Nyheter

Fransk venstrekoalisjon sliter med Jean-Luc Mélenchon

FRANKRIKE: Egoet til ytre-venstreleder Jean-Luc Mélenchon kan stikke kjepper i hjulene for ny regjering.

  • Enormt ego.
  • Uforsonlig.
  • Ubegrenset tro på egne evner.

– Du finner knapt noen i fransk politikk med høyere tanker om seg selv.

Kjerstin Aukrust er nådeløs i sin beskrivelse av Jean-Luc Mélenchon. Han har vært en kjent, markant, politisk skikkelse i Frankrike i tiår.

Han leder det største partiet i venstrealliansen Ny folkefront (NFP).

Denne alliansen fikk flest stemmer i valget på ny nasjonalforsamling i Frankrike. De får riktignok ikke flertall (se faktaboks).

Valget – andre valgomgang var søndag – ble en stor skuffelse for Marine le Pens Rassemblement national (Nasjonal samling, tidligere Front National).

Kjerstin Aukrust

«Han dytter fra velgere fra seg»

I 2016 stiftet Mélenchon bevegelsen La France insoumise (Det ukuelige Frankrike), som kan plasseres på ytre venstre fløy i det franske, politiske landskapet. Bevegelsen har miljøvern, rettferdig fordeling og antirasisme som sine viktigste saker.

Partiet er som Rødt i Norge.

Aukrust er en av Norges fremste Frankrike-kjennere. Hun er førsteamanuensis i fransk litteratur og områdekunnskap ved Universitetet i Oslo. Hun står også bak podkasten «Frankrike forklart» sammen med Franck Orban.

Du finner knapt noen i fransk politikk med høyere tanker om seg selv

—  Kjerstin Aukrust om Jean-Luc Mélenchon

Hun sier til Vårt Land at Mélenchon skal ikke ha æren for at venstrekoalisjonen fikk flest stemmer i det franske valget. Selv om han har vært – og er – viktig på venstresida, har han blitt en stadig mer splittende person.

– Mélenchon har den samme statusen som Marine le Pen på ytre høyre har: Han dytter velgere fra seg, sier Aukrust.

---

Jean-Luc Mélenchon

  • Født i Tanger i Marokko 19. august 1951.
  • Har hatt flere statsrådsposter da han var i Sosialistpartiet (PS), som han meldte seg ut av i 2008.
  • Utdanningsminister fra 2000–2002.
  • Valgt til EU-parlamentet i 2009, gjenvalgt i 2014.
  • Har stilt til presidentvalg tre ganger – i 2012, 2017 og 2022. I 2022 kom han på tredje plass i første valgomgang, 1,2 prosentpoeng bak ytre høyres Marine Le Pen.
  • Grunnla i 2016 ytre venstrepartiet La France Insoumise (Ukuelige Frankrike, LFI) og ledet partiets parlamentsgruppe til 2021. Kilde: NTB

---

Blir anklaget for antisemittisme

Jean-Luc Mélenchon blir regnet som uforsonlig og har hatt kontroversielle utsagn som er tolket som antisemittiske.

Siden Gaza-krigen startet har de aller fleste kontroversene rundt ham knyttet seg til dette, påpeker Aukrust. Hun mener at han noen ganger er blitt tolket i verste mening, men samtidig: Han vet hva han sier og han vet hva han gjør.

– Mélenchon har ikke tatt tydelig nok avstand når folk i hans egne rekker har kommet med uttalelser som har vært åpenbart antisemittiske, sier Aukrust.

I november nektet han å delta i en støttemarsj for Frankrikes jøder, fordi han mente det ville være et forsvar av Israels krigføring. Han vil ikke karakterisere Hamas som terrororganisasjon, og kritiseres for å ikke ta antisemittiske strømninger i Frankrike alvorlig.

– Mélenchon bør skamme seg, for han nører et antisemittisk bål, uttalte justisminister Éric Dupond-Moretti tidligere i sommer.

Den franske storavisa Le Monde skrev tidligere i år:

– Mélenchon velger å være tvetydig. De siste ti årene har partilederen kommet med flere utsagn som viderefører antisemittiske stereotypier.

Far left leader Jean-Luc Melenchon exits the voting booth before voting, in Paris, Sunday, June 30, 2024. (AP Photo/Thomas Padilla)

---

Foreløpig resultat i Frankrike

Ingen av partigruppene ligger an til å få flertall i nasjonalforsamlingen, som har 577 plasser.

Prognosene er basert på faktisk stemmetelling i enkelte valgkretser.

  • Venstreorienterte Ny folkefront (NFP): 172–215 mandater.
  • Emmanuel Macrons sentrumsallianse Ensemble: 150–180 mandater.
  • Ytre høyrepartiet Nasjonal samling (RN) og deres allierte: 115–155 mandater. Kilde: NTB

---

Urokkelig tro på egen fortreffelighet

Kjerstin Aukrust mener kritikken preller av Jean-Luc Mélenchon. Han kjører en stadig mer autoritær linje, hvor de som våger å kritisere ham, blir straffet for det. Flere framstående politikere har gått ut av partiet. Aukrust kaller det en hjerneflukt, og at det er de mest sympatiske, pragmatiske og fornuftige som blir borte.

– Han ser ikke at han støter fra seg mer enn samler. Mélenchon har et enormt ego, og tro på egen fortreffelighet og retoriske talegaver, sier Aukrust, og legger til:

– Men man skal ikke underslå den svært viktige rollen han har hatt i fransk politikk i mange år. Siden valget i 2017 har han og partiet vært enerådende på venstresiden. To ganger har han vært så nær å komme til andre omgang i presidentvalg. Det gir ham status, rett og slett. Det kan ingen ta fra ham. Han er også svært delaktig i alliansen som har eksistert siden 2022.

Mangler forsonende profil

Kjerstin Aukrust skjønner godt at mange reagerer på Mélenchons arroganse:

– Han må roe ned reka, sier hun.

– De andre i alliansen har vært tydelige på at Mélenchon må ha en tilbaketrukket rolle. Han bør ikke være statsministerkandidat, nettopp fordi har er en så lite forsonende profil. Det de trenger nå er en mer kompromissvillig og spiselig kandidat.

Det er helt uklart hva som skjer i fransk politikk nå. Ingen av blokkene er i nærheten av absolutt flertall.

– Det sier seg selv at noen må strekke ut en hånd, og at noen må ta den hånda, sier hun. Et av spørsmålene er om venstrealliansen vil holde, eller om noen vil bryte ut og finne en bredere koalisjon med sentrumspartier. Det som er sikkert, er at Jean-Luc Mélenchon ikke kommer til å bøye av eller være pragmatisk, sier Aukrust.

---

Ny folkefront

  • Nouveau Front populaire, NFP
  • Venstreallianse der det tidligere regjeringspartiet Sosialistpartiet (PS) har slått seg sammen med det nå større og venstreradikale partiet Ukuelige Frankrike (LFI). I alliansen inngår også blant andre De grønne (EELV) og Kommunistpartiet (PCF).
  • De vil blant annet øke minstelønn, skrote Macrons pensjonsreform og arbeide mot en «rett til å gå av» ved 60 år, sette pristak på basisvarer som drivstoff og mat. øke minstelønnen til 1600 euro i måneden netto.

---



Une Bratberg

Une Bratberg

Une Bratberg er utenriksjournalist og kommentator i Vårt Land.

Mer fra: Nyheter