye for kvinnelige politikere som fikk barn barn som den gjorde for menn i tilsvarende situasjon.
– Feil bilde
– Mediedekningen og overskrifter kan gi et feil bilde av i hvilke kjønns- og aldersgrupper det er flest som gir seg i rikspolitikken, sier statsviteren Svein Tore Marthinsen. Han har sett på hvor mange som fortsetter i politikkens høyeste divisjon.
Marthinsen følger partienes nominasjonsprosesser tett. Gjennom arbeidet har en landet på en antakelse om hvem som sier ja og nei til en ny periode.
– Man kan få et inntrykk av at mange unge kvinner sier nei, derfor ville jeg sjekke hvor mange det egentlig er, legger han til.
Men da Marthinsen gikk inn i tallene, fant han ikke noe kjønnsmønster blant de som ifølge hans estimater ikke søker gjenvalg.
Hva sier tallene?
Etter siste Stortingsvalg var 76 av 169 representanter kvinner. Det høyeste noensinne, ifølge Stortinget egne nettsider.
Hvor mange av de folkevalgte har tenkt å stille til gjenvalg neste høst? Statsviter Svein Tore Marthinsen Ifølge Marthinsens tall sier 45 av de 169 folkevalgte trolig nei til en ny mulig periode. Av disse er det 21 kvinner og 24 menn.
Av de som trolig sier nei til gjenvalg er det elleve personer under 40 år. Denne gruppen utgjør ifølge Marthinsen en tredjedel av de de folkevalgte.
Av de elleve som antas å gi seg er det seks menn og fem kvinner.
Blant den eldre garde er det trolig 18 personer mellom 40 og 60 år som stiller sin plass til disposisjon. I gruppen over 60 år er det 16 som ikke tar gjenvalg.
---
Marthinsens funn
- 27 prosent av de folkevalgte stiller trolig ikke til gjenvalg.
- 21 kvinner og 24 menn sier de trolig ikke tar gjenvalg.
- Flere personer over 60 enn under 40 sier de trolig dropper gjenvalg. Størst er gruppen mellom 40 og 60 år.
---
En annen gruppe gir seg
Marthinsens tall viser at det er en helt annen gruppe enn unge kvinner som faktisk trer til side.
– Det er flere eldre, i min inndeling folk over seksti, som sier nei. Det knuser mytene om at det er unge som gir seg tenker jeg, her er Carl I. Hagen og Per Olaf Lundteigen eksempler, legger han til.
I årene siden forrige Stortingsvalg har det vært flere skandaler. Både med pendlerboliger, aksjehandel og habilitetsbrudd.
– Har dette en innvirkning på antallet som sier nei?
– Ut ifra de tallene jeg har kommet fram til, der det enda er noen som er usikre så er det antakeligvis færre som sier nei før dette valget enn det var før forrige valg, forteller Marthinsen.
Slutter folk i motgang?
Kan man tenke seg at en politikere i partier som opplever motgang i større grad sier nei til ny nominasjon?
– Jeg ser ikke noe høyere andel «nei til nominasjon» blant partiene som ser ut til å gjøre det dårlig, så jeg opplever ikke at det er taktiske vurderinger bak de som gir seg, sier Marthinsen.
Tallene viser at tolv personer i Arbeiderpartiet trolig ikke søker gjenvalg. Det utgjør en fjerdedel av partiets Stortingsgruppe. Den samme andelen ser man hos konkurrenten Høyre, der gir trolig 9 av de 36 i Stortingsgruppa seg neste høst.
I småpartiene KrF og MDG har to av tre stortingsrepresentanter gitt beskjed om at de ikke vil fortsette. Dermed knuser de Høyre og Arbeiderpartiet i andelen av Stortingsgruppa som gir seg.
