Bol Deng Gar er 21 år. Han var i Afrika med familien i 2011 og husker ikke stort av terrorangrepet. 13 år senere bestemte han seg for å bli med på pilegrimsferden, for å lære.
– Jeg husker ikke særlig mye fra den dagen, vi bodde i Afrika i litt over ett år. Da vi kom tilbake lærte jeg litt om det som skjedde, sier 21-åringen, som var 8 år i 2011.
– Etter turen til Utøya og regjeringskvartalet har jeg lært mye jeg ikke visste fra før av. Jeg visste ikke hvorfor terroristen valgte akkurat den øya og at det var politisk, sier Bol.
Nasjonale sår
Vårt Land møter Bol på en kafé i Oslo. Den høyreiste mannen jobber til daglig som vekter på et av byens mer folksomme og høylytte utesteder.
For litt over en måned siden var han med på organisasjonen Areopagos sin pilegrimsreise til åstedene etter 22-juli terroren.
Reisen er en del av et prosjekt som heter «Nasjonale sår», et samarbeid mellom Areopagos, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), Norges Kristne Råd (NKR) og Den norske kirke (DNK). Areopagos leder samarbeidet.
Dialogprest i Areopagos, Ann Kristin van Zijp Nilsen forteller at de har hentet inspirasjon fra Kirkenes Verdensråd.
– De har gjennomført pilegrimsreiser for «justice and peace», og hatt solidariske besøk til steder og mennesker som har opplevd urett og tragedier, forteller Nilsen.
Kirkenes Verdensråd har på en av sine reiser besøkt samer i Nord-Norge, for å se uretten som har blitt begått mot dem. Nilsen forklarer at Areopagos var innom flere alternativer, men bestemte seg for steder som var rammet av terrorisme.
– Det var mange ulike steder vi kunne valgt, men hva er åpenbare nasjonale sår i Norge? Jo, åsteder for terrorangrep, for eksempel på Utøya og i Regjeringskvartalet. Vi ville begynne der, og siden besøke synagogen, Al-Noor-moskeen og Rosenkrantz’ gate, forteller Nilsen.
Ønsker ikke terrorturisme
– Vi vil arrangere pilegrimsvandringer til steder som er rammet av terror, og dette skjer i nært samarbeid med de som har blitt rammet av terroren. Vi ønsker ikke at dette skal være en terrorturisme der vi kommer og glor på tragedier, sier Nilsen.
Vi vil arrangere pilegrimsvandringer til steder som er rammet av terror
— Ann Kristin van Zijp, dialogprest
Nilsen er tydelig på at et formål med reisene er å uttrykke solidaritet og respekt.
– Jeg sitter igjen med en følelse av takknemlighet overfor de som vil drive folkeopplysning om det de opplevde, de som opplevde det verste massedrapet i fredstid.
Hun er også glad for alle som deltok, et stort mangfold: Buddhister, humanister, muslimer, jøder, hinduer og mormoner – og ikke minst kristne fra mange ulike kirker. Og folk med åpne livssyn
Ulike religioner
Nilsen beskriver personlig sterke opplevelser på Utøya.
– Det er ganske mektig når man i en gruppe på 90 personer går helt stille og ikke snakker sammen rundt på øya.
Under besøket var det forskjellige typer religionspraksis som ble presentert. I gruppen var en rekke religiøse og ikke-religiøse grupper representert. En hindu chantet en hindubønn, en rabbiner leste en jødisk fortelling og en imam resiterte fra Koranen, forteller van Zijp Nilsen. I tillegg talte en humanist, og kristne sang, ba og leste bibelvers, sier Nilsen.
I en tid med sterke religiøse spenninger i verden gjorde dette ekstra inntrykk på dialogpresten:
– Jøder og muslimer var sammen om dette, midt i denne kritiske perioden med Gaza-krigen. Det gjorde inntrykk på meg, forteller Nilsen.
---
Nasjonale sår
- Et samarbeid mellom Areopagos, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), Norges Kristne Råd (NKR) og Den norske kirke (DNK). Ledes av førstnevnte.
- Årlige pilegrimsvandringer til steder som har blitt rammet av terror i Norge.
- Første pilegrimsvandring var til Utøya i mai i år. Neste er til synagogen i Oslo, på samme tid neste år.
---
– Heling og forsoning
Nilsen forklarer at terror rammer steder, men at det er noe som rammes mer.
– Terror rammer først og fremst menneske, det er mennesker som blir drept, skadet og reddet. Og vi er alle deler av samfunnskroppen vår. Så det å bidra til heling av sår på samfunnskroppen, forsoning og ett tettere fellesskap føles svært meningsfullt, forklarer Nilsen.
Bol Deng Gar snakker også om de ulike perspektivene hver religion har med seg.
– Jeg tenker at det er bra med ulike perspektiv på ting, og at man er uenige, men vi har også ting til felles.
Folk i Norge burde gjøre det de selv tror og tenker, uten at det går utover andre mennesker rundt dem
— Bol Deng Gar
Vekteren fortsetter og vil snakke om toleranse for andre religioner og bekjempelse av ekstremisme.
– Folk i Norge burde gjøre det de selv tror og tenker, uten at det går utover andre mennesker rundt dem. Et eksempel på det er homofili. Innen katolsk kirke er det en synd, men den regelen kan ikke gå utover hele samfunnet og man skal tillate folk å gjøre det de ønsker, så mye som mulig. Ett perspektiv skal ikke ta over, og vi trenger dialog for å komme frem til enighet, sånn tror jeg vi kan bekjempe ekstremisme, sier Bol.
Ikke kun dystert
Bol Deng Gar var en av flere katolikker som var med på turen til regjeringskvartalet og Utøya.
– På turen kjente vi på mange sterke følelser. Det var trist og dystert, men vi kjente også på en optimisme og gode følelser.
Han husker godt noe som en annen på pilegrimsreisen sa. Mannen brukte Holocaust som eksempel.
– Han var fra et opprinnelig fra et land med konflikt, tror jeg. Han sa at det var viktig at vi ikke glemmer. Det sa han flere ganger, forteller Bol.
