Utredningsarbeidet ble omfattende – og temaet er omstridt innad i regjeringen. Det sto heller ikke noe som helst om et tredje kjønn i regjeringens program, Hurdalsplattformen.
Nå sender kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) utsiktene til et tredje juridisk kjønn langt ut i fremtiden.
Departementets syn bekreftes i en pressemelding lagt ut under Pride, der nyheten var at det vil komme en ny «nasjonal veileder for kjønnsmangfold». Begrunnelsen for å vente er av teknisk art: et tredje juridisk kjønn krever at folkeregisteret endres i 2032.
– Det vil derfor ikke være mulig å innføre en tredje juridisk kjønnskategori før nytt system for registrering av juridisk kjønn er på plass, heter det i Jafferys pressemelding.
Og den endringen er altså åtte år unna – like lang tid som to stortingsperioder.
Trettebergstuen gikk «umiddelbart i gang»
Forventninger var ganske annerledes etter at Aps Anette Trettebergstuen ble kultur- og likestillingsminister i oktober 2021.
– Vi går umiddelbart i gang med å utrede spørsmålet om en tredje kjønnskategori, sa hun til avisen Blikk i november samme år.
Statsetaten Bufdir fikk oppdraget med å utrede, og hentet tung juridisk hjelp fra Advokatfirmaet Lund & Co DA.
I oppdraget skulle man belyse tre alternativer:
- «X i passet» – der man får reservert seg mot å være mann eller kvinne.
- Innføring av en tredje kjønnskategori i hele lovverket – en flerkjønnsmodell.
- Eller fjerne eller redusere viktigheten av kjønn i lovverket.
På bordet kom det hele fem modeller for et tredje kjønn
I Bufdirs endelige utredning ble hele fem modeller for et tredje kjønn skissert. Rapporten fikk eks-statsråd Trettebergstuen overlevert dagen før hun måtte gå av i fjor.
Å fjerne all betydning av kjønn i norsk lovverk var et av alternativene. To andre gikk på folkeregistrering av et tredje kjønn – den ene modellen ga også lovmessige rettigheter.
Men alt ligger altså langt unna i tid.
Først i 2032? Slik forklarer departementet hvorfor
I pressemeldingen forklarer Kultur- og likestillingsministeren hvorfor:
- Etter 2032 vil funksjonen for kjønn «skrus av» i personnummeret.
- Dette gjelder alle innbyggere, og henger sammen med at det går tomt for personnumre.
- Hvis det opprettes en tredje juridisk kjønnskategori, må datasystemene også kunne «lese» opplysningen om den tredje kategorien.
- Derfor vil det ikke være mulig å innføre en tredje juridisk kjønnskategori før nytt system for registrering er på plass.
Også i utredningen fra Bufdir var utfordringen med folkeregisteret belyst. Men nå er det altså departementets eget budskap.
Veilederen som skal komme neste år vil være viktig, siden den vil gi nasjonale føringer.
— Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery
Fra Jaffery kommer det ingen løfter om stortingsrunde
I vinter snakket Vårt Land med kultur- og likestillingsministeren om hvordan fremdriften var i arbeidet for et tredje kjønn. Hun forsikret at Trettebergstuens arbeid ikke var parkert.
– Vi skal uansett komme tilbake til Stortinget i 2025, sa Jaffery i februar.
Når Vårt Land nå i juli spør henne om Stortinget får en sak til behandling før regjeringsperioden er omme, skriver hun:
– Det er ennå ikke avklart.
Jaffery: «Dette blir altså en tidkrevende prosess»
Jaffery poengterer at innføring av et tredje juridisk kjønn vil være «komplisert og krevende».
– Samtidig sier ikke Hurdalsplattformen at vi skal innføre et tredje juridisk kjønn, og regjeringen har ennå ikke fattet noen beslutning om det. Ut fra utredningen vet vi at et tredje juridisk kjønn ikke kan være på plass før 2032. Dette blir altså en tidkrevende prosess, uttaler hun.
Hun gjentar det hun tidligere har sagt: At hun selv er positiv til å innføre et tredje juridisk kjønn.
Og fremover vil hun være opptatt av å bedre levekår for ikke-binære: personer som opplever at de ikke hører hjemme i kategoriene mann og kvinne.
Født før 2032? Ikke mulig å få registrert seg som tredje kjønn
– Kan det i perioden frem til 2032 være aktuelt med andre steg på veien – som ikke er full innføring av et juridisk kjønn?
– Siden en mulig gjennomføring av tredje kjønn ligger flere år frem i tid, har vi satt i gang arbeidet med den nasjonale veilederen for å bedre situasjonen til ikke-binære nå, opplyser Jaffery.
I Bufdirs store utredning var full innføring av et tredje kjønn ansett som det mest virkningsfulle. Men Jaffery trekker også frem andre muligheter. Som å kunne reservere seg mot å oppgi kjønn i offentlige identifikasjonspapirer.
– Det vil ikke innebære å innføre en tredje juridisk kjønnskategori, men gir en form for anerkjennelse av at ikke alle hører hjemme i kategoriene «mann» eller «kvinne». Men for alle født før 2032, vil våre personnummer fortsatt kunne vise hvilket juridisk kjønn vi er registrert med.
---
Fremstøt for tredje kjønn
- Begrepet det tredje kjønn benyttes om mennesker som ikke anses eller anser seg for å være mann eller kvinne.
- Før Støre-regjeringen tok fatt, har Stortinget over år behandlet flere representantforslag om en tredje kjønnskategori i Norge. Alle er blitt nedstemt.
- Venstre, SV, Rødt og Miljøpartiet De Grønne gikk i 2021 til valg på en tredje kjønnskategori. For Ap er det å vurdere en tredje kjønnskategori gjeldende politikk.
---
Stridssak i regjeringen – sitter langt inne i Sp
Både på regjeringshold og sentralt i Sp sitter det langt inne å la Ap få gjennomslag for et tredje kjønn, skrev Vårt Land i fjor vår. Partiets program sier null og niks om et tredje kjønn.
Regjeringens sjef, Jonas Gahr Støre, har imidlertid vært klar på at det er riktig av regjeringen å ta tak i tematikken:
– Det er i tråd med vårt verdigrunnlag. Vi vil få det grundig belyst, slik at vi kan ta en god beslutning, sa han til Vårt Land i fjor.
I mellomtiden kommer en nasjonal veileder
Selv om stridsfulle stortingsrunder om tredje kjønn kan utebli før valget, kommer det altså en nasjonal veileder om kjønnsmangfold. Igjen har Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) fått oppdraget.
– Veilederen som skal komme neste år vil være viktig, siden den vil gi nasjonale føringer, poengterer statsråden.
Veilederen skal gi anbefalinger og råd. Målet er å sikre likebehandling i offentlige tjenester.
– Den skal forebygge mot diskriminering og bidra til økt bevissthet om kjønnsmangfold, en holdningsendring i samfunnet generelt, og potensielt en mer vellykket implementering av en tredje juridisk kjønnskategori, forklarer Jaffery.
