– Dagens regjering svikter de mest sårbare, er budskapet fra Solberg.
Partiet ser en hovedårsak til at rusklinikker må gi opp og plasser legger ned:
Støre-regjeringen avviklet ordningen med fritt valg av behandling – og vil på rusfeltet satse mer på dagbehandling for misbrukere i offentlig regi.
Spørsmålet om privates plass i helsevesenet har gitt flere feider av i stortingssalen. Blå politikere har konfrontert Aps helseministre med eksempler på rusbehandling som blir borte – og at brukere fortviler.
Men hva er egentlig fasiten? Hvor mange rusbehandlingstilbud finnes ikke lenger? Og hvor mange pasienter er rammet etter at fritt behandlingsvalg ble avviklet?
Så mange har gått dukken – her er Solbergs tall
Da Solberg holdt sin halvårlige oppsummering forrige uke, gikk hun til krasse angrep på regjeringen og var væpnet med egne tall.
Høyre har gjort sine undersøkelser – og summert hva som er nedlagt eller avviklet av private tilbud og på dette feltet av norsk rusbehandling:
- Det ble 31 færre døgnplasser i rusomsorgen fra 2022 til 2023.
- Samtidig har 290 rusplasser forsvunnet etter avviklingen av fritt behandlingsvalg.
- Syv rusinstitusjoner har lagt ned sitt helsetilbud til ruspasienter.
I tillegg er det tre institusjoner som etter omleggingen bare tilbyr behandlingsopphold til ruspasienter som kan betale selv.
– Det gir en todeling av helsetjenesten for ruspasienter og deres familier, sa Solberg til pressen i forrige uke.
En klinikk stengte dørene etter 33 år
Partiet deler listen over Helfo-godkjente leverandører som er avviklet eller nedlagt med Vårt Land. Institusjonene har drevet tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) innenfor rus – og før omleggingen fikk de offentlige midler som fulgte pasienten.
Blant de syv er Vangseters døgntilbud for alkohol og medikamentavhengighet og Valdresklinikken, som stengte dørene etter 33 år.
Dette betyr at mennesker som var på rett vei i fjor, er tilbake på gaten i dag.
— Erna Solberg, leder Høyre
I tillegg har tre institusjoner måtte legge om slik at pasienter må få finansiert behandlingen selv. Blant dem er eksempelvis Mestringshusene avdeling på Bolkesjø. Ifølge VG koster seks ukers behandling der 150.000 kroner.
– I fjor behandlet vi de svakeste rusmisbrukere, som fikk penger til behandling av det offentlige. Nå behandler vi de rikeste eller barna og barnebarna til rike som har råd til det, uttalte daglig leder Eivind H. Kjerstad i Mestringshusenes senter på Bolkesjø til VG i februar.
---
Politisk stridssak
- Solberg-regjeringen innførte en ordning med fritt behandlingsvalg i 2015.
- Ordningen medførte at pasienter henvist til behandling kunne velge mellom private og offentlige tilbud.
- Støre-regjeringen avviklet ordningen med et lovforslag i 2022, men fastholdt at det fortsatt ville være rom for å velge behandlingssted.
- Høyres tall om behandlingsplasser og institusjoner som blir borte bygger på svar gjennom skriftlige spørsmål til regjeringen og Helfo.
---
Dagens regjering har valgt en annen kurs
Regjeringen har imidlertid satt kurs: Mer kan gjøres i offentlig regi og poliklinisk dagtilbud. Ønsket har vært å øke tilbudene på sykehusene og gjøre rusbehandling mer tilgjengelig.
– Da fratar man folk muligheten til å velge, og du gir dem mindre mulighet til å flytte vekk fra miljøet og få den roen og muligheten de trenger, sier Solberg i samtale med Vårt Land om tematikken.
Og hva som virker best – kort poliklinisk behandling – eller de mer langvarige tilbudene som fritt behandlingsvalg ga rom for, er det ifølge Solberg «nesten ikke forsket på en gang».
Solbergs regjeringstrio med fremstøt. Ble nedstemt
Partiets egen talljakt viser altså at behandlingsplassene blir færre:
– De legger nå ned en haug med tilbud, som er gode tilbud, sier Høyre-lederen.
Overfor pressen i forrige uke spissformulerte Solberg det slik:
– Dette betyr at mennesker som var på rett vei i fjor, er tilbake på gaten i dag.
Høyre var i vår ikke alene om å gå tungt ut mot avviklingen av fritt behandlingsvalg og konsekvensene for russkadde. Også KrF og Venstre stilte seg i vår bak et representantforslag om å «sikre valgfrihet og kvalitet i rusbehandlingen».
Forslaget fra de tre tidligere regjeringspartiene ble stemt ned av stortingsflertallet.
Hardt ut: «Sulteforer» noen man trenger hjelp fra
For Høyre-lederen er bortfallet fritt behandlingsvalg og konsekvensene for rusbehandling en del av et større bilde: Hun mener regjeringen i snart tre år har svekket samarbeidet med private i helsetjenesten.
Selv om helseminister Vestre i vår åpnet opp for mer bruk av private aktører i helsevesenet, mener Solberg det fortsatt er «systemet» som er selve utgangspunktet for Aps og Vestres helsepolitikk.
– Private aktører kan brukes når det passer dem. Men man kan ikke sultefore private i flere år – og så forvente at de står klare når Vestre får dugnadsånden over seg, sa Solberg da hun oppsummerte.
Helseministeren kjøper ikke Høyres versjon
Men helse- og omsorgsministeren slår tilbake. Jan Christian Vestre mener Solbergs kritikk ikke gir noe riktig bilde av faktiske forhold:
– Flere har totalt sett fått hjelp de siste årene og vi har nå rekordlave ventetider, skriver han til Vårt Land.
Vestre påpeker at de fleste pasientene innenfor såkalt tverrfaglig spesialisert rusbehandling mottar polikliniske og ambulante tjenester – og ikke døgnbehandling.
– Dette er også i tråd med den faglige utviklingen på feltet. Hvis vi opplever en økning i behovet på døgnplasser vil vi kunne øke kapasiteten her, uttaler han.
Flere har totalt sett fått hjelp de siste årene og vi har nå rekordlave ventetider.
— Jan Christian Vestre, helse- og omsorgsminister
Behov skal styre – ikke Høyre og private aktørers ønsker
Helseministeren fastslår at de som sliter med rus skal få den hjelpen de trenger.
– Pasientenes behov for helsetjenester skal styre utformingen av tilbudene, ikke Høyre og private aktørers ønsker om fri etableringsrett på fellesskapets regning, er budskapet fra statsråden.
Regjeringens krav til alle sykehus er at de skal ha basistjenester med akutt- og avrusingstilbud, poliklinikk og tilbud om døgnbehandling.
– Det som teller for mennesker med rusmiddelproblemer, er at vi jobber med helhetlige tilbud der pasienten er i sentrum, og der man ikke blir en kasteball mellom kommunene, sykehusene og private institusjoner, fremholder Vestre.
