Lørdag ble tolv barn drept i et rakettangrep mot en fotballbane i byen Majdal Shams på Golanhøydene. De drepte barna var drusere, som er en religiøs minoritet i flere land i regionen. Israel mener det er Hizbollah som bærer ansvaret for angrepet.
I etterkant har Israel gjennomført flere angrep inne i Libanon, mot Hizbollah. Spørsmålet er hvordan den videre responsen fra Israel blir.
– Det er første gang man har så stort skadeomfang i Nord-Israel siden oktober i fjor. Nå er spørsmålet hvordan Israels reaksjon kommer til å arte seg, sier Gunnar Gabrielsen, oberstløytnant i Forsvaret og militæranalytiker, og befinner seg for tiden i Libanon.
---
Golanhøydene
- Landområde der grensene mellom Syria, Jordan, Libanon og Israel møtes.
- Vært åsted for en rekke kamphandlinger i ulike konflikter.
- Under den israelsk-arabiske krigen i 1967 okkuperte Israel store deler av området. I 1981 ble store deler av området reelt, men ikke formelt annektert av Israel.
- FN sikkerhetsråd har vedtatt at området tilhører Syria og må leveres tilbake.
Kilde: Store norske leksikon og FNs sikkerhetsråd
---
Etter angrepet har flere pekt på Hizbollah i Libanon. De har ikke tatt på seg ansvaret. Gabrielsen beskriver Libanon som et land som har stått i ulike kriser de siste 60 årene.
– Omfanget av alle krisene gjør at det har ingen innvirkning på dagliglivet til folk flest. Folk har nok med å få hjulene til å gå rundt. Regjeringen i landet gjør ingenting, og folk er overlatt til seg selv. Det er blant annet ingen sosial hjelp til befolkningen, sier oberstløytnanten.
Minoritet i Israel
Barna som ble drept i det påståtte Hizbollah-angrepet var drusere, en arabisk minoritet i flere land i regionen. I Israel bor det rundt 50.000 drusere. Druserne er en folkegruppe som har vært kjent for å være pragmatiske og følge myndighetene der de er, ifølge Gabrielsen.
– Jeg tror ikke det at drusere ble angrepet har noe å si for Israel sin gjengjeldelse. Det kommer en motreaksjon fra Israel uansett, sier Gabrielsen.
– Hizbollah benektet at det var de som stod bak da det ble kjent at det var arabiske barn som ble drept. De skjønte at dette var å gå for langt, sier han.
Den drusiske byen som ble angrepet ligger på Golanhøydene, et område som er okkupert av Israel. Etter terrorangrepet 7. oktober har det blitt evakuert tusenvis av mennesker fra området som ligger nærme Jordan, Syria og Libanon.
Gabrielsen tror svaret fra Israel kommer i løpet av de neste 24 timene.
– Israel har nok gjort unna planarbeidet og er forberedt. Vi kommer nok til å se et tydelig angrep, men også et angrep som ikke resulterer i bieffekter, sier han.
Jeg ser ikke at det kommer til å bli en regional krig, for jeg tror ikke noen andre land kommer til å delta i den krigen
— Gunnar Gabrielsen
Israel har tidligere respondert militært på rakettangrep fra Hizbollah.
– Jeg tror det vil være noe mer i tilsvaret som kommer, det vil være tydeligere og flere mål, grunnet skadeomfanget vi så på Golanhøydene, tror Gabrielsen.
Regional krig?
– Utenriksminister Espen Barth Eide har sagt at dette kan være et vendepunkt i konflikten, og frykter storkrig. Hva tenker du?
– Jeg ser det og leser det, men er ikke sikker på hva det vil si. Dette har vi hørt siden oktober i fjor. Når man snakker om en regional eskalering, må man først og fremst si hvem som kunne blitt med i en sånn krig. Jeg tror ikke det er noen land som ønsker det, sier Gabrielsen og legger til:
– Jeg ser ikke at det kommer til å bli en regional krig, for jeg tror ikke noen andre land kommer til å delta i den krigen.
Han peker på at krig er destabiliserende og landene i regionen har svake regimer. Selv om arabiske land verbalt har kritisert Israel, tror ikke Gabrielsen de har ønske eller kapasitet til å involvere seg videre i konflikten mellom Israel og Hizbollah.
– I vår var første gang Iran angrep Israel direkte, og de var nok litt overmodige og trakk seg fort tilbake.
Etter angrepet kom Israel med et svar der de angrep luftvernet rundt et iransk atomkraftverk.
– Det var et veldig tydelig signal. «Denne gangen angrep vi det som skal beskytte deres atomkraftverk. Neste gang tar vi atomkraftverket». Etter det har jo Iran holdt seg på matta. Så hva de sier, vil ikke dermed si at de kommer til å gjøre noe med det. Iran bjeffer mer enn de biter, så de vil nok neppe delta i en aktiv krig, sier Gabrielsen.
Påvirkning på Gaza
– Kan en krig mellom Hizbollah og Israel påvirke krisen i Gaza?
– Ja, det er en slags symbiose der. Hizbollah sier de vil avlaste Hamas med å binde opp israelske styrker i nord, sier han.
Gabrielsen tror ikke det nødvendigvis det er riktig, fordi Israel har nok styrker i Gaza til å fortsette krigføringen.
– I det øyeblikket det blir en avslutning i Gaza vil Hizbollah tone ned. De vil da miste rasjonale i det de holder på med. Når den ene av disse to gir seg vil det ha en moralsk nedbryting av den andre parten. Hamas og Hizbollah henter næring hos hverandre, sier militæranalytikeren.
Ifølge Gabrielsen har Hizbollah helt andre ressurser enn Hamas.
Det er vanskelig å se for seg at dette vil slutte helt
— Gunnar Gabrielsen
– En åpen konflikt mellom Israel og Hizbollah vil bli voldsom at man da snakker om en reell krig. Hizbollah vil kunne gjøre enormt stor skade på israelske byer, industri og infrastruktur.
Gabrielsen sier at en krig vil være veldig ødeleggende for både Libanon og Israel, og føre til total ødeleggelse og massive flyktningstrømmer.
Håp og fremtid
– Er det noe håp?
– Det er vanskelig å se for seg at dette vil slutte helt. Man kan se for seg at Hizbollah føler de har markert seg nok og avslutter de mest offensive handlingene, men de lytter ikke til noen bortsett fra Syria og Iran. Det som i størst grad vil dempe konflikten mellom Israel og Hizbollah er en slutt på krisen på Gaza, mener Gabrielsen.
