To dager etter St. Hans viste livssynsstatsråd Kjersti Toppe (Sp) kortene: Regjeringens endringer i trossamfunnsloven betyr høyere krav til antall medlemmer for å få statsstøtte.
I tillegg må livssynssamfunnene fremover dokumentere jobbing for mer likestilling. Det stilles et nytt «aktivitetskrav».
Men Toppes lovgrep har ikke flertall: Ap/Sp-regjeringen trenger partnere i Stortinget. Aller helst vil Toppe ha bred samling over blokkgrensene for å stoppe mulige omkamper etter stortingsvalg.
Vårt Land har sjekket partiers holdninger til medlemstall og kjønnskrav. Vil det butte for Toppe når Stortinget går løs på loven? Svarene fra partiene tyder snarere på «drømmeføre».
Kan partier klare å samle seg? Vårt Land har sjekket
Det handler ikke bare om de nødvendige stemmene. For: Skal det bli den brede samlingen som sentrale aktører i Livssyns-Norge helst ønsket seg ved forrige korsvei, må ikke minst Høyre og regjeringspartiene gå for noe samlet. Vårt Lands samtaler med talsfolk i partiene viser:
- Høyre er nå mildere i kantene.
- SV er også på glid.
- Bare KrF og Frp har en kritisk holdning til det Toppe vil ha vedtatt.
Men KrF har i likhet med Miljøpartiet De Grønne og Rødt ingen representanter i Familie- og kulturkomiteen som i praksis avklarer alle komponentene før stortingsvedtak.
Høyre hadde høye krav – nå er partiet mykere i kantene
– Jeg er ikke veldig uenig i det som Toppe har lagt frem. Jeg fryktet egentlig at regjeringen skulle gå strengere til verks, sier Høyre-talsmann Tage Pettersen.
Da tenker han spesielt på kravet regjeringen egentlig varslet i Hurdalsplattformen: minst 40 prosent representasjon av hvert kjønn.
– Aktivitetskravet som kommer i stedet, virker mer som en slags redegjørelsesplikt. Det ser ut som at Sp har vunnet innad i regjeringen med en ikke fullt så streng ordning, sier Pettersen.
– Men Høyre ønsket i sin tid en grense på 500 medlemmer for å gi trossamfunn statsstøtte?
– Uansett hvor vi lander, kan ikke denne saken drøftes hvert fjerde år. Kan vi nå skape flertall for 100 medlemmer som krav, kan dette være et minnelig nivå fremover. Men unntaksordningen må vi se på. Det bør være minst 100 medlemmer – punktum, sier Høyre-talsmannen.
Det ser ut som at Sp har vunnet innad i regjeringen med en ikke fullt så streng ordning.
— Høyre-talsmann Tage Pettersen
Et rødt parti kan sikre Toppes 100-grense
Regjeringen vil nemlig ha vedtatt et unntak for små trossamfunn: Har trossamfunnet 100 medlemmer på det tidspunktet loven trer i kraft 1. januar 2026, vil det ha rett på tilskudd også om medlemstallet blir lavere. Så lenge det har minst 75 medlemmer.
Men også SV har mildnet. For fire år siden støttet SV det som var KrFs seier: en lav grense på 50 medlemmer.
Nå sier talskvinne Kathy Lie at Toppes 100-grense kan være grei. Det er fordi forslaget også sikrer at støtten ikke tas bort om trossamfunnet senere faller under kravgrensen.
– Det finnes utfordringer her. Men det er viktig at det finnes en fleksibilitet, som regjeringen nå legger opp til, sier Lie.
---
Snur i trossamfunnslov
- Regjeringen la 25. juni frem endringer i trossamfunnsloven, som har virket fra januar 2021.
- Høyere krav til antall medlemmer – og grep for mer likestilling er hovedpunkter. Et eget demokratikrav ble droppet, men rydding i «dobbeltmedlemskap» står for døren.
- Stortinget starter behandlingen utpå høsten. Vedtak ventes sent på året eller nyåret. Fra januar 2026 er det meningen at endringene trer i kraft.
---
SV ikke knallhard i møte med likestillingskrav
Hun påpeker at SV ikke har behandlet saken i stortingsgruppen. Hun er i utgangspunktet også positiv til utformingen av likestillingskravet.
– Men SV har jo tidligere ønsket et tydelig 40 prosents krav til kvinner og menn i trossamfunnenes styrer?
– Selvfølgelig skulle vi håpe at vi fikk til det. Men vi har sett at slike endringer kan ta tid i enkelte kulturer og tros- og livssynssamfunn. Partiet må diskutere dette nærmere, svarer Lie og varsler en grundig intern runde til høsten.
Frp: «Oppfatter det som pynt på papiret»
Med SV og Høyre i bakhånd bærer det mot flertall for å høyne dagens medlemskrav fra 50 til 100. Men Frp vil ikke vise kortene før stortingsgruppen har behandlet saken i høst.
Men Frp vil trolig stemme for sin egen primærpolitikk, varsler talskvinne Silje Hjemdal. Om partiet sekundært kan bidra til et større forlik? Det er det for tidlig å si.
Hjemdal sier hun ser en uheldig utvikling om staten skal dirigere hvem som er verdige mottakere av støtte. Derfor er Frps primærstandpunkt – kutte ut statsstøtte til tros- og livssynssamfunn – en tilnærming som i praksis «overflødiggjør» antallskrav for statsstøtte.
Hun er svært skeptisk til det såkalte aktivitetskravet for å styrke likestillingen i trossamfunn.
– Jeg oppfatter det som pynt på papiret. Intensjonen er sikkert god, men man prøver å late som om man gjør noe. Det blir et symbolsk tiltak som i praksis ikke har noe å si.
KrF: Mister de minste støtte? Da blir det ikke forlik
Også KrF kan komme til å stille seg på utsiden. Kjell Ingolf Ropstad var statsråd for livssynsfeltet i Solberg-regjeringen og la frem den trossamfunnsloven som Ap og Sp nå har ryddet i.
Han var tidlig ute med kritikk av Toppes lovendringer.
– Men kan KrF likevel inngå forlik om 100-grense, dersom det sikrer at ordningen står seg over tid?
– Det står jo i lovforslaget at 180 trossamfunn nå kan miste støtte. Hvis så er tilfellet, er ikke vi villige til å gå med på dette.
Venstre vil tenke nytt om medlemskravet
Venstre var i Solberg-regjeringen med på å sette antallskravet til medlemmer så lavt som 50. Men foran denne runden er en høyere grense «fornuftig», mener talsmann Grunde Almeland.
Det vil Venstre «ta en runde på». Det samme gjelder Toppes aktivitetskrav for likestilling.
– Vi er skeptiske til utgangspunktet: Inngripen i det at trossamfunn kan styre seg selv. Å ha noen form for krav til arbeid for likestilling, er vi nok positive til, sier Almeland.
Venstre ønsket i fjorårets alternative budsjett å kutte i statsstøtten til Den norske kirke og livssynssamfunnene. Men å bruke Toppes ferske lovendringer som avspark for en større runde om kutt i trosstøtte, er han skeptisk til.
– Det krever et grundigere forarbeid, sier han.
Plan fra Høyre: Ta avspark om hele trosfinansieringen
Men nettopp her ønsker Høyre og Tage Pettersen et avspark. Til Vårt Land i februar varslet han at en revisjon av trosstøtten kan komme om Høyre får regjeringsmakt.
– Det vil være unaturlig om vi ikke bruker stortingsbehandlingen til å sette finansieringssystemet under lupen. Det kan enten tas opp gjennom merknader i en innstilling eller gjennom et anmodningsvedtak til regjeringen, sier Pettersen.
Han viser til at også statsminister Jonas Gahr Støre i Vårt Land i juni ikke ville frede støttesystemet. I intervjuet påpekte imidlertid Støre at slikt eventuelt måtte skje med «en god og inkluderende dialog».
