Det klirrer i glass og bestikk på suppekjøkkenet i Georgias hovedstad, Tbilisi. En håndfull pensjonister står på rekke for å få servert varm suppe og ferskt brød fra to smilende damer med kokkeluer.
Suppekjøkkenet, som er drevet av Caritas Georgia, bidrar med daglige, varme måltider til 250 mennesker i alle aldre – fra barn til pensjonister, forklarer Mariam Buhagiar – leder av Caritas’ program for sosialomsorg og migrasjon.
Suppekjøkken er bare én av mange tjenester Caritas tilbyr i Georgia. Hun lister opp barnehjem, eldreomsorg, helsetjenester, hjemmehjelp, ofre for vold i hjemmet, reintegrering i samfunnet for tidligere flyktninger, og mer.
Samlet yter Caritas Georgia bistand til rundt 12.000 mennesker over hele landet. Det gjelder de mest sårbare i samfunnet, legger hun til.
– Fattigdom er et stort problem i Georgia, og det er store kontraster på velstand. Vi har noen veldig rike, mange fattige, og lite folk i middelklassen. Pensjonen er også veldig lav, og utgjør kun omtrent 100 euro i måneden.
Det er også mangel på annen stønad til trengende i samfunnet, sier Mariam.
– Caritas går kun inn der det virkelig trengs, og vi jobber alltid til grensen av hva vi makter og har kapasitet til – hvert eneste menneske betyr mye.
Utenfor budsjettet
Klokken bikker to, og pensjonistene er ferdig med sin servering. Klientellet byttes ut med flere titalls barn som strømmer inn med latter og rop.
40 av de 250 trengende som daglig er avhengig av mat fra suppekjøkkenet, er barn, forteller Mariam.
– Selv disse 40 er egentlig utenfor budsjettet vårt, men vi strekker oss likevel.
Men nå frykter Mariam for fremtiden til bistandsprogrammene hun leder. Georgias nylig vedtatte «agent-lov» krever at ikke-statlige organisasjoner og medier som mottar mer enn 20 prosent støtte fra utlandet, må registrere seg som «utenlandsk agent». Caritas Georgia faller innenfor denne kategorien.
Over halvparten fra utlandet
Daglig leder for Caritas Georgia, Anahit Mkhoyan, bekrefter at organisasjonen får brorparten av finansieringen fra utlandet.
– Vi får mellom 40 og 50 prosent av budsjettet fra myndighetene, og resten kommer fra utenlandske donorer.
Hun mener loven gir et ufortjent stempel til den katolske organisasjonen.
– Dette er snakk om utenlandsk bistand – ikke utenlandsk innflytelse. Loven snakker om sporbarhet og gjennomsiktighet, men dette er jo der allerede. Vi publiserer en årlig rapport på hjemmesidene som viser hvor penger kommer fra, og hva de brukes til. Vi bruker godkjente, elektroniske system for regnskap og deklarering av skatt.
Hun tror organisasjoner som Caritas ikke egentlig er målet til loven.
– Men vi har et ordtak: Når det er brann, brenner det våte sammen med det tørre. Fokuset er andre organisasjoner, men siden vi også får utenlands hjelp, må vi også bære stigmaet. Pengene vi mottar fra utlandet er brukt på georgiske folk i nød.
Å bli satt i bås med «utenlandsk påvirkning» er en fornærmelse mot Caritas Georgia, sier hun tydelig.
Hvis vi stopper driften, betyr det at vi etterlater folk – lidende folk. De vil alltid være vår første prioritet.
— Daglig leder for Caritas Georgia, Anahit Mkhoyan
Må registrere seg
I skrivende stund har loven enda ikke hatt noen praktiske betydninger for organisasjonen, men når den trer i kraft i august, blir Caritas nødt til å registrere seg som utenlandsk agent.
– Hvis vi ikke registrerer oss, kan vi rett og slett ikke fortsette tjenestene våre. Bøtene ville blitt enorme. Hvis vi stopper driften, betyr det at vi etterlater folk – lidende folk. De vil alltid være vår første prioritet.
Selv om de planlegger å registrere seg, frykter Anahit at loven vil skape flere ringvirkninger som vil påvirke muligheten de har til å drifte. En mulig konsekvens er at sanksjoner mot Georgia vil påvirke finansieringen Caritas får fra donorer i utlandet.
– I tillegg kommer det ekstra administrative byrder, stigmatiseringen av å være stemplet som agent, påvirkning av partnerskap, og vansker med å navigere det juridiske og byråkratiske med loven.
Dersom Caritas Georgia må kun belage seg på støtte fra myndighetene, vil prosjektene falle i grus, mener hun.
– Vi gir ikke hjelp med mindre hjelpen er bra. Uten ekstra donasjoner må vi stanse, ellers må myndighetene betale 60 prosent mer enn nå. Pengene vi får fra dem nå kan ikke engang brødfø barna.
Uforståelig lov
Selv om Anahit er tydelig på de negative påvirkningene Caritas vil og kan få når loven trer i kraft, forstår hun at Georgia må tenke på sikkerhet.
– Myndighetene må selvfølgelig være obs på påvirkningen fra andre land, men det er andre måter å gjøre dette – riktige måter. Vi tror ikke dette er tilfellet med denne loven. Det er et annet mål bak denne, men hva dette er, forstår vi ikke enda.
Den daglige lederen håper valget i oktober kan redde de fra å måtte registrere seg.
– Det er mye motstand i landet, og vi håper jo at loven ikke blir akseptert, eller at noen av artiklene i loven blir endret. At en slik lov finnes, er i seg selv ikke et problem – det er innholdet i loven, og hvordan den blir håndhevet.
– Forhåpentligvis vil noe endre seg, for nå venter vi bare på skjebnen vår.
