– Vi er villige til å vurdere om vi skal gå bort fra kravet om mastergrad i lærerutdanningen, sier SVs stortingsrepresentant Mona Fagerås til VG.
Hun har vært både lærer og rektor og mener at dette har vært en krise i lang tid. 112 av 204 lærerutdanninger klarer ikke å fylle opp sine plasser.
Etter at Solberg-regjeringen innførte masterkravet, begynte etter hvert søkertallene å falle drastisk. Siden søkertoppen i 2018, er antall søkere nesten halvert.
Likevel møter SVs innspill motstand fra både Høyre, Senterpartiet og Venstre.
– Utdanningene går over fem år. Vi må la utdanningsinstitusjonene jobbe med endringene Stortinget vedtok i juni ved behandling av profesjonsmeldingen, sier stortingsrepresentant og medlem i utdanningskomiteen Marit Strand (Sp) til avisen.
Også tidligere kunnskapsminister Guri Melby (V) er motstander av å fjerne mastergradskravet. Hun mener litt av skylden for de svake søkertallene må legges på skrotingen av spesialistordningen for lærerne.
– Da dagens regjering fjernet den, gjorde de læreryrket mindre attraktivt. De sa de skulle erstatte ordningen, men det har foreløpig ikke skjedd, sier Melby til VG.
Heller ikke i regjeringen diskuteres det å fjerne masterkravet.
– Vi har ingen planer om å fjerne mastergraden. Men vi har ønsket en diskusjon om hvordan den kan tilpasses bedre, forteller forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) til avisen.
